Min fødselshistorie.. lang

[FrøkenLykkelig og 2 søte små]

Søndag 11. februar begynte mamma å få vondt i ryggen. Hun va helt sikker på at det bare va bekkenet som lagde litt ekstra problemer den dagen, men ettersom dagen gikk ble det verre og verre, det begynte også å ta tak i magen, mamma begynte å ta tia på disse takene og tia mellom. Det va ikke noe regelmessig, så hun slappet av. (men jeg visste bedre) Utpå kvelden fikk hun veldig vondt, Kine kom å henta henne hos bestemor og de dro for å leie en film. Mamma ville jo ikke at det skulle gi seg heller, hun ville jo ha meg ut Da vi kom hjem kom det litt blod ut og mamma va sikker på at nå.. NÅ er det virkelig på gang. Så helt plutselig ga det seg, gjorde ikke vondt noen steder, gjett om mamma ble skuffa da, hun ble faktisk så sinna at hun ikke gadd å se filmen, men gikk å la seg! (men.. jeg visste bedre) Hun fikk ikke sove noe særlig, og våkna i fem tiden med vondter igjen, men hun turde ikke tro på det, for hun ville ikke bli skuffa igjen! Så skulle mamma på do i 12 tia den 12 februar, da va det plutselig veldig vått i trusa og det rant, som om hun tissa på seg, det va jeg som hadde stukket hull på vannhinna nemlig!! Hun ringte til føden, som ba henne komme inn på sjekk, på bilturen dit sparka jeg og kava, glemte helt at det va veldig vondt for mamma! Vel fremme konstanterte de at det va vannet som hadde gått, og siden hun også hadde hatt rier i over et døgn ville de legge henne inn på sykehuset. Mamma fikk helt panikk, jeg merka det.. for blodet kom veldig fort og pulsen dunka hardt! Mamma fant opp en løgn om at hun måtte hjem å pakke tingene, for hun va ikke helt klar for å bli lagt inn! Så hun fikk fiksa det slik at hun måtte være tilbake på sykehuset halv fire, kl va da ca halv to. Hun og Kine kjørte en tur, va hjemme hos mamma å fikk kjørt Tito til bestemor. Riene til mamma tok seg opp hele veien, men det va fortsatt ikke noe særlig regelmessighet over dem. Så dro hun inn på sykehuset, fikk tildelt en fødestue, men ingen jordmor kom før halvannen time etter. Da satte de et antibiotika drypp på mamma, for å beskytte meg siden vannet va gått. Mamma hadde fryktelig vondt, men hun visste ikke at det bare skulle bli mye verre før det ble bedre! Kine va med hele tiden og bestemor kom i seks tia, da va takene så vonde at mamma ikke helt visste hvor hun skulle gjøre av seg, hun tok en dusj, men det va lite hjelp i den. Så begynte hun å be om smertestillende, hun va så sliten, hadde tross alt ikke sovet siden natt til søndag. (Jeg tok det bare helt med ro foreløpig, va ikke min tur til å jobbe enda) Nå va klokka blitt ti ca, og de sjekka åpning, va bare to cm, de mente dette ville ta lang tid, at jeg ikke kom ut før utpå dagen etter. Mamma fikk bare mer og mer vondt, og klokka elleve fikk hun noe å sove på sammen med neste antibiotikadrypp. Jm overvåka hele tiden mine hjerteslag, for å se at alt va bra med meg der inne Nå begynner mamma å bli litt rar i hukommelsen, klarer ikke helt huske klokkeslett og sånn.. så nå blir det nok rask prosess her. Etter den lille hvilestunden kom jm med lystgassen, da va klokka ca ett på natta, mamma fikk roa seg litt da, for bestemor va så flink å pusta sammen med henne. Riene hagla inn nå, va ikke et minutts mellomrom engang, men det va fordi det hadde dannet seg en liten vannboble under hodet mitt, så jeg kom ikke nedover, jeg bare pressa og pressa, så mamma hadde annenhver rie og presstokt fra meg. De sjekket åpningen igjen rundt halv fire, da va det 5 cm åpning, mamma lå da bare å prata vas pga lystgassen, jeg tror strawberry dequri ble nevnt et par ganger. Rundt fire kom det ei å satte epidural på mamma, men hun syntes ikke den hjalp noe særlig. Herfra gikk alt ganske fort, de stakk hull på denne nye vannboblen, og jeg kom meg endelig lenger ned, kl kvart på seks va det full åpning hos mamma, men hun hadde ligget å pressa siden halv seks. Så når klokka ble ti på seks sa jm Janne at mamma kunne begynne å presse for alvor, det va etter det hadde vært litt kaos der, for va ingen som trodde jeg sku komme før utpå ettermiddagen. Mamma pressa, hun va kjempe flink, hun fikk til fire-fem press på hver pressrie. Bestemor og Kine satt på hver sin side av mamma. Bestemor hjalp til med å presse mamma framover. Og mamma som hadde lovet seg selv at hun ikke skulle hyle,ja la oss bare si at hun brøt det løftet! Så ti over seks, etter 20 min med pressing kom jeg ut.. Det va masse lys og ganske kaldt. Mamma glemte at det hadde gjort vondt og lå bare å stirra på meg. Jeg fikk ligge på brystet til mamma i nesten to timer før de veide og målte meg.

 

Det va ingen flott opplevelse for hverken meg eller mamma, men vi er ganske så glade for å være ferdige og at vi har hverandre idag!

[apollo71 - har fått gutt]

Velkommen til verden LilleGutt. Og gratulerer til mamma Lisa

[Har fire go`inger]

Gratulerer så mye med gutten