Helse norge.....gir opp jeg...

[Anonym bruker]

Hei!!! Ok var en tue på føden i går med rier så det holdt mål.....1min og 3min mellom dem og fikk beskjed om at det var 2cm åpning....javel.....men nei ingen fødsel på gan det er for uregemessige rier...hmmmm hva er dette da? er det ikke noe dere kan gjøre nå er det 3bom turen vi har? Nei du får bare dra hjem og slappe av og du har jo ikke termin før om ei uke...kyss katta,hadde de gitt meg drypp da så forstår jo en vanelig mann i gata at det ville startet ordentlig.....Men hvorfor i alledager henger de seg så forbanna mye opp i termin da når situasjonen er som den er??? Vært inne 3 ganger og hatt maserier og kynnere i 14dager,klarer ikke sove om natta og ikke ta vare på sønn vår på 19mnd.Godt jeg har mye hjelp i familien og sambo men dette byner å bli ordentlig slitsomt. SUKK måtte bare få ut litt frusterasjon.....

[candymams]

Skjønner veldig godt at du er fustret!!

Skjønner ikke hvorfor de ikke la deg inn nå du var der nå sist, er det mulig...

Jeg er i uke 35 og lagt inn på barsel pga. smerter og søvnproblemer. Jeg har fått beskjed om at jeg blir her til jeg føder og at fødselen blir satt i gang uke 37/38 om den ikke er kommet i gang til da.

 

Virker helt idiotisk at de ikke legger deg inn synes jeg, huff lykke til!!

Håper du føder snart.

[godiva med 3 gull]

Det kommer vel av at du ant føder av deg selv i løpet av kort tid. De vil jo helst slippe å gjøre noe om det ikke ser ut til å være nødvendig.

Ikke alle som svarer like godt på igangsetting.. Heller ikke alle som har en veldig positiv opplevelse av sin fødsel etterpå..

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt, jeg ble sendt hjem forrige uke med 3 cm åpning - har sittet hele uka med smårier... KAN DE IKKE BARE SETTE MEG IGANG !!!

[Anonym bruker]

nei det er jo sant men de satte meg i gang sist og dat hadde jeg kjempe bra effekt av så....men men lykke til!!!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg vil ikke være nesevis eller ekkel men vil bare fortelle om hvordan jeg hadde det ved sist fødsel.

 

Jeg var også lei, hadde rier hele døgnet, fikk ikke sove og var utroooooooolig lei. Jeg var så lei at jeg gråt stort sett hver dag frem til termin. Legen og Jordmoren min sa jeg ikke skulle gå over termin pga stort barn men når jeg kom til kontroll på sykehuset fikk jeg beskjed om å vente en uke og så komme tilbake for en ny vurdering. Det taklet jeg ikke å høre. Aldri i livet om jeg skulle gå en uke til. Da slo jeg meg helt vrang og forlangte fødselen startet. Jeg gråt meg til en oscar og var helt ute av meg.

 

Rett før jeg ble satt i gang kom legen som anbefalte å vente med å sette i gang fødselen inn å si han ikke hadde opplevd maken til viljestyrke og at noen som gråt seg til å bli satt i gang så mye som jeg hadde gjort Jeg var kjempesur og gadd ikke å svare en gang.

 

Joda, jeg fikk det som jeg ville og så til gangs! Jeg fikk tre tabletter i sjeden på kort tid og vips gikk vannet. Og riene kom om natten. I syv timer lå jeg uten en eneste pause, kroppen gikk villmann og tålte rett og slett ikke å bli satt i gang. De prøvde å roe det ned med morfin for epidural burde jeg ikke få siden det var ingen åpning. Jeg spydde som en gris og lå i konstante smerter i syv timer. Til vanlig er det jo pause i riene, med div intervaller. Her var det ikke en pause.

 

Da hadde de ikke noe annet valg enn å gi meg epiduralen. Jeg fikk det ganske ok,riene roet seg ned men babyen var kjempestresset. Den ville ikke gli ned i bekkenet pga dårlige rier og tilslutt fikk jeg feber. Etter feberen fikk jeg en infeksjon og så kom legene for å se på meg. Jeg fikk noen blikk om at kanskje jeg burde ha ventet med å sette i gang fødselen. Jeg fikk dårlig samvittihet fordi fødselen aldri skulle ha vært i gang og det var jeg som hadde gjort mitt eget barn stresset.

Det ble til slutt hastekeisersnitt. Smertene i såret var ikke akkurat det jeg hadde tenkt meg og ikke minst var jeg sliten av alle riene. Jeg hadde hatt både rier og keisersnitt.

 

Dette var på termin og jenta våres var heldigvis frisk som en fisk. Jeg blir helt dårlig av meg selv om klarte å ødelegge min egen fødsel.

Denne gangen skal jeg heller tåle noen ekstra dager med smerter og søvnløse netter. Jeg har mer kynnere denne gangen og er minst like sliten.

 

Ville ikke være krass eller noe, men bare skriver min historie om at det kan være lurt å vente med å få satt i gang fødsel for barnets skyld og mors. Og ikke minst stole på legene. De fleste har stort sett peiling på hva de gjør og norge er det beste landet i verden å føde i.

 

Lykke til videre!

 

[Anonym bruker]

Ja vi er jo forskjellige og alle reagerer vi forskjellig,var jo ekstremt det som skjedde med deg da....Men når 4jm har undersøkt deg og alle mener forskjellig og legen å har en helt annen oppfattning enn dem så klarer ikke jeg å stole på noen andre enn meg selv og mine innstinkt assa,med tanke på hvordan min forige fødsel var...... Men lykke til alle sammen!!!!!!