mister følelsene for han

[Anonym bruker]

Skal prøve å forklare min situasjon, trenger så sårt noen gode råd.

 

Har vært sammen med min mann i snart 7 år. Vi har et barn på tre og en liten spire i magen vi gleder oss veldig til. Økonomien er bra, vi har hus og ny bil. Han er en fantastisk pappa og han gjør alt for meg. Så jeg har egentlig det bra men føler at mine følelser for han ikke er de samme som de en gang var. Sex har vi ikke ofte og det er min skyld. har liksom aldri lyst. Dette startet egentlig for 6 måneder siden. Var på fest alene og da komm det en gutt jeg alltid har likt og vært tiltrukket av. Men som jeg aldri har kunnet funnet ut av om han var noe for meg fordi jeg ble kjent med han samtidig som jeg ble gjift. toget mitt var kjørt.

 

denne gangen da jeg møtte han igjen var på naschspel. Nesten alle hadde gått og vi hade drukket(ingen ynnskyldning) Vi sitter bare og prater og ler. og han varmer meg for jeg var så utrolig kald. helt yskyldig. Men hjerte mitt dunket. Han begynner plutselig da og si at hvis han kunne få velge dama han skulle dele livet sitt med måtte det bli meg. Han har alltid likt meg og bla bla bla. Den kvelden satt vi bare og pratet og holdt hverandre i hendene, vi så hverandre inn i øynene på en måte som om jeg fikk følelsen av at her er det noe. Det samme fikk han. Vi la oss den kvelden i samme seng. han fikk holde rundt meg men det var alt. Jeg stoppet der for jeg viste at jeg ikke ville såre min mann mer enn det jeg allerede hadde gjort den kvelden med tanke på flørting og tankemessig.

 

Som sant skal sies hvet jeg ikke hva han egentlig føler for meg. Vet han er glad i damer og han kan like gjerne ha prøvd å lure meg til sengs for å se hvor billig jeg var. Men han prøvde seg ikke på det. _Vi har ikke snakket sammen siden.

Hvet at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Kanskje det bare er spenningen og det forbudte som gjør at jeg ikke får han ut av hodet.

Tenker på han hver uke.

 

I kveld skal vi på fest sammen igjen. Jeg må desverre gå alene for mannen min skal bort. Gruer meg utrolig for jeg føler meg så dum men samtidig så gleder jeg meg til å se han. Øynene og smilet hans får meg til å smelte selv når jeg sitter her og skriver.

 

men som sagt er det verdt å gå fra det trygge stabile som jeg har for noe ukjent noe som man ikke har noe garanti for. samtidig fortjener våre to barn å vokse opp med mor og en far.

 

Dette ble litt langt. Men takker alle som gidder å komme med noen gode råd ol.

 

klem

[mayaya]

Jeg tror du hadde svaret selv her oppe; gresset er nok ikke grønnere på andre siden av gjerdet... :-)

 

*klem*

[Lapez]

Oi da, litt av et dilemma.

 

Hørtes ikke lett ut. men sett deg ned, skriv en liste over hva som gjorde at du ble mo i knærne, smilte fra øre til øret, eller bare gikk å smilte litt for deg selv, hva som ga deg hjertebank før da?? Å si det til mannen din. At du vil ha tilbake "denne" mannen? Kanskje er det ikke mer en enn påminnelse som skal til, så blir alt bra igjen?? Ikke gi opp hvertfall=) etter så lang tid blir ting kanskje litt for gitt på en måte, man glemmer de små tingene, som utgjør så mye=)

 

Jeg hadde spart meg for å gå på denne festen, særlig når din mann ikke skal bli med, med tanke p åat du vet "han" er der. Gjør ikke det ting vondt verre.?

 

Lykke til da=)

[Anonym bruker]

takk for svar.

 

Jo da det kan gjøre ting verre. Men jeg er nødt til å gå. det er 30 års dag til mannen til min besteveninne. Hun har lovt å ikke plassere oss ved siden av hverandre under middagen i allefall. Tenkte kanskje det ville være godt å se han oså. prate ordentlig ut med han føre han blir full og fortelle han hvor han har meg at jeg er gjift og med barn og må nesten proritere det fremfor han. For det jeg da håper å få til svar er at alt det han sa bare var tyull slik at jeg kan sitte med tanken om for en idiot han er.....

 

[En liiiten til.]

Etter mange år sammen med samme mann tror jeg alle vi jenter blir litt vippet av pinnen bare man får litt oppmerksomhet fra andre enn våre menn,det er ikke rart-alle mennesker suger til seg vellord.Dessuten tror jeg vi alle som mennesker er litt forelsket i forelskelsen-den forsvinner etterhvert og blir erstattet av noe som kan virke kjedelig,forutsigelig og tamt.Du sier du har d bra,han er en bra mann,snill med barna og deg-ikke alle er forunt å ha det sånn!! Mannen din ser ut til å trives,han klager ikke,dere har en liten en inni magen din,dette er noe du har valgt selv-det kalles kjærlighet,noe dypere enn forelskelse,en forlengelse om du vil ) Prøv heller å være flink til å gi hverandre små kjærtegn og litt kos i hverdagen så kommer kanskje d med sexen tilbake. Sex er noe som kommer å går,dere finner den igjen om dere jobber litt med det,kan ta litt tid,men så en dag ser du ham igjen som den gutten du ble forelsket i.Husk 7 år er noe å være stolt av! mannen min og jeg har vært sammen i 13 år,ville aldri byttet med noen andre for ny spenning,ny gnist,nytt forhold-du vet hva du har osv...Tror på det å jeg..) Du sier jo selv at den andre er glad i damer,sier ikke så lite det heller...slik en episode du forteller om kan man leve lenge på(liten flørt) og la det bli med minnet,eller la den ødelegge et fint forhold som du kan angre bittert på i mange år.. Lykke til,heier på mannen din jeg ) Oi,dette ble også langt )

[Anonym bruker]

takker for svar. ) Stemmer nok det du sier her ja. Særlig siden at man ikke går så ofte ut hver for oss sluker man alt man kan få av oppmerksomhet når man først har mulighet. Skal gi forholdet til mannen min en sjangse til. hvet at våre små troll fortjener å ha det slik:)))

 

Han hvet også om min lille flørt, klarer ikke å holde noe skjult for han. han viste liksom ikke noe sinne eller tristhet da jeg sa det. kan være derfor jeg også tøyer grensene. trenger en som sier skjerp deg . Men tror han var temmelig såra inni seg ..

[misyme]

Hei,

 

Jeg skjönner deg veldig godt .. og det er en typisk situasjon.. Du har kommet inn i en fase av ektenskapet hvor du kjeder deg litt med mannen din, det dere hadde för er ikke der (eller kanskje det fremdeles er der, men du ser det kanskje ikke)

Takk for rutinene Alle kjenner vi vel til dette ?

Men ikke la deg "lure", da snakker jeg ikke om denne andre gutten som smigrer deg eller sjarmerer deg osv

Men av denne lengselen til noe mer, du vil angre etterpaa, du sier det selv mellom llinjene. Ta vare paa det du har, du har en mann som er flott, de vokser ikke paa traer, og i tilleg saa er han visstnok ikke sjalu, og dem vokser heller ikke paa traer

 

Det du trenger er kanskje aa piffe opp ektenskapet deres litt .. du er ikke alene om aa ha denne fölelsen, det aa komme inn i en slik krise. Og selv om vi ikke er obs paa det, saa er det altid noen som kjenner at en har behov for litt ekstra oppmerksomhet og da kommer de fort og sjarmerer oss med god ord og klapp.

 

Jeg har vaert i samme situasjon, og jeg fant ut at gresset ikke var grönnere paa den andre siden, iallefall ikke lenge. Hverdagen er der uansett, og det kommer aldri noe godt ut av aa leke i to hager samtidlig.

Man kommer saa mye sterkere ut av det om man ikke lar seg "lure"!

 

Snakk med mannen din om det du föler, ikke nödvendigvis mht at du har sovet i samme seng som en annen, det vil bare gjöre vondt vaerre!

Men si at du har kommet inn i en krise og at du har behov for aa komme ut av den sammen med mannen din, mannen du elsker! Som alltid har vaert der .. Dra bort sammen, gaa i en diskusjons-gruppe, ikke nödvendigvis krise-gruppe.. for dere driver jo ikke aa krangler saa busta fyker!!

Jeg vet det finnes we-tilbud til parr som önsker aa komme naer hverandre igjen..

 

Lykke til .. dette skal nok gaa bra

[En liiiten til.]

Uff da,syns litt synd på ham jeg da.Nervøs for ikveld han nå da?? Gi ham en goklem før du drar da,ja noen ganger trenger man noen til å fortelle seg hvor landet ligger )

[Anonym bruker]

jo da er så enig med dere alle... håper bare fristelsen går bort...Mannen min hvet at vi lå i samme seng... jeg forteller alt jeg skjønner du selvom det ikke alltid er det beste.

 

Han hvet at jeg har gnist til han andre fortsatt men han vil ikke snakke noe om det føler jeg. For han er det et forglemt kapittel for han vet selfølgelig ikke at jeg tenker ofte på han andre.

[Anonym bruker]

Rydd opp i det du er i før du involverer andre!!

[Anonym bruker]

Greit nok at gresset ikke er grønnere på den andre siden etc.. Men, skal vi være sammen med en mann pga barna? For deretter å ikke holde ut lenger når barna er i 8 - 10 års alderen?

 

Nei, vi lever en gang, og må gjøre det som er best for en selv, klart man skal tenke på barna, men da ikke bare 5 år frem i tid. Det er værre for en 10 åring at mor og far skilles enn en 3 åring. Og har man det ikke bra der man er, så merkes det videre på barna.

 

Nå sier jeg ikke at du i ditt tilfelle bør følge følelsene dine altså, for jeg syns det hørtes ut som dere har det fint, og for alt hva jeg vet og du vet kan denne følelsen til den andre bare være et tegn på at du må ta tak i det hjemme. Man bør kjempe litt før man beslutter å flytte fra hverandre. Men, man skal ikke være sammen for en hver pris.

 

[Anonym bruker]

Jeg må bare fortelle deg at for meg var gresset vanvittig mye grønnere på andre siden. Trodde heller ikke på det, men fikk noen gode råd av en veldig god kamerat for mange år siden.

Jeg hadde vært samboer i 6,5 år og hadde det greit. Men møtte en annen som jeg fikk sterke følelser for, og tenkte på vedkommende hver eneste dag. Måtte bare få noen råd av andre venner, og da sa min gode venn at gresset er grønnere på andre siden. Og det var det!!!!! Jeg har ikke angret ett sekund på at jeg forlot min samboer den gangen.

 

Nå har jeg vært samboer med han nye i 6 år og vi venter vår etterlengtede gutt i mai.

 

Vet at det er vanskelig å vite hva man skal gjøre, men råder deg til å tenke på deg selv (og barna selvfølgelig.....). Alt ordner seg.

 

Lykke til =)

[Anonym bruker]

Grønnere og grønnere... du skal være klar over at ALLE menn er like, det bare varierer i skalaen... og du vet søren ikke hva de driver med heller. Gjør slik at livet ditt blir lykkelig, dessverre bare vårt eget ansvar.

[Mammaen til Nemi Charisma]

Jeg kjenner meg igjen i dilemmaet ditt...på en måte.. jeg skal forsøke å gi deg et råd

 

Grunnen til at du er usikker nå er at du har et rosenrødt bilde av hvordan denne fyren er og hva slags romantisk liv dere to muligens kan få sammen...

 

Greia er at dersom du hade begynt noe med han, har du ingen garanti for at det vil vare. Han kan være en drittsekk for alt du vet.. Han kan hende bare var ute etter å få deg til sengs... Han kan og vil nok mest sannsynlig være en annen enn du tror.. Det er jo gjerne sånn at vi venter litt med å vise hverandre de sanne fargene til vi er mer sikre på hverandre.. dessuten er du mest sannsynlig så nybetatt at du ikke ser hans negative sider pr. i dag...

 

Hvis det virkelig ødelegger så mye i ditt forhold med mannen din, ville jeg kanskje vurdert å slippe fyren litt lenger inn på livet mitt.. Nok til å finne ut hva jeg selv følte, nok til å se hvordan han virkelig er.. Men ikke nok til å kunne bli "tatt" for det, uten å være fysisk utro ( for tråkker du først over den grensa, da er det ingen vei tilbake og du vil alltid måtte leve med valget ditt) .. Kanskje du bare trenger å avkle fantasien du har om han... og når du blir bedre kjent med han, kanskje du vil se at du er den heldigste i verden sånn som du har det... flørt litt, vær venner, men vær oppmerksom, ikke mist hodet..

[Mammaen til Nemi Charisma]

Jeg vil legge til...

Det beste ville vært om du lot disse nye følelsene ligge for barnas del kanskje

Men det virker ikke som du klarer det siden dette har pågått i et halvt år.. Men barn kommer over det når foreldre går hver sin vei, det må sies. Og når foreldrene ikke er på nett, merker barna det som regel...

 

Kan du ikke fortelle mannen din at du har følelser for en annen og forklare at det kanskje bare skyldes fantasi og det at hverdagen har innhentet deg og mannen din... at du rett og slett blir gal av ikke å vite hva som kunne vært ( selv om du tar en stor sjanse siden mannen din nok ikke liker å høre den slags) ( han vil nok sette pris på ærligheten din) DESSUTEN, han har nok merket at du oppfører deg annerledes...

[Anonym bruker]

Høres ut som du har en flott mann, si ifra hvis han blir ledig ;-) Jeg er spent på hvordan festen ble i går, så jeg dytter denne opp. :-) Jeg "heier" også på deg og mannen din, og håper han andre viste seg som en dust eller noe!

 

[Anonym bruker]

For meg var gresset grønnere på den andre siden. Jeg gikk ut av mitt ekteskap for å være sammen med en annen.

La meg legge til at jeg og min (nå) ex mann ikke hadde barn.

Synes man skylder barna å prøve når man er i et forhold som faktisk er bra, men bare mangler spenningen.

Det går jo an å få tilbake spenning og følelser så lenge den ene parten ikke har såret den andre uopprettelig...

 

Jeg har nå 4 dager til termin med jente nr 2.. så jeg gjorde et riktig valg da jeg valgte å skille meg..

Men mitt ekteskap var VELDIG OVER for mitt vedkommende.

Det er viktig å finne ut hva som er hva før man gjør noe.

Og man går ikke fra den ene mannen til den andre når det er barn inni bilde.

I utgangspunktet bør man gå ut av et forhold fordi man heller vil være alene enn å fortsette det man er i..

Jeg bodde alene 7 mnd og fant ut at JA jeg vil heller bo alene enn å fortsette å være gift..

[godiva med 3 gull]

En annen ting er vel at det er få menn som er særlig intr i å overta andres gravide damer.

[Anonym bruker]

hei takk for alle svar. godt å føle at jeg ikke er alene og at det er mange som kjenner seg igjen:) kan nok tenke seg at det er 7 års krisen. hvet at jeg vil gi mannen min og meg en sjangse til. det fortjener både han og unga. samtidig som jeg er redd for at jeg gir slipp på noe som kunne ha blitt topp. vi har lang vei å gå........... føler at jeg ofte blir sint på han uen grunn. men vi skal avtale en date neste uke for å starte å reparere det vi har.

 

Jeg vurderte lenge om jeg skulle gå på denne festen, men valgte å gå fordi det varbursdagen til en kompis, og for å gjøre et opprør mot meg selv:Det gikk ganske greit. fikk en klem da han kom pratavi litt så snakket jeg ikke med han hele kvelden.... men på slutten måtte jeg bare få ut det jeg hadde på hjerte. måtte få vite om han bare lekte med meg forrige gang. jeg fikk den samme historien igjen og det var vel egentlig dumt hadde vært bedre å fått bekretet at han var en idiot men nei. Jeg og fortalte at det jeg sa og gjordet forrige gang mente jeg. han er en person som tiltrakk meg. jeg sjokkerte han litt for han mente at slik var det ikke når man er i forhold med hus , mann og barn. Jeg forklarte da litt min side at etter 7 år spå blir alt rutine og til tider kjedelig og vane, og at man til tider kunne tiltrekkes av andre: men at jeg var gjift med og og ikke vil ødelegge det. og det vil ikke han heller for han kjenner jo mannen min godt.

 

Føler på en måte at ved å fortelle han det ufarliggjordet min"romanse" samtidig som jeg hadde lyst til å sette meg i armene på han. men som sagt jeg gjordet ikke noe gærent. og krøp godt under dyna til samboren da jeg kom hjem. Jeg må bare innse at tiltrekkingen vil vare men at jeg må finne til bake til den samme tiltrekningen til min mann.

 

 

klem hoved innegger

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Min JM fortalte meg sist kontroll at hun hadde hele tiden i sitt ekteskap hatt en klar innstilling om at "JEG VIL IKKE SKILLES! BARNA MINE SKAL IKKE HA SKILTE FORELDRE".

Og hun fortalte meg at iløpet av de 30 åra de hadde vært gift, hadde hun flere ganger tenkt at herregud så "teit" denne mannen er, og vært oppgitt over han. Men hele tiden stod disse ordene klart i hodet hennes, og hun er overbevist om at akkurat disse ordene har hjulpet dem å holde sammen. Hun er riktignok i ett godt forhold.

 

Det jeg mener er at hvis du faktisk har noe BRA sammen med mannen din, er det virkelig verdt det å kaste bort alt dere har sammen pga litt "eventyrlyst"? Selvfølgelig blir man fort rutinepreget og ting kan bli litt "kjedelig" iblandt når man har vært sammen en stund. Men i ett bra forhold har man jo opplevd alt sammen, også det å få barn, og kjenner hverandre tvers igjennom. Man blir bestevenner. Noen ganger trenger man å oppleve noe "alene sammen" for å få tilbake denne "gnisten" i forholdet. Plasser barna hos besteforeldre og ta en liten ferie sammen! Opplev noe spennende/ romantisk på egenhånd. Gjør noe anderledes bare dere to - så er det nok stor "fare" for at disse gamle gode følelsene dere en gang hadde for hverandre blusser opp igjen!

 

Jeg selv har ett sterkt ønske om å "bli gammel" sammen med kjæresten min. Synes det er så koselig å se gamle mennesker som alltid har vært sammen og fortsatt er glad i hverandre:) Akkurat det er kanskje litt mye å håpe på med dagens skilsmisse statistikker, men vet at min kjære tenker akkurat det samme, så det finnes jo håp:)

 

Hvis forholdet på den annen side ikke er bra, da er saken en heelt annen! Da kan også barna bli negativt påvirket av problemene.

Men du sier jo at forholdet deres er bra, og denne mannen din høres virkelig ut som om han er noe å SPARE PÅ

[Anonym bruker]

Så bra at du har bestemt deg for å ordne opp med mannen din:)

Denne andre karen kunne fortsatt vist seg å være "en dust" selv om det ikke virket sånn på festen. Som sagt lenger opp her er det mange ting man ikke "oppdager" hos en person før man har kjent de lenge.

Og det vet jeg......!

[Anonym bruker]

Ønsker deg og din familie lykke til, jeg føler det kommer til å ordne seg for dere. Fikk en god følelse både for deg og mannen din når jeg leste innlegget.

 

 

God klem fra meg

 

[Anonym bruker]

Ett lite råd fra meg..

Husk det er mye bedre¨å ha en mann som er mer glad i deg enn du er i han.. Da slipper vi masse extra bekymringer...

Snakker om erfaring, har det mye bedre nå enn jeg noen gang har hadt det. Før var jeg i ett forhold hvor jeg var mye mye mer glad i han enn han var i meg, men nå har jeg virkelig funnet en mann som verdsetter meg for den jeg er. Lykke til!

[Anonym bruker]

takk igjen.

 

Sant så sant men samtidig er det litt skummelt for jeg føler at jeg kan strekke grenser hele tiden for han setter ikke ned foten for det er meg han elsker, og han vet jo sikkert at det er han jeg elsker også

 

Er så rart for jeg sier til alle andre at husk at gresset ikke er grønnere på den andre siden, men når man selv er der føler man om det skulle være slik. *Og jeg vet jo at denne mannen ikke er perfekt han heller om et par år er det kanskje hans sine feil jeg irriterer meg og jeg finner et ytt fristende beite. vet jo at det jeg har i dag er trygt og stabilt og som tåler noen feil trinn.

 

så jeg får vel leve med min lille forelskelse, me føler også at jeg har ufarliggjort det litt ved at jeg er åpen om mine følelser til han det gjelder

 

Takk igjen

[Anonym bruker]

Og husk, vi kan ha egne hemmeligheter for oss selv, kansje noen avstandsforelskelser... vi ha lov å "kikke", drømme osv... ingen kan ta fra oss det..

Nei, kos deg med mannen din, prøv å se tilbake hvorfor du ble forelsket i han en gang..

Lykke til!