Gå til innhold

Separasjonsangst?


♥Tiny

Anbefalte innlegg

Tror mitt lille troll lider av en smule separasjonsangst jeg... Har de siste dagene vært umulig å legge på dagtid, vil bare være hos meg og hyyyler skikkelig...

Jaja, det er vel bare en periode er det ikke??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kan nok hende det ja. Snuppa vår har blitt skikkelig mammadalt. Har bare blitt værre og værre de siste 2-3 ukene. Går greit å legge henne, men når hun er oppe, må hun hele tiden ha klart for seg hvor jeg befinner meg. Er jeg på kjøkkenet enl iten tur mens hun er igjen i stua, kan hun hyle ut hvis jeg ikke snakker til henne så hun hører at jeg ikke er langt unna. Ikke bra nok å sitte hos pappa å kose litt på aftenen hvis jeg befinner meg i samme rom. Da må jeg holde meg unna, hvis ikke vil hun bare itl meg....

Håper det går over etter hvert. Er jo greit at de er litt reservert for fremmede, men ikke når de ikke vil sitte hos pappa en gang når mamma er til stede....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sakset fra Din Baby - første leveår - åtte måneder...

-------------------

 

Blir redd fremmede

 

En gang mellom 7 og 10 måneders alder er det vanlig at barn blir urolig og sutrete når mammaen går fra dem. Tilsvarende blir de gladere når man kommer tilbake. Noen uker senere viser det tilsvarende reaksjoner når det er andre kjente som går fra dem, for eksempel pappaen.

 

Når barnet viser slike reaksjoner viser det at det har knyttet seg til mammaen sin, og det gir slik beskjed om at det ønsker at hun ikke skal gå bort.

 

Dette er en stor forandring for bare noen få måneder siden. Før halvt års alder kunne barnet gjerne slå seg til ro med ukjente mennesker. Dette til tross for at barnet smilte mer til mor og far. Dette skyldes at barnet har utviklet seg mentalt. For nå har barnet fått forestillinger om sine nærmeste.

 

Tidligere kjente de bare igjen ansiktene når de dukket opp. Barnet begynner nå altså å forstå at mennesker eksisterer selv om det ikke ser dem selv.

 

Mange har vel opplevd at barnet plutselig viser angst overfor bestemor eller bestefar når de kommer på besøk. Gjerne er det personer som barnet omgås sjelden, det reagerer slik overfor. De voksne har derimot gjerne sett frem til å se og holde det lille barnet som var så tillitsfullt og imøtekommende for bare et par måneder siden. Nå kan de like godt bli møtt av en baby som snur seg bort, gråter og ikke vil hilse på dem.

 

Men det går gjerne bedre hvis man lar barnet få litt tid på seg. Den fremmede kan heller trekke seg litt tilbake, slik at barnet får være litt sammen med mammaen sin. Barnet vil da føle situasjonen mindre truende, og vil nærme seg den fremmede i sitt eget tempo.

 

Slik fremmedangst er altså ikke uttrykk for at barnet er engstelig. Det viser bare at barnet har knyttet seg til sin mor. Det har forstått at hun kan forsvinne og komme tilbake igjen. Det er bare barnets måte å si fra at det er mammaen det foretrekker.

 

Er det andre enn mammaen som har den daglige omsorgen til barnet, for eksempel pappaen, vil det selvfølgelig være han barnet knytter seg til først

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, er jo det... Ingrid slipper meg ikke av syne når jeg har kommet hjem fra jobb, sånn har det vært helt siden jeg begynte. Prøver å snike meg ut på kjøkkenet, men hun oppdager det med en gang og begynner å hvine...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...