Trenger litt oppmuntring

[cilles]

Vi har en sønn født i mai 2005, og planen var opprinnelig å starte med nr. to i fjor høst. Jeg måtte bestemme i august hvordan jeg ville jobbe fom 1. januar, så jeg biddet meg opp på 100 prosent. Siden jeg da ville få et bedre utgangspunkt som gravid. (er flyvertinne og vi går på bakken når vi er gravide).

Men så nærmet det seg tiden for prøving og samboeren min får plutselig kalde føtter. Syns gutten vår er for liten til søsken, er sliten og vil vente litt. Nå har han begynt å jobbe litt mindre for å hente seg inn litt, og vi syns begge at det går bedre nå etter jul.

Jeg jobber jo nå for fullt, og syns jo det er veldig mye reising med full jobb. Kunne godt tenke meg at vi kunne sette igang med nr to snart. Samtidig vil jeg ikke presse på samboeren min, og har ikke mast eller snakket noe om søsken siden november. Syns det hadde vært greit om initiativet kom fra han. Innimellom sier han sånn -"når vi har to.." "når... får søsken" - så jeg tror han tenker på det. Han ble også førti i januar, og føler at han drar på åra litt.

Jeg har så lyst at det ikke skal være så stor aldersforskjell mellom han vi har og et evt nytt barn. Jeg tenker også på at jeg blir 35 i år, sambo er 40, og at det i forhold til alderen vår absolutt ikke er noe å vente med.

Er det noen som kan se en graviditet på meg i år ?

Evt. når ? Gutt/jente ? Noe annet ?

 

Takknemlig for en oppmuntring nå ja ;-)

 

Jeg er født 05.12.1972

Samboeren min er født 23.01.1967

Sønnen vår er født 29.05.2005

 

 

[cilles]

Dytter..

[cilles]

og dytter

 

[cilles]

dytter

[cilles]

og dytter litt til

[cilles]

Dytter