Gjest Skrevet 23. februar 2007 #1 Skrevet 23. februar 2007 .......hvordan tar de det? Jeg synes faktisk min mann tar det veldig bra.....alt for bra egentlig.....er såå lei av at han alltid skal ha en sånn "det ordner seg nok"-holdning.......jeg er utålmodig og litt skuffet over at vi aldri får det til...........og det er jo faktisk jeg som må gjennom alt- når vi skal ta prøverør..........gruver meg sånn til de hormonene- jeg er jo allerde berg og dal-bane- så skjønner ikke hvordan det skal gå. Skulle bare ønske at han kunne vise at han faktisk var lei seg i blant han også........og at han kunne ta intiativ til å snakke om det- jeg vet at han ønske seg barn for alt i verden.....men det virker ikke som han faktisk tenker på det....jeg tenker jo på det HELE tiden!!
MissBehave Skrevet 23. februar 2007 #2 Skrevet 23. februar 2007 Hos oss så ligger feilen hos begge to.Han har dårlige svömmere, og ingen av oss tar det särlig tungt. Om han så hadde hatt verdens beste svömmere,så måtte vi allikevel ty til IVF. Sånn er det bare og dessverre ikke så mye vi får gjort. Skjönner godt fölelsene dine og han har garantert fölelser rundt dette han også.Har du forsökt å snakke med han om det ?
Mia_I Skrevet 23. februar 2007 #3 Skrevet 23. februar 2007 Jeg tror noe av det viktige her er å ikke fordele "skyld" - hvor problemet ligger, kan man jo ikke noe for. Heldigvis er det oppfunnet en medisinsk løsning som hjelper for mange! Min mann har dårlig sædkvalitet, og han tok det ganske tungt i starten - at det var han som hadde "skylda" for alt jeg måtte gjennom. Men vi klarte heldigvis å snu dette errehvert. Det er klart at det er leit at man må gjennom en slitsom behandling, men man er jo to om det, og jeg tror man takler prosessen hvis man står sammen, snakker åpent sammen og ikke er opptatt av å tenke på hvems feil det er.
Gjest Skrevet 23. februar 2007 #4 Skrevet 23. februar 2007 Jasa han vet hvordan jeg føler...og vi har vel bare funnet ut at vi er forskjellige....sånn er det jo bare! Men blir bare litt frustrert i blant:) Godt jeg har dette forumet og dere å snakke med da.......det er ikke alltid slik at menn er de beste å snakke med:)
Gjest Skrevet 23. februar 2007 #5 Skrevet 23. februar 2007 Jeg mener jo ikke å si at det er hans feil....han kan jo ikke noe for det! MEN jeg vil bare at han skal bry seg like mye som meg............ikke ta så lett på det...det er bare det;) Innerst inne så tar han nok ikke lett på det....men det er det vanskelig for meg å se.
Gjest Skrevet 23. februar 2007 #6 Skrevet 23. februar 2007 er som om jeg hadde skrevet dette!!! min mannvar også slik som din, og jeg ble bare mer og mre lei meg og frustrert og synes dete r tungt at han var likeså jaja det ordner seg mens jeg hele tiden kjente dette på kroppen og i tillegg måtte gjennom masse hormoner!!! så en gang kranglet vi og ting var skikkelig tungt..så skjønte han at det ikke er bare bare å gå gjennom alt dette på sykehuset så da gikk han til akupunktur og nå 10 uker etter så er sæden hans helt fiin!!!!!!!!!!!!!! så han prøvde litt mewr og så skal vi inn på aih nå
Bæ bæ lille lam:)™ Skrevet 23. februar 2007 #7 Skrevet 23. februar 2007 Jeg tror ikke mannen tenker så veldig mye på det,jeg har spurt han og han syns det er dumt,men det er jo ikke så mye vi kan gjøre med det...Og jeg tenker aldri at det er hans "feil".Jeg forstår at du kan bli litt frustrert,men om du kan få litt ro på det så hjelper det deg nok litt.Vi har innfunnet oss med situasjonen,og føler oss litt ekstra previligerte med jenten vi har,og forhåpentligvis den vi kommer til å få Ønsker dere masse lykke til:)Ikke tenk for mye på det,dette er deres hverdag og dere kommer til å klare det kjempebra!!
Gjest Skrevet 23. februar 2007 #8 Skrevet 23. februar 2007 Oi så utrolig at sædkvaliteten ble bra.....!! Hvor lang tid tok det da?
nusse 77 Skrevet 23. februar 2007 #9 Skrevet 23. februar 2007 det kan hende at han tar det veldig tungt men skuler det for deg,med "det ordner seg holdning" hos oss ligger problemet hos meg(tette eggledere) og vi kan ALDRI bli gravid på egen hånd,sambo har topp sædkvalitet.. jeg har det helt jævlig innvendig og føler meg sinnsykt misslykket,men skuler det for sambo... det er en fryktelig tanke at jeg kanskje kan "ødelegge" hans sjanger og bli far.. det kan godt hende at din sambo tenker det samme...vi skal igang med vårt 4 forsøk i mars,håper hellet snur seg da:) hilsen
Bæ bæ lille lam:)™ Skrevet 23. februar 2007 #10 Skrevet 23. februar 2007 Øh,kanskje jeg tar feil,men var den til meg? Isåfall så tror jeg du har misforstått litt.....
Bæ bæ lille lam:)™ Skrevet 23. februar 2007 #12 Skrevet 23. februar 2007 Hihi:)Ok,jeg begynte bare å lure litt...Sikkert lurt at jeg leser alt,før jeg trekker konklusjoner;o)
Gjest Skrevet 23. februar 2007 #13 Skrevet 23. februar 2007 huffda....det er ingen god følelse nei......håper du får snakket ut med samboeren din om det- er ikke godt å bære på noe sånt alene-----han tenker nok ikke sånn på det vettu. Dette er jo ingen sin feil! Vi er veldig åpne om det begge to... og han sier at når det ikke er noe vi kan gjøre med det----så får vi bare vente å se.....å det er jo sant........det er vel bare det at vi jenter har veldig behov for å uttrykke følelser...mens noen gutter kanskje er flinkere til å slappe litt mer av å ta det som det kommer.....SYND at ikke jeg greier det altså!!
Gjest Skrevet 23. februar 2007 #14 Skrevet 23. februar 2007 hehe......skulle vel skrevet det under riktig person jeg da men..... uansett....jeg prøver å slappe av altså- og vi har også innfunnet oss med at sånn er det- og at dette må vi bare greie.....MEN jeg greier ikke å ha en sånn "vent å se"-holdning..jeg er utålmodig og jeg er alt for babysjuk til å greie å slappe av...hehe
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå