Det er aldri noe spennende for meg.... Syte og klage....

[Lunajenta og Alvegutten]

Har jo ALDRI noen symptomer på verken det ene eller andre - husker jeg brukte å ha ømme pupper for maaaange år siden rett før tr kom, men nå har jeg aldri det lenger. Så for meg er det liksom ikke noe spennende, jeg kan kjenne etter til jeg blir gal, men har aldri noen tegn på noenting. Eneste jeg merker er humørsvingninger, og at jeg blir deppa før tr kommer, som jeg er nå, så da vet jeg jo i hvertfall en uke før IKM at det ikke har klaffet denne gangen heller....

Og for hver gang det ikke går føler jeg meg mer og mer mislykka som menneske, hva får jeg til, liksom??

 

Kanskje noe er galt med meg siden jeg ikke får ømme pupper eller noe? Kanskje jeg ikke produserer progsteron eller hva det er som får puppene til å bli ømme? Er så lei meg og frustrert nå, vet ikke hvor mye lenger jeg orker, skjønner ikke at dere greier å være prøvere i flere år, all respekt til dere for det!

[cille vil-9pp-1SA]

Ville bare sende deg en stor klem! Husk at det ikke er uvanlig at man ikke får ømme pupper før mens. Jeg fikk ALDRI det før. Kan du ikke gå til legen eller en privat gynekolog og bare pøs ut alt du lurer på. Si fra på forhånd hva du kommer for, så er han godt forberedt. Det er så slitsomt å gå sånn somdu gjør nå!

 

Det kan jo tenkes også at kroppen din har en ubalanse som en lege ikke kan finne ut av, men som kan rettes opp med akupunktur/kinesiologi/healing/refleksologi... De fleste i dag har ubalanser som det er lett å gjøre noe med, men som kan hindre graviditet.

 

Uansett, stoooor klem til deg! Humøret veksler, snart føler du deg bedre igjen;)

[Tussa og Sofie]

Uff, dette hørtes ut som en kjedelig dag...

 

Hvis det er noen trøst, har jeg heller aldri hatt ømme pupper, eller mens-murringer av noe slag. Den bare plutselig er der, og er som deg deppa ca 2 dager en liten uke før tanta viser seg.

 

MEN, som legene sier, at det er ikke alle som får ømme pupper, det er ikke alltid et tegn på hverken graviditet eller menstruasjon, vi er alle forskjellige og du produserer helt sikker progesteron og alt du skal, men hormonene gir seg ikke likt utslag hos alle.

 

Du er ikke mislykka som menneske, men forstår at man kan føle det sånn av og til, det er helt lov, og heldigvis er det også lov til å syte og klage og si at verden stinker innimellom.

Vet ikke hvor lenge du har prøvd, jeg er ihvertfall ikke i posisjon til å klage mtp mine relativt få prøveperioder, men tenker allikvel som deg at det må være ufattelig tungt for de som prøver i flere år.

 

Sender deg noen gode klemmer jeg....prøv å gjør noe koselig i helgen :-)

 

[Lunajenta og Alvegutten]

Tusen takk for koselige svar, jenter, ja, er nok litt deppa nå i forbindelse med at tanta nok er rett rundt svingen, pluss at jeg er sliten av prøving. Har prøvd i 9 mnd er det vel, så jeg føler ikke at jeg har rett til å klage så mye heller, men disse tankene bare kommer liksom... Og så merker jeg at jeg har mye lettere for å bli misunnelig på andre som blir gravide enn jeg var da vi begynte med denne prøvinga, noe som irriterer meg veldig! Har så lyst til å bare glede meg over alle vennene mine som plutselig kommer og sier de er gravide, og det er jo så mange.

Har forøvrig prøvd akupunktur og, akupunktøren sa at det kunne dreie seg om en liten ubalanse som gjorde at det ikke klaffet. Men synes ikke jeg merker noen forskjell i hvertfall, var ferdig med behandlingen for ca en mnd siden.

 

Men men. En får vel bare prøve å fokusere på andre ting for en stund, ikke at det er så kjempelett. Skal gå på butikken og kjøpe noe godt til middag til meg og sambo i kveld, gleder meg veldig til en koselig helg sammen med ham.

 

God helg til dere, jenter, med en god klem tilbake:)

[Snuppa_00:13 og Gutt_16:28]

Hei

 

Det er ne kineser i Drammen Jon Johnsen (tok norsk navn for å få flere kunder) og de sier at han er helt utmerket. Han hjalp vennina mi. Hun kom for å få hjelp til barn og når han så henne spurte han om hun sliter med ryggen og diverse andre ting som han absulutt ikke kunne vite noe om. Og han sa at hun blir gravid og det ble hun.

 

Vet ikke hvor du bor men hvis ikke langt fra Drammen så kan jeg skaffe deg tlf. nr. og du kan prøve han, det er mangeeeeeeeee positive tilbakemeldinger på han.

 

Dessuten så hvis du ikke var missunelig på de gravide så ville det vært noe gærnt med deg Det er mitt 1pp og jeg kan merke at jeg er missunelig på mine vennier og dere her som blir gravide men bare fordi jeg ønsker barn selv nå. Det er ikke noe vondt i denne missunelsen kun at jeg blir leie meg at også jeg ikke er gravid.

 

 

[Lunajenta og Alvegutten]

Takk for det, tiger baby:)

Jo, vet jo at det er ganske normalt å være litt misunnelig på de som er gravide når en prøver så hardt selv... Men litt irriterende er det uansett.

Bor langt fra Drammen dessverre, så blir nok vanskelig å prøve han Johnsen. Men det finnes flere klinikker for alternativ medisin, akupunktur, fotsoneterapeuter osv rundt her jeg bor, så jeg får bare se om jeg får råd til noe eller om jeg orker å starte på noe nytt opplegg. Akkurat nå har jeg mest lyst til å slutte å prøve.... Men det har jeg sagt før, hihi;)

[prøver på nr2:)]

Kjære lille Lunajenta..

 

Huff, blei faktisk litt lei mæ av å lese innlegge dett. Du e jo alltid så positiv og får mæ tel å se lyst på heile verden. Du e i din fulle og heile rett tel å føle som du gjør. Angående at ikkje har værken ømme puppa eller nakka, så ska du heller se positivt på at du slepp de klassiske falske tegnan. Antakeli så e du rett og slett ikkje like følsom for hormona og det e bære tel fordel. Du treng ikkje å bli øm i begynnelsen av svangerskape engang. Så det du ska ikkje se på det som at du definitivt ikkje e gravid.

Også forstår æ så utruli godt at du e fortvilt og frustrert. Denna månedn har vært heilt forferdeli. Æ va sikker på at februar skulle være min måned. Fikk mens nån daga for tidli og sia har æ hatt masse migrene, elendi humør, har enten sove masse eller ikkje fått sove i det heile tatt og ser så svart på det meste at æ nesten blei litt redd mæ sjøl.

Ikkje mindre enn TRE stykk på jobb har sport om æ e gravid den siste UKA, antakeli fordi æ e sliten og ser ut som et dass... Og det har ikje gjort saken bedre.

Men du e veldi flink tel å kose dæ me kjærestn og bruke tida me han, og ser alltid frem tel at dokker skal være i lag og det skal du ha en stor pluss for. Æ må innrømme at æ begynne å "skylde" på kjærestn. Æ e sint fordi at han røyke, han vil ikkje ta sink tablettan lenger fordi dem smake stygt. Det e det dummeste æ har hørt! Ja, som om æ digge å ligge å skreve i en gyn stol, knaske allverdens vitamina, få masse nåle i mæ hvær uka.. og pisse på pinna halve tia!!!! Ja æ har valgt det meste sjøl, men skal det bli resultata så må man visst jobbe for det! Arg!

Huff det blei langt og sytat det her. Men husk: når man e nederst, e det bare en vei opp.. Og det BLI vårres tur. Heilt sikkert. Bære vent å se!!

[Lunajenta og Alvegutten]

Hei, vennen min!

Tusen takk for gode og oppmuntrende ord! Må sende deg noen tilbake, synes det var skikkelig kjipt å høre at det ikke hadde klaffa for dere denne gangen heller. Så utrolig kjedelig at du har vært dårlig med migrene og vært deppa. Har i grunn vært samme med meg, bortsett fra migrene da heldigvis. Har av en eller annen grunn blitt super-drittlei av jobben og skjønner ikke hvordan jeg skal greie å holde ut til sommerferien som jeg lengter så sinnssykt etter....

Og så er det sååååååå mye snø her om dagen at vi snør jo nesten ned, og det er vi jo ikke så vant til her nede. Hehe. Så jeg depper pga det også, og alt har liksom toppet seg litt i det siste. Så vi har det nok på samme måte nå, dumt at det blir sånn...!

 

Merker at det er lett å skylde på samboeren ja, min har og slutta å ta sink, han husker det aldri hvis jeg ikke maser på ham i et kvarter først, og det orker jeg bare ikke lenger. Er ganske frustrerende å føle at han ikke gjør en like stor innsats som meg for at vi skal bli foreldre. Men fikk prata ordentlig med ham en dag, og vi ble enige om å ta det veldig med ro, og prøve å bare ta det litt som det kommer, kose oss når vi har lyst og ikke stresse (blir nok ikke så enkelt kanskje, men..) til vi nærmer oss et år med prøving, og da vil han bli med på å få utredning sa han. Så det er jo bra, vet mer hvor han står da.

 

Lille venn, jeg skulle ønske vi ikke bodde så langt fra hverandre, hadde vært så gøy å treffes og gjøre noe morsomt sammen. Vi må i hvertfall fortsette å oppmuntre hverandre, for du skal vite at du hjelper meg masse og, godt å ha noen å klage til;)

 

Nå kommer snart mannen hjem fra jobb og da skal vi handle inn til helga, masse god mat og bare kose oss her hjemme. Blir bra det. Viktig å ta vare på hverandre og kose seg sammen.

 

Nå ble dette mye lengre enn jeg hadde tenkt det skulle bli, men men... Skal sende deg en mail en dag jeg, ta vare på seg selv så lenge, du vet jeg krysser fingrene for deg hver mnd! Masse gode klemmer fra meg:)