Traakka visst i salaten jeg...

[BarniHodet og enihverarmkrok]

I gaar kom vi inn paa temaet med barn (ikke fordi jeg maste! -det bare ble saann), og jeg kom til aa fortelle han om dette forumet her.

Jammen ble han ikke sur og oppskaka du! Han mente jeg ikke burde bruke dette forumet, og snakke hele tiden om samme temaet, sammenligne meg med andre osv... Han mente jeg heller burde bruke tida paa aa faa det ut av hodet!!! Herregud for en kommentar!!!

Jeg begynte aa graate, og forklare ham at det er noe jeg ikke KAN faa utav hodet uansett, fordi det er mitt aller hoeyeste oenske, og en droem som foelger meg natt og dag. Jeg tenker hele dagen paa hvordan alt ville vaert hvis det var barn her i huset eller hvis jeg var gravid, allskens smaating, som det aa ikke kunne staa opp sent om morgen, ha med meg barnevogn paa butikken, tenke mye paa kostholdet, vaere flinkere til aa holde rent, ikke kunne gaa ut saa ofte vi vil, strammere oekonmi.... Og alt dette er noe jeg saa oensker saa ufattelig hoeyt at jeg kjenner det fysisk i kroppen! Det svir nesten av lengsel....

Forklarte ham ogsaa at det handler om aa ha funnet likesinnede, noen som kan forstaa meg og som jeg kan snakke med om temaet saa mye jeg vil, og paa den maaten jeg vil, og at det er meg til stor troest og stoette.

Han roa seg litt da, og sa han til dels forstod meg, men var redd jeg skulle bli enda mer "opphengt" i det av aa vaere inne paa et forum som dette... Saa kom han med alle de klassiske motargumentene sine, med hvorfor vi ikke kan faa barn enda, og hvorfor det ikke passer.. Til slutt gidda jeg bare ikke aa "krangle" mer paa det. Jeg innsaa at han er like bestemt paa sine ideer som jeg paa mine, og at dette ikke kommer noen vei....

AAAAAA.................Jeg er saa nedfor naa! Har foelelsen av aa bare gi opp, at det aldri kommer til aa skje... (Vet jeg har mange aar paa meg enda, og bla-bla-bla, men tida gaar saa sykt fort!!! Har hatt det likedan n aa i ca 6-7 aar!)

Sorry all sytinga!..... Maatte bare faa det ut. DRITTDAG!!!!!!

Haaper alle dere andre har det bra i allefall..

 

[Jumpy]

Hei du BarniHodet.

Han ble nok redd for at dette forumet skulle gjøre deg enda mer opphengt i å få barn, det kan jeg jo på sett og vis klare å forstå. MEN: han tar feil på et vesentlig punkt tror jeg. For meg virker dette forumet nemlig motsatt, jeg klarer å holde igjen på tanken om å få barn, jeg klarer å holde tilbake den ufattelige lysten til å snakke om det hele tiden, jeg klarer faktisk å se alle fordelene ved å fortsatt ha det å få barn til gode. Rett og slett fordi jeg kan snakke med dere her inne, dere får meg til å se at jeg ikke er alene i verden om å ha en mann som ikke er klar. Dere får meg til å innse at alle de rare følelsene og tankene jeg har rundt dette faktisk ikke er annet enn "kvinnelig".. hehe.

 

Jeg er ganske sikker på at du også en dag kommer til å bli gravid. Jeg skal ikke si at du har god tid, for jeg vet hvordan du føler det. Selv om jeg er 30 år og kan påstå at jeg har det mer travelt enn deg, så vet jeg at det ikke er det det dreier seg om. Det dreier seg om at vi føler oss modne for å bli mor, for å ta "neste skritt" om man kan kalle det for det.

 

Kanskje tror din kjære også at det er en gjeng skrullete damer som gidder å bruke tiden sin inne på et slikt nettforum, men jeg tror igrunn at vi er ganske normale alle sammen. hi hi

 

Jeg skal innrømme glatt at jeg ikke forteller så mange at jeg driver og chatter her inne, det er liksom min egen lile verden det, men jeg føler faktisk at det er veldig godt for oss alle sammen at vi har fått dette forumet. Jeg føler ihvertfall at jeg "sparer" min kjære for mye babymas ved å heller gi det til dere her inne

 

Stor klem fra jumpy

[godteprinsessa]

Hallo! Godt å se at det ikke er bare min mann som synes jeg er sprø som er innom denne siden fra tid til annen. Han blir også skikkelig irritert;( Føler meg nesten skyldig og at jeg må skjule det for ham. (Nesten litt flaut å innrømme dette merker jeg!).

Har begynt å tenke at det kanskje ikke bare det med å få barn som jeg lengter så fælt etter, men også det å "ta det neste skrittet" i forholdet som jumpy nevner. Kanskje det er derfor det er så sårt at mannen ikke engang vil snakke om det! Vet jo at vi kommer til å få barn en dag, så burde jo ikke dvele så veldig ved det at det ikke blir NÅ (for jeg har jo ikke dårlig tid...). Er akkurat som om kroppen skriker og fullstendig overdøver det hodet vet.

 

Men er jo helt ufattelig deilig å vite at man ikke er alene i en verden hvor tilsynelatende alle og enhver får barn uten engang å ha tenkt på det først, og hvor mennene er overlykkelige for dette!

 

Stooor klem til dere alle og god helg;)