STA MANN!! ka kan eg gjøre med det då?

[sistemannpåvei]

TAKK!!, det er akkurat det jeg prøver å fortelle han.

Jo, vi har tenkt på om det kan være lurt å vente, men har lyst til å ha noen navn som er aktuelle for begge. Har en venninne som bestemte seg for å vente, og det resulterte i at den stakkars gutten var navnløs i 6 måneder!!! Ingen navn ble gode nok da de så ham. Så til den dag i dag er han småen.....

[bobleplast]

Hehe, det var kanskje litt ekstremt, men nå blir de vel i hvert fall sikre på at de finner "det rette navnet". Du kan jo, hvis du ikke alt har gjort det, gi mannen din et navneleksikon og be han skrive ned alle som i det minste kan være aktelle for han og ta det derfra. Men jeg synes han høres litt vanskelig ut...

[sistemannpåvei]

jupp, som sagt i overskrift er han et sta beist, og han har fått det for seg at navnet skal "komme til ham", og da skal jeg tydeligvis automatisk elske det!!

Har vist han et par sider på internett, men etter A, gadd han ikke mer!!!

MANNFOLK!

[bobleplast]

Så slitsomt

[Anonym bruker]

 

Et forsøk på et tips

 

Jeg kjenner igjen situasjonen (enig i at det er irrelevant hvilke navn du liker, det var ikke det du spurte om) Da vi skulle finne navn til døtrene våre jobbet jeg som f for å finne navnet som var "ment for vår datter". Mannen min klarte en gang å hoste opp et forslag basert på en oppkalling i familien, men han hadde desverre glemt at det også var navnet på eks-kjæresten hans... (det var slutten på navnedebatten den dagen kan du si..hehe)

 

Vel, jeg hadde tusen forslag som han stadig stilte seg sterkt tvilende til. Og jeg følte ikke for å gi barnet et navn vi ikke begge kunne stå inne for. Første gangen ventet vi til etter fødselen og han "gav meg" favoritt-navnet i "gave" idet jenta var et faktum og lå deilig og krøllete på magen min. Det var vakkert gjort, men jeg mistenker ham for ikke egentlig å ha noen alternativer.... og det har din mann Jeg kjenner par som har diskutert i halvår før de bare må lande på noe. Og det har du vel egentlig ikke lyst til å bruke barseltiden på...

 

Så: neste gang vi ventet en jente hadde vi samme situasjon. Jeg hadde funnet Navnet syns jeg, han var tvilende. Dette gjorde vi:

 

1) Kjøp Navneboka til Kristoffer Kruken (gammel og god, oppdatert og mye bedre enn den der nye syns jeg) Bak i den står hele navnelista sortert etter navnene stavet baklengs. Hvis man bruker den lista blir man ikke så "fartsblind" som man blir av å lese alle navnene på E samtidig.

 

2) Vær ukritisk og skriv ned alle navn som EN av dere umiddelbart liker uansett hva den andre mener. Vi endte opp med nesten 200 navn. Men da visste vi at på denne lappen står navnet! alle andre er uaktuelle (dette tar noen kvelder)

 

3) Les gjennom lista minst en dag etter at den er ferdig og stryk de navnene BEGGE er enige i er uaktuelle (det er mange fordi man har jobbet så effektivt og fort gjennom lista) Etter dette hadde vi ca 80 navn igjen, litt mer overkommelig

 

4) Neste kveld kan dere gå igjennom lista og diskutere de navnene EN av dere syns er skrikende uaktuelle. Diskuter om den andre kan akseptere at det strykes fra lista. En lur måte å tenke på var f.eks hvis min mann syns noe var helt jævlig og jeg syns var fint kunne vi stryke det fordi jeg visste at det var andre navn på lista jeg syns var enda bedre Andre gode grunner er dårlige assosiasjoner (Eller eks-kjærester ) man må respektere. Etter dette hadde vi 40-50 navn igjen.

 

5) Etter dette skrev vi en ti-på-topp liste hver for oss. Her hadde vi ETT felles navn og det var det vi begge rangerte som nummer ti... Vel. Lista var nede i 19 navn Renset for navn en av oss syns var skrekkelige.

 

6) Så begynte forhandlingene: Begge måtte stryke ett navn hver for eksempel (fremdeles enkelt fordi du har andre favoritt navn) Noen navn betydde mer og ble vektet fordi de var basert på oppkalling for eksempel. Vi prøvde alle navnene med etternavn (og komisk nok falt det to navn vekk helt automatisk, det hørtes helt corny ut)

 

7) Da vi hadde ca 10 navn igjen bestemte vi oss for at vi i felleskap skulle klare å stryke ett hver kveld. Det er vanskelig, men mye mye enklere ennå famle rundt i den stor navne-skogen. Vi visste jo at navnet som av mange grunne var det riktige for oss stod på denne listen.

 

8) Da vi hadde 5 navn igjen hadde vi begge en klar favoritt hver, begge kom fra min ti-på-topp (Husk da hadde vi jobbet så mye med disse navnene at vi omtrent ikke husket hvem som hadde valgt hvilke...de var bare VÅRE) Disse to navnene beholdt vi til fødselen

 

9) Vi gav oss selv tre dager på å velge ett av navnene etter fødselen. det var selvsagt ikke lett, men vi stod begge bak begge navnete og kunne ha en åpen dialog uten uenigheter og "dra-kamp"

 

10) Gjett hva: Navnet vi bestemte oss for (jeg lot faktisk min mann ta det aller siste valget ettersom begge navnene opprinnelig kom fra meg) var, nettopp, akkurat det samme navnet som var min favoritt før denne prosessen ble satt igang. Egentlig ganske mystisk, men jeg tror det som skjedde var at navnet fikk vokse litt i hodet hans, det var mange gode grunner til åvelge akkurat det, og han hadde rett og slett ikke bedre alternativ. Eller ubevisst kvinnelist? Kanskje...

 

TIL SLUTT: Dette høres sikkert ut som å sette igang en doktorgradsavhandling, men det tar bare 20 minutter på sengekanten hver kveld (som du vet får man ikke diskutert så mye over middagsbordet med barn fra før) Og det viktigste av alt er at begge føler at de har vært med på prosessen og vet at det ikke et bedre navn for vårt felles barn. Vi har aldri angret. Og han elsker begge navnene på jentene våre, nesten mer enn det jeg gjør av og til...

 

Lykke lykke til! Klem fra meg.

[sistemannpåvei]

Tusen takk for svaret ditt.

Skal ta å høre med ham, og skulle ønske jeg kunne si at jeg tror at han vil gå for det,men desverre tror jeg aldri jeg får han til å bruke så mye tid (vet!!!!!!!ikke mye tid ) i hans øyne) på det. men det er faktisk noe jeg kan gjøre selv, og så får han stå der med sitt ene foslag, og ikke ha noe å komme med.

[Anonym bruker]

 

skal man smake må man være med å bake det kan du si til ham.

 

mannen min hatet å diskutete navn, ble svett og sur hver gang. men dette klarte han å forholde seg til. matematiske fremgangsmåter er ofte noe for menn. dessuten følte han at vi ble likeverdige i prosessen for føste gang. nettopp fordi han ikke brukte tid på det uten dette. da fikk han god samvittiget på kjøpet.

 

husk at ved et politisk demokratisk valg sier man ofte at man ikke har uttalelsesrett om resultatet hvis man velger å ikke bruke stemmen sin

 

 

[MissPhun]

Jeg likte navnene dine HI. Mannen sitt Felix er gruuuusomt. Nabokatta heter Felix. Et utested i byen het Felix i sin tid.. Nei grøss og gru!

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg syns TRISTAN er kjempefint!

[Anonym bruker]

Vi hadde samme type utfordring når vi skulle velge navn. Han hadde kun ett forslag og var aldri intressert i å sette seg ned med navneleksikon eller bruke tid på å finne et annet navn, rett og slett fordi han var såre fornøyd med det ene forslaget sitt. Hans forslag ville ikke jeg bruke fordi flere av mine venninner/bekjente har det navnet på sine døtre. Vi endte opp med å finne et annet navn på samme bokstav....

Tror han er fornøyd nå. Jeg tror nok at menn generelt er mere konservative når det gjelder navn, og at de har en annen måte å tilnærme seg navnevalg på. De er fornøyde når de finner ett de liker, også ferdig med det liksom....?! Damer liker prosessen med å smake på forskjellige navn. Det lureste er nok å begynne å kalle spiren for det navnet du liker best når spiren fortsatt er i magen, da får han god tid til å venne seg til navnet. Lykke til, vet hva du gjennomgår! Tror kanskje du må ta en sjefsavgjørelse og gå for det!