Termin var 23. feb. 07 (Samme som på ufrivillige aborter)

[map79]

Altså i morgen. Gjør meg mange rare tanker om at jeg kunne vært mor nå... Mistet i uke 8. Er det noen av dereandre som har mistet som har markert den egentlige termindagen på noen måte? Jeg har prøvd å snakke med de rundt meg, men jeg syns det er vanskelig å ta opp - det virker som noen syns det er rart at jeg tenker på det enda. Det er hovedfokus på min svigerinne som har termin om 4 dager, som jo er helt naturlig, herregud, jeg forstår jo det - men det hadde vært alright om noen spurte meg hvordan jeg har det.

[Lunajenta og Alvegutten]

Hei mas79!

Trist å høre at du har mistet, det er vondt å oppleve. Jeg mistet i uke 6, og selv om det var veldig tidlig enda, var det en tung tid. Jeg skjønner at du trenger noen som spør deg hvordan du har det osv, husker at jeg følte for å prate masse om det da det skjedde, godt å vite at noen bryr seg.

 

Vi hadde en liten markering, selv om det ikke var på termindatoen, men min samboer og jeg lagde to små båter av papir med telys i som vi satte på elva for å markere det gamle og det nye. Det var veldig fint å se de to små lysene seile avgårde, fint og trist på en gang. Husker de brant lenge også, enda det var regn den dagen..

 

Sender deg en god klem og håper du snart får en ny spire i magen:)

[yummym]

Stakkar deg vennen. Denne dagen må være vond for deg. Jeg mistet i uke 7. På det som ville vært termindagen sa jeg til kjæresten at jeg ville ha en markering. Han syns det var litt rart,men ble med likevel.

Det var lite men bra. Vi tente et lys og jeg sa noen ord til denne lille sjelen som hadde kommet til oss så kort men likevel forandra livene vårene veldig.

Det var utrolig fint, vi gråt begge to - det var vondt og godt. Dette er noe som betyr mye i livet ditt, og jeg tror det vil føles godt for deg å markere det.

Stor klem på denne triste dagen. Håper det snart sitter en liten spire i magen din.

[Gjest]

Uff, får tårer i øynene av dette jeg!!

 

Jeg synes absolutt du skal ha en liten stund jeg!!

 

Hva med samboeren din, har du prøvd å snakke med han?

 

 

[*Bea* & bitteliten]

Hei.

 

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Jeg mistet også (i uke 12) og terminen nærmer seg med stormskritt. Hadde håpet at jeg skulle være gravid innen den tid, men det ser dårlig ut. Gruer meg veldig til den dagen (som for min del er den 28/3).

 

Jeg tror mange syntes at det er vanskelig å snakke om det at dere mistet og at de derfor heller lar være å spørre om det. Jeg skulle også ønske - som deg - at noen kunne spørre hvordan vi har det og om det går bra.

 

Ta vare på dere selv. Dere har rett til å sørge over barnet som ikke ble!!!

 

Trøsteklem

[map79]

Tusen takk for støtten alle sammen. Blir skikkelig rørt over at fremmede bryr seg, og skriver noen ord.

 

 

[2 fine små]

Kjaere deg,

 

Det er fullt forstaaelig at du gjoer det tanker i disse dager, skulle bare mangle... Og fint at du forteller oss, VI synes jo det er fint aa vite hvordan du har det!!

 

Det er ikke rart aa tenke paa dette naa, og det er jammen ikke rart du tenker paa det dersom din svigerinne foeder anytime.... Hjelpe meg, det er jo som aa faa det i fanget rett foran seg, mens man selv jobber med egen sorg, eller i hvert fall blir minnet paa den sorgen man kanskje er ferdig meg/har kommet videre med.

 

Synes du reagerer sunt og godt jeg, din spire var din spire og det har du love aa markere og tenke paa akkurat saa mye som du trenger. Nemlig... =o)

 

Tro meg, det er nok mange som kunne tenke seg aa vise at de bryr seg og si noe, men som synes det er vanskelig. Det er ofte ikke vondt ment, bare kloenete. Hvis du er en lites toeffis, saa kan du jo f.eks. si naar flere er samlet: "jaja, tenk naa kunne og skulle ogsaa jeg vaert mamma, det tenker jeg litt paa, er det noen andre som har tenkt litt paa det?" Samtidig sier du at du synes det er veldig hyggelig med din svigerinne, og at du bare maa ha litt plass til dine egne tanker samtidig som du gleder deg med henne.

 

Eller du kan droppe det... For noen er det fint aa si noe, og da faar man kanskje den responsen fra de andre som man egentlig trenger og saa er ting litt mer greit.

 

Noen veldig naer meg kan ikke faa flere barn men har heldigvis ett. Jeg kan faa flere, tror jeg da, og jeg har allerede spurt hvordan hun vil tenke paa de hvis jeg skulle bli gravid igjen. Jeg har ogsaa sagt at jeg ville synes det er ok dersom hun har behov for aa ta ut noe av sin frustrasjon til meg, dersom jeg blir gravid - noe hun ikke lengre kan.

 

Tilbakemeldingen var at hun takket for det jeg sa men at hun faktisk var over det, og kom til aa glede seg for meg dersom jeg ble gravid. Saa ble det stille litt, og saa sa hun: "Men bare at du sa dette til meg faar meg til aa forstaa at du tenker paa meg og min situasjon, og det betydde noe for meg"

 

Saa glad jeg broet isen her, selv om det var litt skummelt aa si noe som helst.

 

Lykke til...

[2 fine små]

Sorry mange skriveleifer, litt rask paa tastaturet...