Så utrolig sliten....

["Snart" mamma til småen]

Er i 18.-19. uke nå, og føler at batteriene er utladet. Er jeg alene om dette? Føler meg som en latsabb, orker ingen ting utenom jobb. Er 30% sykmeldt, men dette hjelper lite, da jeg gjør like mye jobb på mindre tid. I tillegg må jeg legge inn sovepauser, gjerne på 30-40 minutter i arbeidstiden for å komme meg gjennom dagen (ikke si noe til sjefen min:-) Legger meg rett på sofaen etter jobb, og der blir jeg til jeg orker å krabbe i seng. Er dritlei dårlige TV-programmer, og holder på å bli sprø! Dette er ikke meg, og i perioder har jeg grått mye og nesten vært deprimert. Det er nesten så ille at det overskygger mye av gleden ved å være gravid (selv om jeg elsker den lille gutten som ligger og spreller i magen min:-) Begynner også å bli bekymret for forholdet til samboeren min, siden jeg det meste av tiden er trist, stille eller sover. Han er verdens snilleste, men jeg vet ikke hvor grensen går, siden han må gjøre nesten alt hjemme. Hva skal jeg gjøre? Synes det er et nederlag å måtte be om mer sykemelding, føler meg som en hypokonder. Kvalme høres ut som en gyldig grunn, men slitenhet høres mer ut som syting. Noen gode råd?

[Pooos PoPpEkLaR :)]

Hei!

Forstår deg godt, jeg- Er ganske sliten selv og er i uke 22..

jobber 100% i barnehage på småbarnsavdeling og det tar på!! Ikke mye jeg orker å gjøre etter jobben..Føler at det går utover samboeren og datteren min på fem og det synes på leiligheten!! Orker ikke mer enn middag og oppvask før jeg bare må syyyynke ned i sofaen...

 

Det du sier om forholdet til kjæresten din er sikkert bare noe du kan legge fra deg. Hvis du snakker med ham om hvordan du har det forstår han nok:)

Hva sier legen din at årsaken kan være da?? Kan det være du trenger jern?

["Snart" mamma til småen]

Alt av blodprøver og andre prøver er heldigvis fine, og UL tyder på at den lille gutten er frisk og har det bra. Har likevel forsøkt jerntilskudd i desperasjon etter å finne noe som virker. Jobber som psykolog (så jeg burde vel kunne kurere meg selv:-); trives kjempegodt, men føler at arbeidsinnsatsen og -viljen er sviktende. Det som har virket litt til nå er å ha 3 fridager etterhverandre, da har jeg kanskje orket noe den 3. dagen. Hjelper vel ikke at den lille har begynt å bli aktiv på nattestid, noe som gjør at søvnkvaliteten blir så som så... Kommer dette til å vare svangerskapet ut?????? Det er jo leeeeeeeenge igjen....

[4er mamma]

Hei! Her kjenner jeg meg godt igjen!!! Det er helt normalt! Hvis du har litt lavt blodtrykk i tillegg, da er man ekstra trøtt. Jeg holder på å "ruge" på nr 4, og er like trøtt og slakk denne gangen også. Itillegg har jeg vært og er fortsatt veldig kvalm. Det vil si mye bedre nå enn jeg har vært tidligere da, HELDIGVIS. Har vært 100% sykemeldt i 2,5 mnd, er sm 50% nå og det funker greit. Jeg har ikke sjangs til å slenge meg på sofaen når jeg kommer hjem fra jobb,(3 jenter fra før miste er 3 år...) og det er 1000 ting å ta tak i med husarbeid og anna forfallent. Ja huset forfaller og ja det går også utover mann og barn og ja DET ER en prøvelse mang en gang....Men som jeg har sagt mange ganger til meg selv, når det stod på som værst i høst og før jul: VI OVERLEVER, MEN VI MÅ KJEMPE!!! De fleste kvinner tåler å gå gravide, veldig skjeldent det er dødelig. Det er sikkert en fattig trøst, men det går over!!! Mange opplever en veldig energi-rik periode etter uke 20 - 22 ca. 2. trimester skal være det fineste og beste trimester å gjennomgå. Selv stemmer det også med meg, men ikke fra uke 12 som for mange andre. Etter uke 22 hos meg begynner ting å roe seg og livet blir HIMMLA mye bedre å leve!!! Jeg har falt mang en tåre og vært så kynisk at jeg tørr nesten ikke si hva jeg har tenkt innimellom de hardeste slagene....

Du må huske på at den premien du får er verd mer enn all verdens gull og diamanter! Det går ikke an å sette ord på gleden man opplever med å bli mor (og eller foreldre, men spesiellt mor) til et lite forsvarsløst og yndig skjønnt vesen. Det MÅ bare oppleves. Du vil forstå helt garantert når du først holder ditt lille gull i armene! Det går an å tenke seg til hvordan det kanskje kan oppleves, men det er ikke mulig å sette seg inn i den følelsen og lykken en fødsel gir, når en endelig har barnet sitt i armene!!!

Jeg sier bare: GLED DERE spes. til dere som ikke har opplevd det før, men selvfølgelig også til alle oss andre også som vet hva vi går til!

 

Stå på Nybegynner77! Du vil få bedre dager. Tenk, du er snart halvveis! Tiden frem til fødsel kommer til å gå rasende fort nå. Lykke til!

 

Klem

["Snart" mamma til småen]

Takk for gode ord på veien:-) Legen tok fra meg håpet ved å si at jeg ikke ville bli bedre utover i svangerskapet, men jeg velger å stole mer på en vordende 4-barnsmor:-) Det hjelper å at et lite håp... Og ja, jeg gleder meg utrolig til den lille er ute i denne verden. Var på UL i dag (nr. 2), og det var nok en gang helt fantastik!

 

Godt med oppmuntrende ord! Takk:-) Imponert over at det er mulig å gå gravid med 3 små fra før!

[miss blithe]

Jeg er også utrolig trett og sliten for tiden og føler meg ganske deprimert til tider. Men det jeg har funnet ut at hjelper er å gå en tur i frisk luft eller finne på noe anet jeg syntes er kjekt, etter dette føler jeg at jeg har mer "lyst" å gjøre husarbeid og humøret er bedre.

[Tikkimi]

Hei hei . Du er ikke alene om å være sliten. Jeg måtte sykemelde meg 100% fra uke 8 jeg , sovnet bare jeg satt meg ned. Å jeg er yrkessjåfør å kjørte stor bil, ble en fare bak rattet. Legen tok alle mulige prøver men fant ikke noe galt. Ble sendt til UL å der fant de grunnen, jeg skal ha tvillinger. Tvillinggravide blir vist mere sliten sa de, å det er sikkert. Er i uke 19 nå å trett å lat så det holder. Men rekker ikke slappe av så mye da , tre /fire unger hele tiden her. Blir nr 4 å 5 som kommer til meg , men samboen min har å tre. Tilsammen åtte stk. Alle har lov å være sliten, men det går over .

[beibiboom]

Jeg opplever selv at livet er helt annerledes nå (uke 22) enn for bare få uker siden. Energien er bedre og med det kommer også humøret:-) Selv om det fortsatt merkes at jeg ikke er alene i kroppen min da.... Lykke til, jeg er sikker på at du vil bli bedre!!