Bærer manmen/kjæresten deres dere på gullstol??

[Amonym i dag]

Jeg er 39 uker på vei i dag og vi gleder oss masse begge to. Overalt leser jeg om at gravide må få ekstra oppmerksomhet, at mannen må tåle humørsvingninger og pleie den gravide godt...Når jeg tenker på det, er det vel egentlig ikke så mye som er forandret hos oss sammenlignet med før graviditeten. Kjæresten er jo på jobb hver dag, men aldri at han lager middag eller vasker hus uten at jeg ber om det. Hva med å si at han er glad i meg uten å ha en grunn, og at han gleder seg til at jeg føder barnet vårt. Det siste har jeg aldri hørt....Til helga skal han forøvrig på fest. Jeg forventer at han er edru, i tilfelle noe skjer, han må være kjørbar ettersom han selv må kjøre langt til sykehuset, og jeg vil også føle meg mye bedre om jeg vet at han er "klar i toppen".

Tror han begynner å ta meg for gitt, jeg....hva tror dere??

[Pinklady og Amalie]

Jeg prøver å forklare til min sin at her er det VI som er gravid og ikke bare jeg! Jeg er 36+ 2 og han vil ut i helgen. Jeg syns ikke noe om det, men det får gå for denne helgen , men hvis han prøver å ymte frempå om noe alkohol drikking nærmere en denne helgen så blir det bråk.

Det er vårt svangerskap.

 

(Mener ikke at han skal sitte å holde meg i handen altså, men han skal være der for meg!)

[Heli 79-har jente+ gutt]

gullstol og gullstol. Han er flink til å oppvarte meg og støtte meg. Siden jeg går hjemme prøver jeg å få gjort unna husarbeidet alene så lenge han tar bæringen for meg. Han lager stort sett mat i helgene. Men han spretter opp av stolen hvis jeg vil at han skal gjøre noe for meg. Han er også flink til å fortelle meg hvor "flink" jeg er som gravid og hvor høyt han elsker meg og barnet:)

 

Synes nesten du bør ta deg en prat med mannen din. Fortelle ham hvordan du føler deg osv. Gi uttrykk for at du trenger litt ekstra hjelp og oppmerksomhet nå. Husk at det du får nytte av, nyter babyen også.

lykke til

[Gjest]

Sprøtt at det spørsmålet kom nå, som vi akkurat har hatt en krangel. Akkurat kjøpt nytt hus og er litt uenig om hva vi skal ha som tillegg. Han er ganske oppmerksom vanligvis, men sløv med småting som mange andre mannfolk også er tenke jeg. Har hatt en veldig enkel graviditet, så tror ikke han tenker så mye over at jeg kanskje kunne trengt litt mer hjelp til enkelte ting. (er i uke 40) Gidder ikke si no, orker ikke å være den dama som bare maser og maser. Blir alltid fort venner igjen, så like greit å holde kjeft. =)

[*Sirkeline*, Snuppa og Snippen]

Har ikke merket noe til gullstolen nei.

 

Han har alltid vært flink til å fortelle meg hvor glad han er i meg, og sånn. Men å gjøre noe hjemme, det er han IKKE flink til.

Hvis jeg en sjelden gang spør om hjelp så er det huff og æsj og stønn. "Er så sliten, tar det i morra". Også blir det aldri gjort. Kjedelig det det der. Jeg er også vant til å klare alt selv, så jeg syns det er pyton å spørre om hjelp. Når jeg endelig gjør det, og får slike svar så hjelper det ikke noe særlig. Hvorfor kan ikke jeg hente en svær dunk med ved og bære den opp trappa nå som før liksom. Hallo, jeg har endel ekstra kilo til å bære på, bekkenløsning og får en haug med kynnere.... Han har litt vanskelig for det, tror jeg.

 

Huff, fikk dårlig samvittighet nå. Han er veldig søt ellers altså =)

[Rosenrød]

Han gjør ikke akkurat det, nei. Han varter meg ikke opp på noen som helst måte, og gjør ikke husarbeid eller lager middag uten at jeg ber han om det. Men han har ikke drukket siden jeg gikk inn i uke 38 da... Og ellers er han også flink til å støtte meg psykisk siden jeg har gått så langt over tida. Og han sier ofte at han gleder seg til ungen kommer. Det er den første for oss begge... Men gullstol vil jeg ikke akkurat kalle det.

[Lirum]

Nehei!

 

 

På en måte får han merke gullstolen bedre enn meg! Jeg har vært tatt ut av arbeid siden desember og har organisert og gjort husarbeid og handlet inn og levert og hentet unger og - vært DEN husmora i snart tre månter. I tillegg er min familie veldig spandable ovenfor prosjekt barnebarn nummer 3 - (mest sannsynlig den siste også), så han har nesten ikke hatt utgiftsbelastninger! Det er liksom jeg og min familie som hovedsakelig har stått for denne biten - han har glimt, men jeg må be om og om igjen om at han skal vaske noe - han ser ikke selv at badet må ha en omgang....

 

Jeg trenger litt sånn automatisk gullstol, jeg er ikke noe særlig til å posere eller lide sånn maniert -

 

Han sover så lenge han kan, og overlater indirekte til meg å stå opp og få hjulene i gang med barn og frokost og greier... så nei, ingen gullstol her!

 

Men i dag var jeg på overtidskontroll, og da satt et ungt par der og. Mannen satt i den desidert beste stolen, og hun satt i en vanlig stol - de var der i samme ærend som jeg! Da jeg kom, spratt mannen opp og ofret meg den beste stolen, men han hadde jo ikke tenkt det samme i forhold til SIN kjæreste!

 

Jeghar også fått vanvittige komplimenter av andre menn enn min egen mann på flott mage og vakker gravid kvinne og - skikkelig smelte smelte.... men mannen min er mer dagligdags - samtidig KAN jeg se for meg at han spretter opp av den gode stolen og kommer på å avse den til en ANNEN gravid kvinne. Jeg kan også se for meg at han har lettere for å gi komplimenter til andre gravide kvinner!!!! ????

 

Hvorfor?

 

Menn har nok et behov for å være helter, å blir dusjet i takksigelser. Det er ikke mange menn som rett og slett føler at slike gester er bortkastet om det ikke avstedkommer enromt skryt!

 

Og DET kan det jo skorte på mellom kjærester, skryt! Ikke det at jeg gidder skryte av noe LIIIIIITE, mens jeg går å holder himmelen oppe her her hjemme uten skryt - og se: Der har vi hele årsaken. Alle går å føler at innsatsen er mye større enn rosen, og underslår hverandre god oppmerksomhet!

 

Deter strake veien til gubbe/kjærring!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[PlinkiPlonk]

Jeg vet han gleder seg enormt til ungen blir født. Hørte han sa det til kompisene sine. Sier ikke så mye til meg, men merker han gleder seg på sitt vis. Pusser opp, ringer og ordner opp for meg visst jeg er usikker på noe, og spør hver kveld når vi legger oss jeg har det bra:)

Ellers så gjør han lite husarbeid, lager ikke mat (har skjemt han bort), jeg smører matpakke til han skal på kurset og koker kaffe til han.

Heldigvis så drikker han ikke, så slipper å tenke på utegåing og sånt når fødselen nærmer seg. Men når ungen er født, kommer han til å lage mat og bake kake til oss, og ta sin del av stellet med glede. Han er helt tussete etter barn:) Dette blir hans 3 dje og mitt andre.

[Anonym bruker]

Langt ifra noen gullstol her i huset..

 

Alt han bryr seg om er det forb* dataspillet sitt!

Skjønner ikke når forholdet tok denne vendingen. Det er minimalt med oppmerksomhet han gidder å gi. T.o.m. da jeg kom hjem etter å ha vært noen dager på sykehus gadd han ikke engang spørre meg hvordan jeg hadde hatt det, eller vise noen form for oppmerksomhet mot meg eller babyen. Det var mye viktigere å fortelle om noe greier som hadde med dataspillet å gjøre.

Hjemme hadde han selvfølgelig ikke gjort en dritt.

 

Han ser ikke at det må støvsuges, eller vaskes, og det nytter ikke at han vet at jeg ikke har helse til å gjøre slike ting nå.

 

Hver eneste fredag og lørdag sitter han oppe hele natta og spiller dataspill og drikker. Så lørdagene og søndagene tilbringer jeg alene, mens han snorker på sofaen. Er det ikke normalt at man gjør ting sammen? Og at man ØNSKER å gjøre ting sammen med samboeren sin?

 

Føler meg helt alene med svangerskapet, og det kjennes ut som jeg står ganske langt ned på prioriteringslista hans.. Hadde ikke i min villeste fantasi forestilt meg at det var slik det skulle bli!

 

Tror jeg velger å signere som anonym nå..

 

 

[norsky]

Min mann har vært kjempe snill siden jeg ble gravid, det må jeg bare si. Men så maser jeg mye mindre enn det jeg pleide og er dessuten på mye bedre humør. Vet egentlig ikke hvorfor, for syns det er slitsomt å gå gravid og kastet opp til uke 18.

Han lager middag nesten hver dag og hjelper med oppvasken. Jeg jobber fortsatt og har tenkt å jobbe til uke 38, men han gjør frokost klar til meg om morgenen og stryker skjortene mine. I tillegg er han blitt mye flinkere til å gjøre husarbeid når jeg ber han om det så slipper det maset lenger.

 

Syns faktisk vi har hatt mye mindre krangler etter at jeg ble gravid, kan ikke huske sist gang vi kranglet. Føles nesten som om vi er nyforelsket igjen og vi har vært sammen nå i over 6 år. Håper det fortsetter etter babyen kommer.

[Amonym i dag]

Høres ut som du har det perfekt, norsky, og det er jo kjempefint:) Bra at det kan være sånn når dere har vært sammen i 6 år. Jeg og kjæresten har det veldig bra sammen, det er ikke det, vi koser oss mye, men hva om han feks kunne ha overraska meg med frokost på senga eller et eller annet, bare noe for å vise at han vil gjøre alt for meg....Jaja, kan vel ikke forandre på mannen, må nok "ta han for den han er"...