Dere som ikke har født før...

[:) ENDELIG!]

Hei! Jeg er nå i uke 34, og må innrømme at fødselen opptar mye av tankene mine om dagen. Jeg vet jo ikke hva jeg går til, eller hvordan selve fødselen blir.Er veldig spent på hvordan jeg vil oppleve det, og hvordan jeg kommer til å takle å ha det så vondt. Jeg gruer og gleder meg på samme tid. Forbereder dere dere på noen måte, isåfall hvordan? Og hvordan ser dere for dere at fødselen blir?

[prins 07 og prinsesse 09]

forventer d verste og satser at d ikke blir så ille.....

[Anonym bruker]

Skulle ha født min nr to på torsdag og her sitter jeg enda. Hadde en grusom opplevelse med førstemann. Fikk svangerrskapsforgiftning, måtte ha lammende epidural, ligge sånn som fødselslegen ville, og jenta vår ble tangforløst fordi hjerterytmen ble ujevn.

 

likevel er jeg gal nok til ikke å kvi meg altfor mye til denne fødselen. Ingen vet jo hvordan de takler en fødsel, men en ting er sikkert: du slipper ikke unna nå.

 

Slik forbereder jeg meg: har lest litt om lamaze metoden og prøver å øve meg på riktig pust. Skulle nok ha gjort en større innsats hvis det skal virke skikkelig, men tror det kan hjelpe. Tenker at det ikke går an å planlegge for mye. Vil prøve de stillingene som kjennes riktig der og da, og kommer til å be om smerrtelindring hvis jeg føler for det. Håper jeg får bestemme litt merr selv denne gangen.

 

Tror på positiv tenking som at hver ri får deg nærmere målet, ingen rier kommer igjen, resultatet er verd strevet, dette står på nå, men går over.....

 

Sist prøvde jeg å takle smerten med å tenke på noe fint, det hjalp faktisk litt for meg. Trøster meg selv med at fødsler skjer hele tiden og er veldig naturlig. De fleste kommer seg gjennom, særlig herr i Norge som vi har så god fødselsomsorg.

 

Lykke til med din fødsel. Du klarer det nok, selv om det kan bli tøft. Like masse lykke til med tiden etterrpå. Den kan være vel så tøff...

[Gjest]

ja jeg er jo ikke redd for smertene eller dette med fødselen jeg. tenker liksom at kvinner gjør dette hele tiden og ikke minst alle dyrene. men jeg er utrolig redd for sykehuset og å kanskje få en håpløs jordmord som ikke hører på meg eller lignende. jeg har vært en tur på føden. (trodde baby kom i helgen, 34 uker på vei) og de var greiere enn forventet!! så nå bare gleder jeg meg. tenker at hver rie er litt nærmere den siste og gleder meg veldig til å se lille jenta. prøver å tenke mest på det, at vi får møte dattern for første gang:)

[Anonym bruker]

Det er forskjell på mennesker og dyr...

 

Mange dyr har mye lettere fødsler enn kvinner, blant annet fordi dyre-barna ofte er mindre i forhold til dyrene enn hva babyer er i forhold til kvinnekroppen.

 

Har blant annet lest at hunder føder mye lettere og mindre smertefullt enn damer.

 

 

[:) ENDELIG!]

Tusen takk!

[Anonym bruker]

PS: Det er som med alle traumatiske/store/tøffe hendelser i livet: belastningen blir mindre dersom man er godt forberedt! Det viktigste er å være trygg på seg selv, og å kjenne seg selv, og å ta kontroll over situasjonen så langt det lar seg gjøre. Si ifra hvordan du vil ha det, spør når du lurer på noe, osv. Typisk sier førstegangsfødende at "neste gang skal jeg ta mer kontroll selv og ikke være så passiv." Lettere sagt enn gjort kanskje, men et viktig poeng. Det er DIN fødsel!