katter+barn

[Anonym bruker]

samboeren min presterte en dag her å påstå at barnet skulle bli likestilt med kattene. De to kattene våre er barna hans. Og klikka totalt når jeg sa at barnet vil for meg faktisk være mer verdt en kattene når det er født. Men i følge han er barnet like mye verdt som kattene.Skikkelig sårende med tanke på hva jeg går gjennom. Håper virkelig at han endrer mening etter hvert. Han snakket ikke til meg på et par dager, og jeg gråt like lenge......

[IZ<3Marcus<3Leonora<3]

for en dritt kæll!!!! sorry meg, greit man er glad i dyra sine! har selv hund og katt, men ungen min kommer forran begge de to! har sagt klart i fra at skader dyra ungen pånoe som helst måte så forsvinner de! ferdig snakka! typen likte ikke det. for bikja var likestilt! og da sa jeg at viss bikja biter lillemann eller drar meg over ende så vogna faller eller noe sånt! hva gjør du da? da svarte han at han ville tatt bikja. altså rista han i nakkeskinne eller snakka til han. da sa jeg at det er jo værre for bikja og bli tatt i nakken og bli fillerista enn at vi omplaserte han! han ble stum som bare det! ikke føler jeg meg trygg på pus heller for han legger seg i barnesenga! jeg må nå vaske sengetøyet enda en gang, pga kattehår, så vi må enten gi han bort eller avlive han. kjempe trist for jeg er jo glad i han og har hatt han i to år, men ungen er første pri! og det sa jeg klart og tydelig i fra!

[Anonym bruker]

Huff.. tirst at det skal være sånn. Dette har jeg også lest om i et blad. Fedrene opplever ikke svangerskapet på samme måte som moren, og vet ikke helt hva som venter. Moren får jo et litt annet forhold til barnet siden hun bærer det. Dette går som regel over når barnet er født. Får bare håpe at det ordner seg for begge dere!!

[Kufiolilla]

Nei nei nei, dette er IKKE trist!!!! Det viser bare hvor glade disse mennene er i dyrene, og det er en GOD egenskap!

 

Vær glede for slike flotte menn! At de ikke greier å sette seg inn i hvordan de vil føle det ovenfor et barn er da ikke så rart? Det er jo tross alt enda mer uvirkelig for de enn for oss som går med de i magen...

 

Jeg er sikker på at disse mennene blir minst like gode fedre som de som ikke viser slike følelser for dyra! Når barnet kommer tenker jeg nok de prioriterer annerledes, selv om dyra fortsatt står høyt i kurs. Og dyra SKAL stå høyt i kurs de også! De har krav på oppmerksomhet og stell selv om det kommer barn i huset. Og barn har godt av å vokse opp med dyr, og lære at også de er levende vesner som fortjener å bli tatt vare på. I ekstremsituasjoner prioriteres jo barna, men heldigvis er det jo faktisk sjelden slike situasjoner oppstår, stort sett går dyrehold og "barnehold" hånd i hånd.

 

Om hunden drar overende barnevogna, så må den jo være dårlig oppdratt eller veldig stor med sterke jaktinstinkter. Og slike hunder binder man kanskje ikke fast i vogna heller... Det er veldig mange "ulykker" det går an å unngå.

 

Synes mange er for raske med å gi kjæledyr skylda for det ene og det andre. Toksoplasmose f.eks. Det er jo lett å unngå. Er jo dessuten masse smitte i vanlig jord.

 

Nei, sett pris på menn som er glade i dyr! Det viser at de har kjærlighet til andre vesener og evne til omsorg. Jeg er sikker på at de vil overføre dette til barnet når det kommer -samtidig som at hunden eller katten fortsetter å ha det bra. For det fortjener de selv om det kommer en baby i huset.

[Gjest]

Sorry, men hva med å faktisk lukke døra til barnerommet? Hørtes drastisk ut å kvitte seg med katten pga DET liksom... Hvis problemet er at døra ikke kan vær stengt om natta eller noe slikt, så steng pus inne et annet rom eller la han være ute om natta da vel!

[Gjest]

svaret var altså til IZ_1984 over her...

[IZ<3Marcus<3Leonora<3]

er ikke noe problem lukke døra, men han ødelegger møblene viss han ikke blir sluppet ut i løpet av nattan, og vi pleier og ha vinduet oppe på soverommet. men vi har kjøpt fy fy spray, følte meg litt slem etter den første kommentaren min i går! *skamnmer meg* Jeg elsker dyra mine masse. bikja mi er liten, men ulykker kan skje, en liten hund blir ikke trent like godt på og gå pent og de fleste hunder drar viss de ser en fugl eller katt, sier ikke at hunden min bare drar og er helt fjott, men kommer det en fugl, så drar han. men vi jobber med og lære han at pipp, pus og vovv er ok =)

 

er helt enig at det viktig at barn vokser opp med dyr. tror også det minsker sjangsen for at de skal bli allergiske mot dem. ( men det er hva jeg tror)...

 

men jeg mente i ekstrem tilfeller, men barn går forran dyr uansett. svigermor mener ikke det, så jeg kommer aldri til å la ho passe både marcus og bikja. glem det.

[Gjest]

HVa med å la katten være ute hele natta da? Slipp han ut når dere legger dere, og slipp han inn om morran. Fungerer her iallfall, katten lider ingen nød. De er jo egentlig nattdyr.

 

Ellers er jeg helt enig med deg i det andre du sier, syns dyr er viktig jeg - det lærer barn noe om å ha ansvar for noen andre enn seg selv. O gjeg tror også at de blir litt "herda" sånn allergimessig sett.

 

Men for all del - klart barna går først! Men jeg kommer aldri til å avlive pusen her for det, må finnes bedre løsninger.

[Anonym bruker]

den manen din hørtes noe merkelig ut... en katt er en katt og et barn er et barn... men kan ikke likestille en katt og et menneske... er ikke han verdt mer enn et dyr kanskje? vi har også en katt på 1 år som er veldig bortskjemt.. etter at vi fant ut at jeg var gravid ble vi strengere angående det å ha pusen på soverommet.. han får ikke ha kattedo inne heller legre og han er ute hele natta... jeg trodde at dette kom til å bøi vanskelig. især dette med å være ute, men det gikk helt fint fra første natt.... mannen din virker litt lite empatisk... især når han ikke prater med deg....

[Anonym bruker]

Kattene våre er innekatter, og vi bor i 4.egt, så kan ikke bare slippe de ut om natta. Vi har bare et soverom, så ungen ¨må nok sove på rom sammen med oss.

[Gjest]

kjøp katte nett.. så er den saken ute av verden. henges bare over sengen om natten og man er trygg!! .. for all del ikke avliv kattene pga DET: .. da må det i såfall være fordi den er aggresiv. ikke fordi den hopper opp isengen..

har selv to hunder og to katter, gravid i 39 uke. dyrene betyr alt for både meg og min samboer. og det er nok lettere å forestille seg hvor glade vi blir i dette barnet for meg som faktisk har det inni meg enn for han som kun ser at jeg er. dårlig, umobil, stor og tung. han har jo self kjent sparkene men sikkert vanskelig å forestille seg barnet. dette forandrer seg etter fødselen vettu jenter!!! er jo barnet hans også

og menn som er glade i dyr er da IKKE noe negativt. det viser jo bare at han har empati for andre vesen, og det må da være supert nå som han skal bli far... lykke til alle sammen med dyrene og barnet..

[Anonym bruker]

må da kunne gå an å vise litt empati overfor den gravide kjæresten sin fordi vel!! mannen min er allergisk mot katter, så jeg slipper heldigvis det problemet;) vi skaffer oss nok en korthåret hund når barna er store nok til å forstå hvordan de skal behandle den og forstå ansvaret det innebærer( det vil jeg jo tro er det beste for dyret også:å ikke ha en toddler som drar de i halen, osv), men før det vil vi bare kose oss med de nydelige nurkene våre:) Både jeg og mannen min har vokst opp med hund i hus, men er veldig enige i at vi først vil konsentrere oss om å være småbarnsforeldre! er da ikke noe egoistisk det vel? føler ihvertfall ikke at jeg "frarøver" barna mine noe når de er så små..