Rier vondere enn selve utdrivingsfasen?

[zeemum]

Er førstegangsfødende og har venninner som forteller at det er riene som er vonde, det andre er bare befriende....flere med samme erfaring? Har hatt harde modningsrier noen dager nå som har vært jæ...vonde..ser for meg at fødselsriene er mye verre?

[mamma_vær85]

jeg er enig...var en lettelse når utdrivningen skulle starte...riene var verst syns jeg....men jeg lå jo med rier i 16-17timer før selve utdrivningen var igang..det tok en halvtime...så kanskje ikke så rart..var utslitt...

[Anonym bruker]

jeg kjente ingen smerte ved utdrivningsfasen men riene... vel, det er ubeskrivelig;) lykke til! PS! Husk at etter at ungen kommer ut må morkaka også ut. og hos noen kan det nesten føles som enda en baby å presse ut:)

[Anonym bruker]

Jeg syntes åpningsfasen var desidert verst.

[nr3 i september]

Åpningsfasen er det vondeste, selve utdrivingsfasen er selvfølgelig vondt men på en måte "go vondt". Har 2 barn fra før og selv om det høres tåpelig ut så gleder jeg meg til fødselen, for så snart den er over kommer det beste med alt. Man får se den lille som man har ventet på så lenge og lurt på hvem er =)

 

 

[Gjest]

For meg har det vært slik at det føles litt meningsløst å ha så vondt så lenge og ingen baby på vei ut. Min forrige fødsel var modningsfasen lang og vond og ikke en cm åpning. men når det først kom i gang gikk det unna, da var fokuset pusting, og pressing og smertene kommer i andre rekke. Dermed opplevdes smertene helt anderledes i utdrivingsfasen.

 

 

[Lirum]

... ja altså det er jo grensesprengende for tanken det som skjer - jeg husker egentlig erkjennelsen av at et "barn er på vei ut" som større en smerten egentlig - jeg hadde første gang en trykkefase på over en time, og det er egentlig for lenge. Noe jeg ikke viste da, det hadde jeg oversett.... men allkevel, da jeg endelig forløste var en av mine første tanker - å var det ikke værre?

 

Tanken på fødselen er ofte værre. Men jeg har hatt veldig heldige fødsler altså! Det finnes nok historier fra virkeligeheten som ikke nødvendigvis bekrefter dette.... alle er ulike -

 

Det er forskjellig - åpningen er vondt, men samtidig er det greit å forholde seg til en og en ri - finne en stilling en klarer å ta imot dem, og da trenger man jo ikke TENKE på at ungen er påvei ut! Også skifter det, det sprenger og presser under utdrivningen, ikke tvil. Men selv om en kjenner mye og arbeider hardt og der et jo vondt - så er det jo så godt å svare på kroppens trykkebehov - Jeg tror en kan takle smerten helt bra om en er en frisk kvinne og det ikke er spesielle grunner for det og en slipper å bli redd underveis - Da jeg fødte min datter sto jeg på kne - så jormoren tok i mot og jeg ble bedt om å vente med å snu meg! Da jeg fikk henne på magen fortalte jordmor meg at ungen hadde navlesnoren en gang om halsen og to ganger om kroppen - og DA ble jeg sånn redd i ettertid - og i det samme jeg innså hva det KUNNE ha betydd, så doblet smertefølesen seg! Så etter å ha vært en superføder var jeg bare au og nei og asj og ynk når de skulle ha ut den der morkaka! Utrolig!

 

 

 

[Gjest Antarctica]

Pressriene var merkelig nok ikke vonde, verken første eller andre gangen. De var sterke og mektige, og kroppen jobba vanvittig, men de føltes mer som en veldig veldig sterk refleks - som de kreftene som er i gang når du hoster og det er umulig å stoppe. (Men krefter ganger tusen selvsagt). Syns åpningstiden egentlig var vondest, og den varer jo lengst hos de fleste også.

[Polyanna71]

Min forrige fødsel var så godt som smertefri, egentlig. Jeg har ikke VONDE rier, de er bare veldig slitsomme etter hvert. Det eneste jeg hadde vondt sist var svien akkurat da hodet kom ut, men det var heller ikke noe å snakke om.

 

[Anonym bruker]

For meg var utdrivingsfasen desidert værst. Riene var så vonde som forventet, men fikk epidural siste timen, så kanskje jeg ikke opplevde de værste riene. Bedøvelsen virket IKKE under pressriene, og det kunne ikke vært vondere å sage av beina uten bedøvelse.

merkelig nok gruerr jeg meg ikke altfor masse til neste fødsel som kan skje når som helst. Er på overtid, har vondt og vil bare få alt overstått.

[--niffi--]

For meg var riene OK - det var mer hardt arbeid enn virkelig smerte. Men utdrivingen var uutholdelig, jeg husker det bare som en ring med ild, det svei som om når du brenner deg men det gikk jo ikke an å ta fingeren vekk fra kokeplaten, det varte. Jeg hadde også en ganske lang utdrivingsfase, kanskje delvis fordi jeg fikk så angst at jeg prøvde å trekke barnet INN igjen, helt til jordmoren fant en stilling hvor jeg ikke kunne annet enn å slippe henne ut.

 

Men dette er jo tydeligvis veldig forskjellig. Interessant å høre at epidural ikke hjalp mot utdrivingssmertene. Jeg tenker på epidural nå som neste fødsel nærmer seg, men huff så skumle historiene om langvarige bieffekter er...

[Anonym bruker]

Åningsriene var grusomme, og pressrier hadde jeg ikke, men det var selvfølgelig smertefullt når hodet sto i åpningen. Men åpningriene var desidert verst.

[~Roskva~]

Det er underlig, hvor forskjellige fødsler kan være.

 

Jeg var heldig, og hadde en rask og lett fødsel. De siste åpningsriene var såpass vonde at jeg måtte snu ansiktet mot puta, og presse håndflatene ned i madrassen under rietoppene. Men ikke verre, heller... Jeg hadde full kontroll, og laga ikke annen lyd enn små grynt.

 

Pressriene viste seg å være en voldsom refleks hos meg - de kan ikke kjempes i mot, og kjennes HELT annerledes enn åpningsrier. På en måte mindre vondt, ja, mest fordi man har en jobb å gjøre - man skal ikke bare ligge der og vente til det går over igjen.

[~Roskva~]

Ja, og morkaka var "piece of cake" i mitt tilfelle - det var faktisk bare å hoste den ut!

[mukle]

Har to enkle fødsler bak meg-og synes desidert åpningsriene var verst begge gangene. Iallefall de siste cm. Sist fødsel tok det kun drøye 20 min fra 7 cm åpning til hun var ute så det gikk i ett. Men pressveene for meg har vært som en urkraft et sted innenfra, mer enn smerter. Sved litt akkurat når hodet kom, men ikke ille. Hadde ikke noe smertestillende bortsett fra litt lystgass første gang. Håper på en like fin 3. fødsel i mars:)