3 åring som svarer stygt......

[Anonym bruker]

Min nydelige 3 åring er i trassalderen. Som regel er han grei å ha med å gjøre, men det hender han snur og blir vanskelig og tverr.

Vet noen ganger ikke hvordan jeg skal reagere på dette.....

Slik som i går f.eks. Henta han i barnehagen og dro for å handle.

Ville ha et blad når vi kom til kassa, jeg sa nei og han svarte meg med "dumme mamma dust" (standardkommentaren hans når han blir sint på meg). Masse folk i butikken og jeg vet ikke hvordan jeg skal ta det....Ber han legge bladet tilbake og at sånn sier man ikke.

Hvilken reaksjon har dere på sånt? Synes det er vanskelig.

Snakka med ei venninne i går og hun så at hun hadde kommet til å smekket ungen på munnen hadde det være hennes barn, men det kommer ikke jeg til å gjøre.

Noe jeg kan si/gjøre når slike ting oppstår?

Vil jo at han skal skjønne at sånt aksepterer jeg ikke (han vet jo egentlig det da).

Er så mye lettere når man er alene, men i butikken med mange "vitner" blir jeg så stressa, føler at alle følger med hvordan jeg reagerer....

[MissAntrop]

Jeg ville gjort en avtale med barnet FØR vi gikk inn i butikken om hva vi skulle kjøpe, og at det var kun det i dag. Så ville jeg ha minnet han på det underveis, kanskje gitt h*n oppgaver med å hente eller bære ting. Om h*n hadde kommetmed kommentarer, ville jeg konsekvent ha ignorert de. Det er dessverre sånn at atferd man gir oppmerksomhet får man mer av, uansett type oppmerksomhet.

 

Lykke til.

[Nutti og Leonora + 2 huleboere]

vanskelig å vite hvordan man skal takle slike ting, men her hos oss så får gutten på 5 et "du" med litt hevet stemme og et strengt blikk så blir det fort stille. han vet godt hva han har lov til å si og ikke, men det er vel kanskje ikke fullt så lett med en på 3 som med en på 5. de vil alltid teste oss og grensene våre uansett hva de vet og ikke.

noe smekk på munnen eller noe form for fysisk straff kunne aldri falle verken meg eller samboer inn. jeg tror ikke det hjelper i det hele tatt, tror helst at det kanskje bare kan gjøre det verre.

ikke vær redd for at andre skal se og høre deg snakke til barnet ditt.

jeg må inrømme at selv reagerer jeg mer på en som ikke sier noe som helst enn på en som snakker til de i offentlighet. hvis ikke lærer de fort at de slipper "billigere" unna når det er fremmede tilstede.

 

nå er jo ikke akkurat jeg noen ekspert da, men det er iallefall mitt råd. (hvis det kan kalles det da...)

 

 

[Gjest]

Synes du reagerte slik du burde gjøre jeg. Jeg husker jeg brukte ordet "Fy" når mine var så små.. for det ordet forsto de absolutt betydningen av.. Jo lengre "Fyyyyyy.... " -jo mer alvorlig.

[lillegull80]

Jeg ville aldri smekket til ham men syntes absolutt du kan si i fra med en streng stemme. Ikke bry deg om menneskene rundt. De vil alltid se på og følge med, for de har jo ikke annet å gjøre i køen..he-he. Jeg har selv en treåring men tar meg likevl i å se på andre situasjoner som oppstår med andre mødre/barn.. he-he. Min treåring får selv ofte "fits" i butikken og kan t.o.m. legge seg ned og hyle og skrike og slå rundt seg. Jeg bare overser ham og holder på med mitt. Føler at det hjelper med så lite oppmerksomhet som mulig rundt dem etter at de har fått beskjed om at de ikke får noe, sånn sier man ikke e.l. situasjoner... Det er ikke lett og man føler selv at det kan bli pinlig men jeg prøver å blokke ut alle rundt meg og tenker at det er heldigvis ikke bare mitt barn som er sånn... Det er alderen

[ragge]

hei =) jeg har en som blir 3 år og en på 4 år og noen ganger kommer d sånne gloser fra dem også. tror nok dem lærer en del i barnehagen. men ett smekk på munnen tror jeg kan forverre ting. så mitt synspunkt er at man prater me ungen på en rolig måte å forklarer at sånne ting sier vi ikke. ta barnet i fanget å fortell at mamma blir veldig lei seg og at d er stygt å si sånne ting. d hjelper på mine å dem kan be om unnskylding,men dem kan komme me d seinere og da må man bare prate me dem igjen. tar lang tid å "forme" et barn så d er mye jobb =) dette var min erfaring men alle er forskjellige....

[Snurrepippen]

Har en 3, 5 åring selv, og kjenner meg heeeeelt igjen i situasjonen din!

En blir jo overvåket av hele butikken når noe sånt skjer.. Smekking er HELT uaktuelt!

 

Vi har litt forskjellige metoder for å droppe disse situasjonene..

Som nevnt i et annet innlegg over her er det veldig virksomt å avtale ting FØR man går inn i butikken.

 

Sånn som med Donald, så prøver vi å kjøpe det regelmessig, så slipper vi å ha det som en situasjon vi kommer opp i. Da blir han bare veldig glad for å få det de gangene han ikke har bedt om det. Det blir bare en hyggelig overraskelse, og jeg er bare veldig glad for at han "leser" jeg :-) (og spesielt et u-voldelig blad som Donald..)

 

Vi snakker også sammen på forhånd om at gutter (og jenter) som ikke oppfører seg, ikke får noen ting. Det er jo litt tøft å holde prinsippene noen ganger, men han skjønte det fort gitt! Og når han svarer meg med "dumming" og sånne ting, sier jeg bare noe sånt som "Du kan gjerne kalle meg for dumming, men det er ikke å oppføre seg ordentlig, derfor får du heller ingen ting."

 

Viktig å holde på den gode, gamle lørdags-godt avtalen også synes jeg!

Snop er forbeholdt lørdager. Men en kjeks eller kake (eller tyggis som jeg har svangerskaps-dilla på) i ny og ne er lov hos oss altså...