Nest værste ting som kunne ha skjedd...har nå skjedd med meg :0(

[Legekjærringa]

Sitter her i nattens mørke. Lurte på om jeg skulle fortelle dere eller ikke. Har hele tiden vært engstelig for at noe skulle skje med babyen i magen. Det er DET værste som kunne ha skjedd; å ikke oppleve å bli mor og at noe skulle være galt. Foreløpig går det greit på dette planet.

 

Får ikke sove nå. For jeg har i 6 timer nå aldri følt meg så alene i verden. Jeg har blitt forlatt. Midt i kvalmen og sykemeldingen får jeg vite at min kjære (som befinner seg et sted hvor kontinentet er i mellom oss) har en annen dame som han velger å fortsette med. Altså han velger bort meg med 17 ukers mage på vei, full av forventninger, usikkerhet, engstelse og etterhvert lykke over første baby i magen som har holdt seg i live til nå. Graviditet er et ukjent terreng som jeg skulle utforske. Men aldri trodde jeg etter 9 1/2 år i forhold at jeg skulle gjøre dette alene. Nå har jeg fått andre bekymringer i tillegg: fødselen...alene, gleden...alene. Alt jeg foretar meg nå blir alene... Likevel er vi to: mitt lille gull og jeg.

 

Ikke lett for meg å skrive dette og signere med nicket. Selv om jeg ikke har gjort noe for å bli forlatt, er det forferdelig ydmykende. Føler at lufta er slått ut av meg. Velger likevel å fortelle det. Håper ingen opplever dette samme her! Men hvis EN person gjennomgår noe av det samme. Så er det verdt å blottlegge seg for at den personen ikke skal føle seg som den eneste i verden...slik som jeg føler nå.

[minni09]

Å fy for en drittsekk!!!

 

Utrolig umoden fyr. Han har nok hatt dette forholdet en stund og har hatt god tid til å gjøre noe med det før, sikker før du ble gravid. Gutter er bare så utrolig feige...

 

Har ikke vært så uheldig som deg, men jeg har opplevd utroskap da tidligere.. som jeg fant ut av på en av de værste tenkelige måter... men da var det jeg som klarte å kvitte meg med han, ... til slutt..

 

Men når du er gravid og du ser for deg en fremtid, som plutselig går i grus... for en dritt.

 

Vet du!! Dette er sikkert for det beste. Du vil ikke ha en sånn fyr. Kan tenke meg at selv om det har vært et langt forhold har det sikkert vært en del opp og ned. Kanskje han var din første store? iallefall første lange forhold? Det er ikke lett å "kvitte" seg med de selv om mye egentlig ikke er bra i forholdet. Man er glad i dem og det føles så trygt på en måte. Og ikke minst, man haaaaaaaater tanken på at de skal få det bedre med en annen.

Det blir sikkert ikke din letteste periode nå fremover, men du har en i magen din som kommer til å bli den nye store i livet ditt.. og du til den ikke minst:)

fokuser på det gode du har i vente så godt du kan. ikke på han dritten.

Og kanskje er det noen her på BIM som har det akkurat som deg, om ikke i august, så er det garantert noen andre.

Lykke masse til!!!! Jeg er sikker på at alle her på August klubben heier på deg:)

 

[*Sweetheart*]

Han er ikke god. Men nå for du prøve å tenke på den lille. H*n er den som kommer til å trenge deg mest. Tenker på deg jeg:-)

[nybebis]

Hei. Dette var leit!

Denne allene følelsen må være overveldene. Men husk å bruke familie, venner og bekjente for hva de er hverdt! Det er viktig at du passer på deg selv og den lille fremover.

Jeg hadde selv en slitsom, av forskjellige grunner, graviditet og fødsel med min første, men da ungen kom ut var det det beste jeg noen gang har opplevd! Helt utrolig fantastisk! Gled deg til denne lille personen, som det er en mening med at ble til, skal komme og bo sammen med deg!

Det blir nok tiltider slitsomt, men aller mest fantastisk! X'en din vet rett og slett ikke hva han velger bort.

 

Ønsker deg masse, masse lykke til!

[Fabelaktiv]

Huff så trist - håper du ikke i tillegg nå var inne i en periode hvor du i tillegg er stormforelsket (sånt går jo opp og ned). Som de andre skriver så blir det fantastisk når bebbis kommer - men prøv å ha familie og venner nær deg for du kommer til å trenge litt hjelp i første tiden for å få rutiner og slikt på plass

For en feiging - den er jeg med å skriver under på

[tjorven 1]

Huff det er helt grusomt, håper at det kan ordne seg, iallefall at han vil være en del av livet deres om du vil det selv da.... Om ikke han blir med på fødselen finn en venn/veninne som vil. Det er så godt å ha noen å dele den opplevelsen med...

 

Ingen ord kan trøste nå ta vare på¨deg selv

[juni-august-mai gull:):):)]

eg e sikker på at han komme te å trega på det idiotiska valget han har tatt nå! guttar e feige!! stygt å sei det,men det e jammen isje sikkert at han stille opp ittepå eingang.va borti ein lignade situasjon med min fysste...men han rota seg borti veninnå mi etter eg hadde føda å det va kjempe sårt...å han e den typen så isje stille opp i det heila tatt for ungen....men du å ditt lilla gull klare dåkke fint aleina,va aleina i nesten 6 år med min sønn å det va ei flotte tid med kun meg å han å familen rundt meg så stillte opp.savna aldri någen ting:)dette komme nåkkk te å skje me deg og så isje bruk den lille enrgien du har mellom kvalmen å elendigheten te å tenka på han eingang for han e jammen isje verdt ein einaste tanke elle tåra:) lykke te i livet å STÅ PÅ!! dette klare du uten problem.

[adriana78]

Hei.

må først få si at jeg fikk et skikkelig støkk i magen når jeg leste innlegget ditt. Vanskelig å skjønne hvordan du har det nå, men man kan bare prøve og forestille seg den smerten og fortvilelsen du gjennomgår. Jeg har en søster som opplevde nesten det samme som deg. Det ble slutt mellom henne og eksen noen dager før hun visste at hun var gravid og da hun fortalte han det, svarte han med å terrorisere henne gjennom hele svangerskapet. Jeg kan være den første til å skrive under på hvor vanskelig hun hadde det. Heldigvis hadde hun en familie som støttet og hjalp henne hele denne perioden, hun fikk også hjelp fra helsestasjon og AAN. Hun klarte det og jeg tror hun er stolt av seg selv, noe hun har all grunn til å være for i dag har hun en flott og strålende fornøyd datter på fem år.

 

Det viktige nå er at du ikke er alene og at du har noen som er der for deg.Ta kontakt med jordmor slik at de kan gi deg den ekstra støtte du fortjener. Husk at babyen i magen din trenger mamman sin.Og den største taperen av alle er han som sitter på andre siden av kontinentet!! MASSE LYKKE TIL. Fra en mamma til en annen

[Snupi76]

Huff av meg, dette var trist å lese.

Jeg vil bare si at jeg håper du har noen som støtter deg fullt og helt i denne perioden, og at jeg tenker på deg så du er ikke helt alene...

 

Masse klemmer fra en gravid til en annen

[Gjest]

Huff, stakkars deg.

 

Om du vil ha noen å snakke med, kan du godt snakke med meg.

 

Ser du har termin litt etter meg og bor i Oslo du også.

[liten_passasjer]

Kjære, kjære deg.

Så utrolig leit og trist. Og hvordan kan han gjøre noe sånt?

Jeg føler virkelig med deg

Jeg håper du har gode venninner og familie rundt deg.

Det er vel ingen trøst, men det er helt sikkert mange som kommer til å ta del i gleden din og det spirende livet. Det kommer helt sikkert til å bli knalltøft, men det er ofte når sånne ting skjer at nettverket virkelig stiller opp.

Er alltids her for en prat. Håper også vi treffes på kommende treff for augustmammaer. For augustmamma blir du. og det en helt strålende tøff en!

[Legekjærringa]

Tusen, tusen hjertelig takk for hinsidig støtte. Er glad jeg har dere i terminklubben for å dele små/store bekymringer og gleder.

Jeg har en liten familie i Oslo og noen gode venner som støtter meg. Har nesten ikke fått igjen pusten ennå... Valentines Day fikk jeg vakker melding fra han så dette er helt utrolig og uvirkelig for meg. Ting har selvfølgelig skurret litt i forholdet noen ganger.

 

Vi prøvde i mange år å bli gravide og jeg har hatt flere spontanaborter. Jeg var sliten og ville vente med IVF. HAN tok initiativ til å ikke bruke bekyttelse i mellomtiden...sjansen var lite, men.... han ville fortsette å prøve. Så det var hans ønske nå. Underet skjedde og mitt lille mirakel ser ut til å ha det bra...selv om jeg er dårlig. DERFOR ER DETTE HELT UFORSTÅELIG FOR MEG. Jeg skal klare meg på et vis, men det er vanskelig å omstille seg til å bruke ordet ALENE bak alle eventer fremover, og etter så mange år. Føler meg selvfølgelig lurt på en måte. Det som holder meg oppe nå er babyen min.

[xanadu -høygravid- (24/8-07)]

Kjære deg!

Vet ikke helt hva jeg skal si. Vet ord ikke hjelper nå!

Men, jeg tenker på deg og føler med deg!

Du er sterk og klarer dette!!!

Varme klemmer, Anette.

[Palesa]

Har ikke vært her på noen dager, og så leser jeg dette!! Så forfærdelig Embarazada....Jeg har ikke ord...Jeg kan ikke engang forestille meg hvordan du må føle deg nå. For en drittsekk! Jeg husker at du sa på BIM-treffet at han var i utlandet. Tror du at hans familie har presset han til dette, eller tror du at han bare gikk fra deg på "vanlig" vis? Ufff...for en drittsekk...!! Skjønner ikke at han klarte å gjøre dette, etter så mange år og når du er gravid. Han har i hvertfall gitt deg den beste gaven, et lille mirakel som du bærer inni deg. Håper du klarer å holde deg gående for den lille. Bare kom på BIM hvis du trenger støtte. Håper du har en god venninne eller mor/søster som kan være med deg under graviditeten og evt. fødselen. Lykke til, og stor klem fra meg

[BigLove]

Jeg klarer nesten ikke å forestille meg denne tragiske situasjonen din, men jeg føler sterkt med deg, Embarazada!

 

Dette er så urettferdig! Jeg skjønner at sorgen må være stor. Men du må være sterk og kjempe for deg og barnet! Jeg vil tro dere har det best uten den DRITTSEKKEN.

 

Det er jo ikke helt det samme som i virkligheten, men vit likevel at du har støtte fra oss andre her inne på barnimagen.

 

Husk: det som ikke knekker deg helt, gjør deg bare sterkere!

 

KLEM.

[gullis og snuppis]

Har vært bortreist nesten en uke, og ikke vært på nett i mellomtiden, så leste innlegget ditt først nå... Sender masse varme tanker til deg, Embarazada! Det må jo ha vært et sjokk.. Og etter alt du har opplevd før...

Men tenker også at kanskje det er like bra at det skjedde nå, før den lille er født, selv om det sikkert føles som om hele din verden raser sammen akkurat nå. Når han kan gjøre dette mot deg nå, og på denne måten, er han sikkert en type som ikke er helt til å stole på, og som du/dere sikkert vil ha det bedre uten i det lange løp.. Men må jo likevel være forferdelig at noe slikt skjer når dere har vært sammen så lenge, og til og med prøvd så lenge på å få en familie sammen.

Da jeg møtte deg på treffet fikk jeg inntrykk av at du var en oppegående og tøff jente. Tror helt sikkert at du kommer til å klare dette alene, selv om det ikke var dette du hadde sett for deg.

 

Stor Klem

 

[YallaYalla]

Hei Embarazada!

Har heller ikke sett innlegget ditt før idag. Så fryktelig trist å høre! Men er helt sikker på at du og den lille klarer dere fint, selv om ting sikkert virker helt håpløse nå. Lykke til så lenge! Håper vi sees på treff den 15.mars.

[Legekjærringa]

Tusen takk igjen for all støtte! Jeg kommer på nesten treff og gleder meg til å se dere igjen.