Anonym bruker Skrevet 23. februar 2007 #26 Skrevet 23. februar 2007 Skulle ønske at noen hadde forbredt meg på alt det som kom etter fødselen forrige gang.. Fødselen gikk greit, ( minnes den jo knapt nok) pressriene var det verste fordi han sto fast i bekkenet en liten stund. Etterpå trodde jeg alt var over, men da begynnte etterriene og fy f*** de var vonde!! ( men de gikk jo fort over) så kom ammeproblemene, jeg ble så utrolig sår, fikk brystskjold så å si med en gang og jeg slet/gråt og bannet med gjennom den første måneden med amming, tok så utrolig lang tid å herde brystvortene mine, etterpå gikk det som en drøm og det var superenkelt og lettvint. Glemte jo til og med å drikke nok i begynnelsen så det var ikke mye å produsere melk at heller... Jeg klarte ikke å bimelomme på en evighet, herre fredag hvor vondt det var, men det gikk jo over det også.. Jeg husker ikke engang hvor lenge jeg hadde rennselesen, men det virket som en evighet. Det å våkne hver andre-tredje time for å amme var ikke tungt eller slitsomt, det ble veldig fort en rutine og til og med litt kos. Er veldig spent på hva denne fødslen og barselstiden byr på, men jeg er sikker på at om to måneder er det meste glemt, de verste sårene grodd og jeg har enda en nydlig liten gutt hos meg..
katjasofie fått lille nurk Skrevet 23. februar 2007 Forfatter #27 Skrevet 23. februar 2007 Det er mye man kan plages med,men man har jo fått en fantastisk premie for å si det sånn ) Alt blir glemt ganske fort men det jeg ville frem til her var at man skulle få vite at det vonde er ikke over når fødsel er over..... ) Jordmor å leger må bli flinkere til å fortelle dette..
*Mi tesorito* Skrevet 23. februar 2007 #28 Skrevet 23. februar 2007 Enig med mayaya... Angrer også på at jeg leste denne,... fikk det plutselig ikke så travelt allikevel.....! Også førstegangs....
Makka Pakka Skrevet 23. februar 2007 #29 Skrevet 23. februar 2007 Jeg har grudd meg mest til ammingen fordi jeg slet skikkelig med dette sist/første gang. Men jo nærmere fødselen jeg kommer jo mindre gruer jeg meg. Tror det er fordi jeg vet hva jeg kan forvente og vet at det finnes et alternativ om jeg ikke får til å amme. Første gangene trodde jeg ikke at det fantes et alternativ, på en måte. Nå vet jeg at det finnes, trenger ikke sitte å gråte og grue meg til hver amming i ukesvis. Satser også på at det blir lettere å amme nr. to enn den første. Til alle som er førstegangsfødende: alt oppleves ulikt etterpå, noen sliter mens andre synes at alt er så greit. MEN det er bra å vite at om ting ikke blir som man tror så er man ikke alene!! Jeg følte meg som en dårlig mor fordi alt dette "naturlige" opplevdes så vanskelig. Søk hjelp og spør om råd om man sliter!!!!!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå