Har så lyst til å fortelle det til ungene...

[nicco]

Lå i badekaret i formiddag, og jenta mi på 9 år kom inn( får aldri 10 minutter alene). Hun satt litt som hun pleier når hun har noe på hjertet, og så sier hun plutselig:"Du har så rare pupper, mamma, det er veldig lenge siden de så slik ut!" Og så sier hun;" hvis vi skal ha en baby til, så er det vel mest rettferdig at det blir en gutt, ikke sant?"

 

Uff, lurer på om hun forstår hvordan ståa er? Har så lyst til å fortelle ungene det, men jeg vet at da veit hele bygda det i løpet av to dager, og det er jeg ikke klar for. Må psyke meg opp for å tåle alle negative komentarer som jeg vet kommer, både pga alder og antallet barn(snakker av erfaring...) Vil samtidig så gjerne at ungene skal få vite det, de spør innimellom om vi ikke skal få flere barn, vet de ønsker seg flere søsken. Men samtidig så er jeg bare 16 uker, da, og det er lenge til august, selv for de største. Jeg får vel vente litt til.

 

Jeg er jo i ganske dårlig form, men fordi jeg er sykemeldt pga skiveprolaps, er det det alle tror feiler meg, ungene også. Så jeg slipper spørsmål om det.

 

Når forteller dere andre eventuelt søsken om tilstanden? Vi har egentlig ingen andre å fortelle det til som er interessert, så slik sett er det jo greit. Men jeg vil helst at ungene skal vite det før andre. Ikke slik at de får vite på skolen at mamma er gravid, det er virkelig marerittet.

[Pandura]

Hei nicco! Vi fortalte det til ungene i forrige uke, da jeg hadde vært på UL og sett at det var liv. Jeg var da i uke 14. Sist jeg var gravid, fortalte vi det i uke 12, og det taklet de helt fint. Vi har også sagt at den lille inni magen er kjempeliten og at det av og til skjer at de slutter og vokser og ikke blir til en baby. Det ser ut til at de forholder seg veldig greit til det, og eldstemann sier av og til at han er sååå glad for at toåringen vår fikk være inni magen helt han kunne komme ut som en levende baby...

Hvis du ikke er klar for at bygda skal vite det, er det kanskje lurest å vente, men på ett eller annet tidspunkt vil det vel vises? Og da blir det kanskje spekulasjoner i stede?

Lykke til uansett, det var kjempeartig og fortelle det denne gangen også!

[Ma-i]

Det er vel kansje på tide da

 

Har stort sett fortalt når jeg har passert de magiske 16 ukene jeg da.. da er jeg liksom ute av faresonen, dessuten har jeg allerede lagt på meg så mye at jeg må over i andre klær, heldigvis ble det litt høst/vinter på den tiden i år så ndet gikk greit med andre, men ikke med de nærmeste nei.

 

Gjør det virkelig noe om de andre i bygd asnakker, om dere hjemme kan kose dere med å vente på en liten en? Tenk så hyggelig for barna da, som venter .. så kan dere drive bort ventetiden med å lage litt småtteri..

Er jo ikke såå lenge til agust da.

 

Du får føle på det da, men barn adine vii jo iallefall glede seg stort tenker jeg.

 

 

[Anita65]

Hei. Har alle de tre første gangene fortalt det tidlig.. Men denne gangen var vi fast bestemt på å vente til etter fostervannsprøven. Dette fordi hvis det hadde vært noe galt og vi måtte ha avbrutt sv.skapet, ville det blitt tungt for ungene. ( og oss. ) Jeg har aldri blitt stor tidlig, gikk helt til jeg var 7 mnd på vei før det visstes. Men som deg Nicco, fikk jeg også en bemerkning fra min 11 år gamle datter da jeg var to-tre mnd på ve, om at puppene mine hadde blitt større... Så ungene legger fort merke til forandringer ja...

 

 

[trollet66]

Hun på 16 fikk vite det ganske tidlig, og allrede da hadde hun egentlig skjønt tegningen

5 åringen fikk vite det forrige helg, da var jeg nesten 17 uker. Men vi var enige om at dette var en hemlis! Hun vet at pappa vet om det selvfølgelig, men hun snakker ikke med andre enn meg om det, hun er ganske morsom.

Utrolig hvor flink den lille jenta er til å holde på hemligheter. I oktober var hun med pappa og kjøpte julepresang til meg, ( nye ski) hele famliene ble til slutt involvert, siden noen måtte ha med seg skiene til hytta for sambo...... Men minsten holdt tett, sa ikke ett kløyva ord hun.

 

HUn skal få lov til å fortelle det når vi har vært på ordinær ul 1. mars.

 

Jeg har selvfølgelig fortalt henne at ting kan skje og babyer inni magen noen ganger ¨forsvinner¨, hun håper at denne ikke forsvinner altså for hun ønsker seg så å blir storesøster....... Ü

 

[Mormor Tralle Tone Troll]

Jeg fortalte min 4 åring (og resten av slekta) edt da vi var ca 15 uker på vei. 4 åring takler det ganske greit. De føste dagne turte han riktignok nesten ikke å gå ut å leke, for han var så redd for at babyen sku kom ut mens han var borte, men han forsto etterhvert at den ikke kommer ut før etter sommerferien. og det er jo leeenge til! Han forteller det til alle og enhver, men det er helt greit. Er ikke noen hemmelighet lenger nå. er rundt 17 uker nå, og måtte legge bort mine kjære levisbukser og flytte inn i mammabuksa igjen. Gleder mæ allerede til levisene passer igjen!