Hvordan har det gått 'så gla' ?

[chianti70]

Tenker sånn på deg, og håper at det gikk bra på sykehuset i dag. Kanskje tilbringer du natten der. Det er vel best det at du får litt overvåkning og oppfølging.

 

Sender varme tanker...

 

Klem

[chianti70]

dytter...

[så gla']

God morgen!

 

Så ikke denne tråden i går jeg, men da var jeg bare så vidt innom og kikket. Det er utrolig deilig å være hjemme igjen, men i går kveld fikk jeg sinnsykt vondt igjen. Gikk heldigvis over etter en stund med varme omslag. Det som var litt rart i går var at smertene satt mer i bekkenregionen, spesielt i leddbåndene i lysken. Jeg har bekkenløsning også, men kan dette ha vært bekkenløsningssmerter tro? Trodde ikke det ga sånne smerter.

 

Vel, er bra igjen nå, og jeg ligger på sofaen og prøver å få med meg litt av det som har skjedd på bim mens jeg har vært borte.

 

Jeg har hatt 10 ultralyder, og nesten like mange gu'er i dette svangerskapet. Og hver gang har de konstantert at lille nurket har det helt fint. Alt ser bra ut der. "Et meget vitalt foster" som legen har understrekt ved et par anledninger :-)

 

Når jeg fikk de første vonde kynnerene for et par uker siden konstanterte de at livmorhalsen var blitt veldig kort. For kort til å sette på cerclage. Det hører til historien at jeg fjernet litt av livmorhalsen for 10 år siden, og dette kan ha gjort den litt svak. På sykehuset nå fant de ut at blødningen jeg hadde kom fra morkaka. Det var visst ikke farlig og kom av plasseringen. Jeg måtte regne med flere blødninger utover, og en del smerte ja... Det viste seg også at fostersekkhinnen hadde løsnet litt fra livmorveggen. Jeg spurte om det var farlig; "nei, men vi liker det ikke", også har jeg på en måte ikke fått helt med meg hvorfor den løsner og hvorfor de ikke liker det. Lurer på om det er kynnerene som har bidratt til det, må spørre når jeg skal på kontroll til onsdag.

 

Det er utrolig deilig å være hjemme, men da jeg fikk så vondt igjen i går

lurte jeg på,hva gjør jeg hjemme som jeg ikke gjør på sykehuset? Jeg har en fantastisk samboer som gjør alt for meg. Han ordner hus og mat, og jeg får ikke gjøre noe. Jeg ligger liksom bare her... Jeg føler meg heldig som har han, og barna er også flinke til å hjelpe til og til å klare seg selv. De er jo så store. Nå har de vært hos pappan sin i vinterferien, men kommer i dag :-) Sønnen min skal bare være til mandag, han bor hos pappa og er her omtrent annen hver helg. Det blir vel ikke oftere fremover tenker jeg. Da begynner serien i fotball igjen, og da er det mye fotball i helgene. Livet for han er fotball, og det er jo bra. Også begynner han jo å bli så stor (17 år) og har fått seg kjæreste som han gjerne vil være sammen med.

 

Skjønner godt at dere lot fjellturen være. Ikke noe særlig i dette været her nei. En kino er vel en fin erstatning tenker jeg, håper dere får billetter. Hvor gammel er sønnen din? Arbeider du i en av foretningene i Holmestrand? Hvordan havnet dere foresten i Holmestrand? He,he, nysjerrig jeg..

 

 

 

 

 

[chianti70]

Hei, igjen!

 

Jeg har lest litt siden du fortalte om dine blødninger og leste faktisk om plasseringen av morkake som kan gi blødninger og tenkte på det som noe du kunne ha.

At fostersekkhinnen kan løsne så tidlig i svangerskapet har jeg aldri hørt om før, men så jobber jeg ikke i helsevesenet heller da. Litt fortvilene når en får slike uttalelser som "vi liker det ikke". Har hatt et par sånne med sønnen vår som ble hjerteoperert da han var 4 måneder. Alt har imidlertid ordnet seg til det beste. Det er nok bare at legene ikke vet alt de heller og vi foreldre stiller mange spørsmål. Noen leger svarer i hytt og pine (og det er ikke bedre det, vi trodde kanskje han hadde noe svært alvorlig i en måned, som han ikke hadde...) og noen leger tør ikke svare noe i det hele tatt.

 

Det høres ut for meg som om du må ta det med ro og telle dagene og ukene nærmere termin. Kjedelig selvfølgelig, men nurket er jo verdt det! Håper at fostersekkhinnen fester seg bedre når du får roet ned kynnerne. Det er ikke sikkert at du ikke hadde fått vondt om du var på sykehuset heller da. Tror du at du kanskje må tilbringe mer tid på sykehuset? Leste nemlig at for noen som har kort livmorhals er sykehusinnleggelse på slutten av svangerskapet en mulighet for å få hindret en for tidlig åpning. Men det er vel bedre å være hjemme og slappe av i hjemlige omgivelser enn å være på sykehuset hele tiden også, så vi får håpe at det ikke gjelder deg.

 

Vi har vært på kino i dag ja, og sett Elias og Kongeskipet. Gutten vår blir 4 i mai, og synes at den var spennende. Han sitter i badekaret nå og leker med båtene sine.

 

Litt personlige spørsmål der på slutten .. :-) Jeg svarer jeg, selv om det kanskje blir veldig klart hvem jeg er, men det er vel ikke alle i Holmestrand som er inne på disse sidene... Hvis du leser en annen tråd her om å bli kjent med hverandre, så står det at jeg er konservator. Og det finnes bare en i nordre Vestfold... Vi havnet her fordi jeg fikk den jobben og ville ha det sånn at om vi fikk barn så skulle i hvert fall en av oss slippe å pendle. I begynnelsen tenkte jeg at det å bo i Holmestrand var greit i en periode, men at vi sikkert ville flytte til et mer urbant sted etter hvert. Men nå har vi begynt å trives her, selv om det er stille om vinteren. Har bodd i Oslo i ca. 10 år og savnet der litt mer privatliv. Det å kunne gå ut på trappa om morgenen med kaffekoppen i bare morgenkjolen. Det kunne vi ikke i Oslo da vi ikke hadde villa akkurat. Også er det nærheten til fjorden da, og at det er sentralt i forhold til jernbane og en rekke byer med ganske bra med tilbud. Vi var jo ikke så ofte ute i Oslo heller da vi var sent hjemme fra jobb og vinteren i Oslo er heller ikke så stas, med trikken som venter på snømåking, parkeringsproblemer, slaps og skittene gater.

Også er Holmestrand som Odd Børresen sier: "så deilig usnobbete"!

 

Koselig med nysjerrighet! Og du? Lærer? Oppe eller nedenfor fjellet?

 

[så gla']

Hei igjen!

Jeg har ikke orket å være noe på nett i helgen pga smertene, men det har roet seg noe nå. Jeg er så sliten av smerter og engstelse at jeg holder meg helst i senga. Når kroppen er sliten og en har vondt, er det det eneste som føles riktig. Og jeg orker ikke tanken på å være innlagt resten av svangerskapet, noe som er det eneste alternativet hvis det ikke fungerer å være hjemme. Legene vil vurdere innleggelse fra uke til uke. Men, med snille og hjelpsomme barn og verdens mest forståelsesfulle og omsorgsfulle mann, er forutsetningene for å kunne bli hjemme bra! Jeg er satt på riedempende og smertestillende og torsdag skal jeg på kontroll på sykehuset igjen. Det blir spennende å høre hva dem sier og livmorhals, morkake og fostersekkhinner. Hvis alt er stabilt får jeg reise hjem igjen :-) Lille nurket er i hvertfall aktiv inne i magen :-) kjenner spark hver dag :-)

 

Så deilig at alt er bra med gutten deres. Det må være litt av en påkjenning dere har vært igjennom også. Nå gleder han seg vel til å bli storebror.

 

Jeg har permisjon fra stillingen min som lærer. Jeg har ikke vært i arbeide siden jeg flyttet nedover høsten 2005, og sier nå opp stillingen min på Jessheim. Blir litt langt å pendle, og har heller ingen planer om å flytte tilbake. Akkurat som deg trives jeg godt her. Som du sier, litt stille på vinterstid, ,men akk så deilig på sommeren. Vi bor oppe på fjellet med marka som nærmeste nabo.

 

Synes det er så flott å ha kommet i kontakt med deg. Godt å kunne utveksle erfaringer og tanker med flere :-) og å få oppmuntringer og støtte på veien :-) Etter hvert får vi sikkert til å møtes. Føler på meg at ting går den rette veien nå!

 

Kanskje sprader vi rundt sammen med struttende mager på Dulpen til sommeren :-)

 

 

 

[chianti70]

Hei, hei!

Ha ha ha... Jeg synes at jeg ser meg sprade rundt på Dulpen med diger mage. Jeg sprader ikke mye til vanlig heller da. Nei, nå måtte jeg le!

 

Jeg synes at det er litt rart ja, at jeg liksom kjenner ei i Holmestrand gjennom de nettsidene her - og som jeg tenker på og lurer på hvordan det står til med. Du har ikke fortalt hvordan dere havnet her, men nå vet jeg sånn ca. hvor dere bor. Vi bor også oppe på fjellet, men i helt andre retning. Holmestrand er likevel ikke spesielt stort, så det går vel ann å treffes!

 

Så deilig at det har roet seg litt og at du kjenner spark hele tiden. Du sa aktiv krabat - venter dere gutt? Høres sånn ut i hvert fall. Det blir spennende til torsdag. Kan ikke den morkaka flytte på seg litt da, etter hvert som du blir større? Det hadde vært fint. Så godt at du har så fin støtte i familien din - dette skal nok gå bra ser du! Godt at du hele tiden får oppfølging!

 

Ja, det har vært tøft med lillegutt, men nå er det ingen i hele verden som kan se at det har vært noe galt med ham. Han er i hundre hele tiden og utvikler seg helt supert, og vi er sååå glad for at han kunne repareres og at de er så veldig flinke på Rikshospitalet med hjertebarn. Men det er det mest grusomme vi har opplevd! Han kontrolleres en gang i året, og foreløpig ser det ut som om det holder med den ene operasjonen, de har ingen garantier selvsagt, men det får vel ingen andre foreldre heller om sine barn. Friske barn er et mirakel, det forstår vi godt.

Er litt ekstra spent på hjertet til den nye i magen da, så jeg har bedt om at de ser litt ekstra på det når de skal ta UL. Pga. en SA i august og det med hjertet er jeg litt ekstra redd denne gangen tror jeg. Sist gang tok jeg det litt for gitt at barnet skulle være friskt og forsto ikke hvorfor jeg ikke fikk til ammingen. Fikk kjeft av en av sykepleierne på sykehuset fordi jeg ikke fikk det til, og måtte selv be om hjelp til å få pumpet. Jeg pumpet i 3 1/5 måned og da var vi så mye på sykehuset at melken stoppet bare opp, men fordi jeg hadde i fryseren fikk han melk fra meg helt frem til operasjonen. Det er jeg litt stolt av for det var ikke lett, men han var i hvertfall så sterk som mulig da han ble operert. Alt er heldigvis over med det nå, men det tok oss litt tid å få lyst på en til, men da vi fikk det tok det altså 1 1/5 år før den satt. Nå er vi bare sååå spente! Utrolig hvor fort man glemmer og tilpasser seg nye situasjoner!

 

Jeg regnet med at du holder sengen og at det er derfor du ikke er på nett hele tiden. Ikke stress med det - no news are good news - er det noe som heter. Jeg tror det beste til det motsatte er bevist! En må jo være optimist!

 

Stor klem fra meg og lykke til videre! Hva får du servert på sengen i dag da tro? :-)

[chianti70]

Mener 1 1/2 altså... Vet ikke hvor jeg fikk den derre 1/5 fra.... Litt fjern for tiden...

:-)

[så gla']

Så du ser ikke oss sprade rundt på Dulpen nei *glise* Er nok ikke av den typen jeg heller. Må bare drømme litt, og akkurat nå gleder jeg meg vanvittig til at våren skal komme. Da blir det nok kaffe på terassen i bare morgenkåpe igjen :-) Jeg bodde også noen år i Oslo, på Kalbakken i blokk, det savner jeg IKKE.

 

I går ble det brødskive med nugatti, *S* I dag fikk jeg ingen servering.. Men, går greit å ordne noen skiver selv heldigvis. Jeg gjør jo ikke noe annet her hjemme. Nå som smertene har sluppet litt taket, kjenner jeg at jeg blir litt rastløs av ikke å gjøre noe, men det går helt greit det og. Er livredd for at smertehelvetet skal brake løs igjen og for at noe skal gå galt.

 

Det lille nurket i magen er veldig aktivt ja. Vi vet ikke hva slags kjønn det blir, men skal spørre på torsdag om dem kan se det. Det er i grunnen ikke så viktig, bare alt er bra ellers :-) Det er mest av praktiske grunner jeg kan tenke meg å vite det. Datteren min ønsker seg veldig en lillesøster, men jeg har litt mer følelse av gutt. Vil dere vite hva dere får om dem ser det? Får håpe alt ser bra ut når dere skal på ul da. Har du tenkt å ta fv prøve eller noe? Jeg valgte å ikke gjøre det, men skjønner godt om dere velger det. Håper sånn at du får et fortsatt normalt svangerskap og at alt er bra denne gangen. Synes du var flink som greide å opprettholde amming/pumping så lenge som du gjorde. Det er jo så utrolig viktig med denne morsmelken. Men, er neimen ikke lett. Min første hadde kollikk og jeg kastet inn håndkledet etter 6 uker. Fikk litt veiledning og låne pumpe (les mjølkemaskin...) fra helsestasjonen, men orket til slutt ikke noe mer. Med datteren min gikk det heldigvis greit, men jeg begynte å arbeide når hun var 4 mdr, og da gikk det ikke lang tid før det bare var flaske og morsmelkstillegg. Denne gangen skal jeg greie det lengre :-)

 

Ha det godt så lenge, så får vi håpe det går bra for oss begge. Vi må jo bare være opptimistiske :-) En stund krysset jeg fingrene for at alt skal gå bra, så krysset jeg bena også. Nå har jeg sluttet med det og begynt å ta det med i aftenbønnen min... Eh, misforstå meg rett nå :-))

 

Og helt på tampen, snakket med vår herlige jordmor på tlf i går. Jeg får drosjerekvisisjon for å komme meg til henne, og skulle det være at jeg blir helt sengeliggende, ja da skulle hun komme på hjembesøk. Hun er så herlig.

 

Hei igjen så lenge. Det er så koselig å "snakke" med deg. Blir nesten høydepunktet på dagen :-) Klem

 

 

 

 

[chianti70]

Så koselig!

Må innrømme at jeg er spent på om du har svart noe jeg også. Lurer på hvordan det går med deg, vet du! Du må fortelle hvordan det går på torsdag. Det er selvfølgelig ikke så bra at du trenger oppfølging hver uke, men det må være litt deilig også å få høre hjertelyden til den lille. Og se h*n på UL. Det må jo være ukas høydepunkt! Håper at du stabiliserer deg og at du ikke trenger innleggelse på lenge enda!

 

Vi ønsker å vite kjønnet om det er mulig å se det da. Sist gang lå han sånn til at det var vanskelig for jm å se noe, men pga. mye fostervann fikk jeg en ekstra UL i uke 35 og da så jeg det klart og tydelig selv, selv om jm litt fnisende ikke ville si noe 100%. Det var da ikke mulig å unngå å se de små ovale eggene og den lille dingsen i mellom. Ingen navlestreng slutter så brått!

Synes at det var litt styr med alt det gule, grønne og lilla, sånn at det skulle passe både jente og gutt, og hadde dessuten veldig på følelse at det ble gutt så jeg ble veldig lettet da UL viste at jeg hadde rett. Jeg fikk nemlig dårlig samvittighet for hva jenta eventuelt måtte føle der inne om jeg tenkte at det var gutt og ventet på en gutt. Tenk om hun ikke ville føle seg velkommen! Heldigvis ble det gutt!

Nå ønsker vi oss et friskt barn selvfølgelig, og både jente og gutt er stas, men kanskje jeg håper litt mer på jente så det blir en av hver. Vi tar det vi får vi altså! :-)

 

Noen vil vente i spenning på hvilket kjønn de får, men vi vil helst vite det. Ikke bare at det er mest praktisk, men med tanke på hvor lang tid det tok å enes om navn sist så ønsker jeg ikke å måtte gjøre det på nytt med både jente og guttenavn. Dessuten tror jeg at det blir litt enklere for spesielt lillegutt å forberede seg på den nye babyen om vi vet litt mer om "hvem" det blir.

 

Jeg tror ikke vi velger fv-prøve om ikke UL viser noe unaturlig. Eventuelt hjertefeil vil kanskje ikke oppdages med den prøven heller. Om vi har en med kromosomfeil på gang, vet jeg ikke helt hva vi skal gjøre. Vi velger ikke å tenke den tanken. Jeg er jo "bare" 36 så jeg får ikke de samme tilbudene på undersøkelser som de som har rundet 38, så jeg tror kanskje vi bare skal vente på UL og så ta det derfra om de finner noe unormalt. Satser på at alt er bra med barnet! (Eller barna! Det blir et laaaaaangt svar om jeg kommer inn på dette her...:-))))

 

Med en gang jeg leste 'brødskive med nugatti' så fikk jeg lyst på det. I neste øyeblikk kjente jeg halsbrannen komme og fikk ikke lyst på det allikevel. Sånn er jeg om dagen - ambivalent - har lyst på noe og tar en bit og har ikke lyst på det likevel.

 

I dag har det tatt meg tid å få koblet meg på Bim-sidene. Er nemlig litt i ekstase! Mannen min har fått seg en ny jobb i konkurranse med 150 andre og det er en jobb han virkelig har hatt lyst på. Han er økonom av utdannelse, men han er jo også utlending. Det har ikke vært lett. Jeg trodde at det skulle bli enklere siden han er flytende i norsk, engelsk, russisk, polsk og latvisk, men svarene har vært at han enten er overkvalifisert eller at en med lengre erfaring har fått jobben. I mange tilfeller tror jeg ikke det er tilfelle, men heller at det er en frykt for det ukjente som stopper mange. Han måtte til Oslo for å få napp. Jeg er bare så stolt av ham! Den nye jobben betyr et lønnshopp på 100 000 og det er ikke småtteri for oss. Vi er bare såååå glade. Han har søkt mange jobber og vært på noen intervjuer, og han har virkelig fortjent dette nå! Hurra!!!

 

Så vi har feiret litt i kveld, med god mat og mye kos! Snart tar vi oss en tur til Italia også. Lillegutt skal være hos mormor og bestefar og vi blir borte i 5 dager, bare vi. Det blir sikkert siste gangen vi får reist alene på veldig lenge, etter det blir det mindre byferier og mer badeferier med barna tenker jeg. Gleder meg veldig, og mannen min har lovet at han skal sympatisere med meg og ikke drikke noe god vin foran meg. Det er jo ikke for ingen ting at jeg har det nicket jeg har da, men cianti er strengt forbudt under graviditeten! Vi får nyte Firenze uten vin denne gangen! Vi reiser neste torsdag!

 

Ja, den pumpemaskinen :-) Godt den var elektrisk, og følte meg som ei ku og pumpingen hørtes også som det gjør i fjøset, så det ble komisk til tider. Skal kjøpe en elektrisk denne gangen også, for jeg solgte min til nabo'n. Det var kjekt å slippe betennelse i hendene fra håndpumpa! Og den de har på apoteket er jo bare litt dyrere enn håndpumpa!

 

Dette ble et laaaaangt svar, men det er så hyggelig å skrive med deg! Godt at det går bedre med deg, og forstår rastløsheten din, men hold ut og lykke til på torsdag!

 

Klem igjen! :-)

 

 

[så gla']

Hei! I dag er det inn på sykehuset til kontroll igjen. Er såååå spent. Håper alt er stabilt. Formen er i hvert fall mye bedre, selv om jeg blir fort sliten.

 

Grattis med ny jobb for samboeren. Det er jo kjempeflott, og god grunn til å feire. Det er nok ikke bare bare å være av utenlandsk opprinnelse nei. Tror nok det er mange som din mann som får svar som at de er overkvalifisert eller at andre med mer erfaring har fått jobben. Synd det skal være slik. Men, nå var det i hvert fall deres tur :-) Det smaker sikkert deilig med en reise nå også da. Både for å feire ny jobb, og tid for å pleie hverandre litt ekstra.

 

Ciantien får vel vente litt ja :-) Jeg er egentlig veldig glad i både vin og øl, men det kunne ikke falle meg inn å ta noe nå under graviditeten. Derimot skal det nok ikke ta lang tid etter fødselen før jeg feirer med et lite glass eller to. Får pumpe litt da :-)

 

Og hvordan havnet jeg her i Holmestrand. He, he.. lang historie, men skal gjøre den kort. Vi ferierte på sandsletta hver sommer fra jeg var 10-16. Så fikk min tante jobb her nede og flyttet med familien nedover i 94. Det ble mange helgebesøk og opphold hos dem etter hvert, og i nabohuset bodde en utrolig kjekk kar :-)) Ble kjent med han først for ca 5 år siden, men gikk imidlertid 3 år før vi ble kjærester. Han er tre år yngre enn meg, og jeg tenkte at jeg nok var for gammel, og at det nok blir lenge til han blir voksen. Det var mye party-party på gutten skjønner du :-) Men, så ble det bare sånn da :-)) og vi har det bare helt fantastisk sammen. Han har tatt barna mine under sine vinger og alt er bare perfekt. Han hadde ingen barn fra før, så dette er hans første. Blir vel kanskje hans eneste også. Tror ikke det blir flere svangerskap på meg dersom alt går bra i dette. Det har det vært for mange komplikasjoner og mer smertefyllt enn jeg orker å gå frivillig inn i en gang til.

 

Sånn var den historien, og foruten at min tante og familien bor her i byen, har jeg min bror rett utenfor Drammen, og mamma bor i Østfold. Så, ingen igjen av familien min i Ullensaker, derfor blir det nok aldri aktuelt å flytte dit igjen.

 

Vel, nå får jeg stelle meg litt og gjøre meg klar til drosjen. Kommer med en oppdatering fra kontrollen når jeg kommer hjem, event. i morgen. Får se hvor sliten jeg er.

 

Ha det godt så lenge! Klem

[chianti70]

Hei!

Jeg tenkte på det da jeg våknet i dag, at i dag er 'så gla' på sykehuset. "Drosjen kommer og tar henne med, og lurer på om hun er tilbake allerede i kveld." Så veldig bra at formen din er bedre!

 

Jeg har heller ingen familie igjen i Nes. Foreldrene mine har flyttet i leilighet på Lillestrøm og stortrives med det, og så har jeg en søster i Oslo. Resten av slekta befinner seg i Østfold! Det er der jeg har feriert om sommeren - og så på hytta da i Valdres. Det er også helt uaktuelt for meg å flytte tilbake til Nes. En har ingen ting der å gjøre om en ikke har odel (sagt med et smil :-)) Nei, da! Det er bare det at det er få av vennene mine som bor der også, alle har flyttet til andre steder.

 

Mannen min er en del eldre enn meg :-) 13 dager for å være eksakt, så av og til så må jeg gjøre ting fordi jeg er så ung og sprek, og han må ligge på sofa'n å slappe av. Bare tull selvfølgelig, men jeg tror ikke han heller blir voksen med det første. Han er fortsatt veldig leken og tildels barnslig, men på en positiv og sjarmerende måte. Det er hyggelig å se hvordan han tar denne graviditeten i forhold til hvordan han forholdt seg til den forrige, men tror ikke han blir med på fødselen denne gangen heller. Og det er i grunn like greit, han er ikke til mye hjelp hvis han skal være så livredd hele tiden. Men så endte det med hastekeisersnitt forrige gangen også da, og jeg kan forstå at det må være tøft å se den du elsker gjennomgå en så tøff fødsel. Like bra han holder seg på gangen! :-) Mamma får heller trå til. Lurer på om det er akseptabelt å velge å være alene eller om "systemet" er lagt opp slik at en må ha med seg en ledsager?...

 

Vi er fortsatt i lykkerus over at mannen min har fått ny jobb! Det var jammen på tide at det løsnet! Vi har vært gift i snart 9 år. Selv om vi har kjent hverandre siden 92, har vi ikke vært kjærester hele den tiden, men etter noen år klarte vi å finne sammen tross i at han bodde i et annet land. Han ser norsk ut, så det gjør vel vår situasjon enklere enn mange andres, og så er jo Latvia blitt medlem av EU og det forenkler jo også tingene, så vi får vel ikke klage. Men jeg må bare si at jeg i min naivitet trodde at nordmenn var litt mindre trangsynte og litt mer bereiste kanskje. Det er utrolig hvilke spørsmål vi har fått.

Jeg var samboer med en nordmann også på min egen alder fra Oslo før mannen min og jeg fant ut av det. Jeg har mye mer tilfelles med mannen min enn jeg hadde med min ekssamboer, så landegrenser er ikke nødvendigvis det som kan skille kulturelt. Nok om det! Nå er vi bare lykkelige for at alt ser ut til å ordne seg!

 

Jeg venter på tilbakemelding fra deg etter sykehusbesøket. Jeg er så spent på hvordan det går. Kanskje dere får vite kjønnet? Nei, så spennende!

 

Klemmer deg tilbake!

Ble forresten helt rørt da du fortalte om mannen din. Det høres ut som om dere har det veldig fint sammen!

 

 

 

[så gla']

Kort oppdatering. Alt gikk bra på sykehuset i dag. Lille nurket var aktiv og fin. Jeg fikk terminen min flyttet til 3. aug da, men det var jo bare 4 dager. Og, sjansene for fødsel for tidlig er jo veldig stor denne gangen. Heldigvis hadde det ikke skjedd noe forandringer med livmorhals og den pakka.... Skal fortsette og ta det med ro, og ny kontroll om en uke. De kunne ikke se kjønnet... men med all oppfølgingen fremover byr det seg vel nye muligheter.

 

Dette er en ukristelig tid å være oppe på. Våknet for 2,5 timer siden og trodde jeg skulle fryse i hjel. Ristet som et aspeløv og hakket tenner. Hadde et slikt frostanfall etter kontrollen i dag også, aner ikke hva det kommer av. Føler meg ikke syk.Har blødd litt igjen i dag og da, men ikke kjempemye. Men får nå ikke sove, og sitter og surfer på nettet.

 

Kom på at siden jeg har høyt blodtrykk, er det en liten fare for blodpropp. Jeg måtte selvfølgelig sjekke ut dette, og fant jo at blodpropp i bekkenet gir bl.a de symptomene jeg har. Smerter i bekken og lyske, feber.... Huff, får ringe og snakke med sykehuset i morgen. Blir jo bekymret. Hadde et sånt forferdelig anfall igjen forrige dagen. Sinnsykt vondt enda jeg går på sterke smertestillende.

 

Men, nå får jeg prøve å få tankene på noe annet. Går vel en eller annen film på tv... Håper det blir mer positivt innhold i innleggene mine etter hvert.

 

Håper alt er bra med deg, og at du sover godt i skrivende stund. Vi prates senere.

 

Nattaklem

[chianti70]

Uff, da. Sånn nattevåking er ikke noe særlig. Da kommer alle de skumle tankene og bekymringene har en tendens til å vokse seg større.

 

Det gikk jo bra på sykehuset og lille nurket ser ut til å trives og ha det bra. Det er jo en trøst da, selv om jeg skjønner at du har store smerter. Du ble i hvertfall ikke lagt inn! Kjønnet er jo ikke det viktigste å få vite, det blir jo hyggelig uansett. Det viktigste er jo helsa, både din og barnets.

 

Men den frysingen! Det høres jo forferdelig ut. Det kan jo være en kombinasjon av flere ting. Har du nok jern i blodet? Kanskje det er det at du egentlig er redd? Jeg fryser gjerne hvis jeg har vært redd for noe, men det behøver jo ikke gjelde deg. Jeg svetter for tiden jeg. Må ligge halvveis utenfor dyna fordi jeg er så varm. Jeg kunne sende noen varmegrader til deg. :-)

 

Har du ringt sykehuset og lagt fram den mulige årsaken til smertene dine? Hva sa de? Skulle ønske du fikk slippe smertene dine, og at du finner ut av det. Livet er ikke bare positivt hele tiden og jeg forstår at du også må være lei smertene, bekymringene og at du ikke kan bevege deg noe særlig. En blir lei av den tv'n også!

 

Ja, jeg sov jeg på den tiden, men jeg vet ikke om jeg sover så godt. Jeg har så forferdelige drømmer. Burde kanskje ikke fortelle det, men jeg dreper folk med dolk og hammer for å beskytte noen. Hvem jeg beskytter er ikke helt klart for meg, for jeg våkner av at jeg stikker med dolken eller slår med hammeren - og drømmen er over. Heldigvis har jeg aldri gått i søvne eller vært spesielt voldelig, og jeg har ingen forklaring annen enn at jeg må holde på å bekytte barna eller noe sånt, for det er viktig at jeg fjerner de onde mennene. Men jeg kunne vel valgt mindre blodige og barbariske metoder? :-)

 

Jesp... Jeg håper jeg ikke drømmer sånn igjen i natt! Fikk forresten brev fra sykehuset i dag og jeg skal til ordinær ultralyd den 2. mai. Det er bare såååå lenge til! Men jeg må vel være glad for at jeg blir betraktet som så normal at jeg ikke må ha noe ekstra oppfølging.

 

Håper at du føler deg bedre i dag, og at du får en deilig helg uten blødninger og smerter. Trøste- og godnattaklemmer til deg!

[så gla']

Hei sann! Takk for trøstende ord. Det hjelper godt! :-)) Er blitt en ordentlig natterangler jeg. Ligger jo og dupper og sover dagen igjennom, så da blir det ikke den gode nattesøvnen. Jeg slipper i hvert fall vonde drømmer og mareritt. Husker jeg var litt plaget av det tidligere i svangerskapet jeg også, men gikk heldigvis over. Det er nok beskyttelsesinnstinktet vårt som kommer frem i slike drømmer som du harl. Ikke spesielt hyggelig å våkne til, men heldigvis bare en drøm, og forhåpentligvis gir det seg etter hvert :-)

 

Ordinær ultralyd 2. mai ja, det virker lenge til, men du er vel innenfor det anbefalte tidsrommet? Er ikke det mellom uke 17 og 20? Husker ikke helt jeg... Det er så mye å tenke på om dagen, og alt går liksom på halv tolv. Måtte ta turen til sykehuset i dag igjen. Våknet igjen ved 7 tiden i morges med frostanfall som jeg trodde skulle ta livet av meg. Hakket tenner og lå og hoppet i sengen, fikk problemer med å puste jo. Greide å hive innpå to paracet og tre kvarter etter var febere nesten 41. Da ble jeg litt bekymret igjen... Jeg fikk tilbake pusten og varmen og ringte sykehuset som ville ha meg inn igjen. Da var det tilbake til mitt andre hjem som sambo kaller det. Godt en får oppfølging i hvert fall.

 

Vel oppe på avdelingen ble jeg møtt av en sykepleier som så at jeg ikke hadde det bra, tror hun ble litt bekymret jeg. Hun ville få meg inn til en lege med en gang, Men, så satt det en gynekolog der som sa, det er sikkert bare innfluensa., ikke noe å stresse med. Da tok gråten meg og jeg begynte å hyperventilere... huff, sjelden jeg mister fatningen, men det er vel det at det har vært så mye i det siste. Fikk i hvert fall tatt blodprøver med en gang og etter 10 min var jeg inne hos gynekologen. Ikke han som jeg møtte på ute i resepsjonen, men ei koselig og forståelsesfull forholdsvis ung jente. På våres alder kansje :-)Det ble full sjekk, og fødselslegen ble tilkalt for å gi en vurdering. Feberen kunne komme av innfluensa, men siden jeg hadde hatt flere blødninger fra morkaken, og hadde blodansamlinger i livmoren, var de mere redd for at det var en innfeksjon. Noe også blodprøvene bekreftet. Så ble sendt hjem med to typer antibiotika og beskjed om å ta det helt piano. Jeg har visst lekket fostervann og nå, så det var ennå mer viktig å ligge mye. Ikke gjøre annet en å ta små rusleturer inne. Det blir mellom senga og sofaen det.

 

Skal snart ta dose nr 3 med antibiotika nå, og merker allerede bedring. Feberen er der, men passer på å dytte inn på med febernedsettende hver 6. time, og holder den i sjakk. Dette er ingen inflluensa nei. Nå må det vel snart gå min veg.

 

Vel, vel, nå er det høydepunker fra kombinert hopp, får kikke litt på det.

Kanskje sove et par timer igjen. Håper du sover godt og drømmer gode drømmer nå da! Nattaklem til deg!

[chianti70]

Åååhh, stakkars deg! Det var da voldsomt da. At du ikke skal få slippe alle plagene - det ene tar jo det andre jo. Nå får det være grenser synes jeg. Det bare må gå din vei snart! Jeg blir nesten litt skamfull for at jeg har synes litt synd på meg selv i dag, mine greier blir jo helt meningsløse i forhold til hva du sliter med.

Blodpropp er i hvertfall utelukket da og med antibiotikaen så er du snart på bena igjen. Det ser jo ut til at krabaten ikke blir så påvirket med det høye aktivitetsnivået h*n holder. Det er en mager trøst, men det er da noe.

Slapper du bedre av hjemme enn på sykehuset så er det jo bra at du er hjemme, men du skal vel snart ta flere blodprøver for å se om infeksjonen går ned? Kanskje du skulle ha en egen taxi reservert for dine turer att og fram til ditt andre hjem? Det er ikke mye annet å gjøre enn å holde ut da, tenke på at når høysommeren er her så har du et lite nurk i armene dine. Hver dag teller mot målet og du får ta en dag ad gangen, time for time...

Jeg husker at mamma fortalte at hennes beste venninde måtte ligge i begge hennes svangerskap, og hun har to voksne sønner i dag. Det er sikkert forferdelig kjedelig, men det er utrolig hvor fort vi glemmer selv om det er vanskelig å se det når en er midt oppe i situasjonen. Det er jammen bra at du har en mann og barn som tar hensyn til deg og tar vare på deg nå.

 

Jeg kjøpte herlige tulipaner til meg selv i dag - sender dem over Bim-sidene til deg. Du kunne trenge en oppmuntring. Kan bare si at jeg tenker på deg og ønsker deg det beste, og håper at du snart må være over kneika slik at du og nurket blir snart blir friske.

 

Håper også at du snart får en god natts søvn. Det er ikke det samme med sånne avduppinger midt på dagen.

 

Klemmer og virtuelle tulipaner sendes herved!

[så gla']

Åh! Tusen takk for klemmer og vakre tulipaner :-) Det varmet!

 

I går hadde jeg en fantastisk dag. Jeg våknet uten vondt og fikk bli med ei venninne på Meny utpå dagen. Det var bare så vanvittig herlig, også bare det og nyte frisk luft. Se på mennesker rundt meg som jeg ikke kjenner. He, he...ikke mye som skulle til gitt.

 

Blør fortsatt, men har ikke vondt. Antibiotikaen har hjulpet, og hvem vet, kanskje jeg har gått med den infeksjonen lenge. Vet ikke jeg, vet bare at alt føles så mye bedre nå.

 

I dag skal jeg til jordmor igjen. Nå gleder jeg meg til å komme til henne uten smerter og alt for mange bekymringer, og å høre hjertelyden til lille nurket :-) Håper virkelig dette var vendepunktet!

 

Og, ser du hva klokka er når dette skrivesl.... Jeg sovnet kl 22 i går, og våknet ikke før nærmere 0530. Det var mange timers søvn på ei natt.:-)

 

Nå er det bare to dager til du og din kjære setter nesa mot Italia. Håper dere får en herlig tur, og at været er på deres side. Er jo store sjanser for at det er ordentlig vår der nede nå. Kan bli riktig så romlemantisk! :-)

 

Håper alt er bra med deg og dine. Vi snakkes vel før torsdag :-)

 

 

Stor godmorgen klem :-))

 

 

[så gla']

Må bare legge til at nå har jeg vært hos jordmor og hørt hjertelyden også. Så, nå er jeg rolig og bare så glad :-)

 

Jordmor er foresten ikke bare hyggelig, ,men har litt av en humor også. Når hun skrev drosjerekvisisjonen i dag lurte hun litt på om hun skulle skrive noe i feltet for spesielle anmerkninger. Der skal en skrive om en skal ha med ledsager eller f.eks må ligge i baksetet. Hun lurte på om hun skulle skrive; "Kan ligge i bagasjerommet" :-) Tenker drosjesjåføren ville lurt litt da :-)

 

Vel, alt er bra men jeg kryper tilbake til senga igjen nå. Snakkes :-)

[chianti70]

Hei! Så deilig at du har blitt bedre og at du har fått luftet deg litt! Og så bra at du har fått høre hjertelyd og alt. Nå håper jeg bare at du slutter å blø snart!

 

Jeg har vært på seminar et par dager og har derfor vært fraværende pc'n, og ble glad da jeg så at du hadde skrevet. Har vært litt nervøs for deg, vet du.

 

Vet hvordan det er ikke å kjenne noen når du går i butikken. Det var sånn i begynnelsen for meg også, og jeg ble kalt overlegen for jeg så jo ikke kjent folk og hilste derfor ikke. Men nå har jeg blitt på hils med en del og ser i hvertfall opp. Å komme fra Oslo og hit ble litt overgang på den måten at her treffer en på folk en hilser på temmelig ofte, mens i Oslo var det skjelden.

 

Jeg er bare plaget av kvalme og halsbrann, så jeg har ikke mye å klage på. Drømmene er fortsatt merkelige, men jeg nærmer meg den magiske grensen på at det er store håp om at graviditeten skal gå bra og det er jeg kjempeglad for.

 

Jeg skal forsøke å skrive mer i morgen, men nå må jeg lese noen dokumenter til et møte i morgen. Har ikke lyst, men det må jeg.

 

God natt! Med mange gode timer på øret! Det har jeg lyst til også, om jeg ikke måtte tisse sånn hele tiden da.

 

Klem!

[chianti70]

Ja, snart har jeg pakket ferdig, og mamma har kommet for å passe lillegull. Jeg vil bare sove og sove og sove, men jeg kommer meg nok når jeg ser piazzaen og kjenner lukten av vår.

 

Begynner å glede meg nå. Skal ha med meg pc'n, men er litt usikker på internettmulighetene på hotellet.

Nå skal jeg ta meg et bad og forsøke å forberede meg. Håper at det er bare gode nyheter for deg i morgen og at det går den rette veien.

 

Stor klem!

[så gla']

Og så ser det ut til å gå rette veien ja :-))) Alt så bra ut. Morkaka var fin, det var bra med fostervann, og livmorhalsen holdt seg bra. Blodansamlingen var også borte... Jeg kunne også slutte med riehemmende og smertestillende. Og lille nurket hadde det bare bra. H*n ligger fortsatt i seteleie, så det var ikke mulig å se kjønn, men hvem bryr seg vel om det. Alt er bare bra. Jeg har ikke noe vondt, og sover godt om natta igjen. Nå skal jeg endelig nyte svangerskapet :-) Må fortsatt ta det veldig rolig, og gå til kontroll inne på sykehuset da, men det er greit.

 

Nå må dere ha en ordentlig fin tur til Italia, også snakkes vi senere. :-)

 

Varm vårklem fra "fjellet"

 

 

 

[chianti70]

Saa bra!!!!

Her i Firenze er det deilig vaar!

Skriver mer senere naar jeg faar bedre forbindelse med internett!

 

Klem

[så gla']

God morgen! Dere er vel fortsatt i deilige Firenze. Håper dere koser dere masse. Det har vært ganske bra temperatur her hjemme også i helgen, men kan nok ikke sammenlignes.

 

I dag skal jeg ned i byen og hente krykker. Da skal jeg endelig få gå meg en liten tur igjen. Håper det vil lette smertene i bekkenet. Jeg kan jo gå, men får så veldig fort vondt. Er helt syk etter å få gå en liten tur. Vel, har vært med på butikken et par ganger siste uken da. Henger over handlekurven, mens bena sakte men sikkert sleper seg gjennom butikklokalene. He, he... klager ikke altså :-) Kanskje jeg kan krøkke meg til et lite treff snart. Det hadde vært så koselig!

 

Kos dere masse nå den siste dagen! Vi snakkes snart!

 

klem