Får dere vite kjønn på ultralyd??

[nicco]

Jeg har jo 5 barn fra før og har alltid vært til ul rundt uke 18-19. Jeg har alltid sagt at jeg vil vite kjønnet, men får beskjed om at det har de ikke plikt til å oppgi, eller det er viktigere ting å se etter. Og det er jo sant begge deler. Jeg har med litt masing og list og lempe likevel fått vite kjønnet"ganske sikkert" alle gangene. Jeg føler at jeg får et mye mer personlig forhold til barnet i magen når jeg vet kjønnet, mannen min også. Også praktisk i forhold til klær og innkjøp og navn. Ser egentlig ingen bakdeler med det, annet enn at noe av spenningen er borte, da, men det overlever jeg. Respekterer dem som ikke vil vite.

 

Mitt spørsmål er likevel, hvilken erfaring har dere når dere spør om kjønn, motvillige eller går det greit?? Skal på ordinærul om 2 uker og er spent på hvor motvillige de er denne gangen.

[lilleingrid m/TUL 20.april]

Jeg spurte jordmor om hun klarte å se noe på ul'n. Hun styrte litt med den ul-pinnen og hmm'et litt. Så sier hun plutselig "nå er vi mellom beina på babyen så nå skal vi se..." hmm'et litt mer og så sier hun "jeg trooor det blir en jente, men er ikke 100% sikker"

 

Mulig sier hun det til mange hehe... en måte å helgardere seg på. Så egentlig lever vi vel i lykkelig uvitenhet. Men min mann er veldig sikker på at det blir jente da.

 

Bare 9 uker igjen til vi får se hvem som har "rett"

[Anonym bruker]

Hei du. Jeg hadde ul på Ullevål sykehus i uke 19 og jordmor sa ingenting om kjønn mens hun holdt på med sine målinger. Når hun begynte å bli ferdig og alt så normalt ut, spurte mannen min om hun kunne se hva det var. Da tok hun sonden over magen igjen og lette til hun så kjønnsorganene. Da sa hun at det så ut som en jente pga de tre strekene hun så (anlegg til det kvinnelige kjønnsorganet ser visst slik ut). Og hun hadde rett, vi fikk jente! Hun var blid og hyggelig, men prioriterte ikke å lete etter eller si noe om kjønn før vi spurte. Vet ikke om det er fordi ikke alle foreldre vil vite eller om de bare venter til en spør selv.

Ikke noe problem her iallfall, så bare spør du så får du nok svar!

[chianti70]

Vi har bare ett barn fra før, og vi fikk ikke vite kjønnet da vi var på ordinær ultralyd for barnet lå ikke slik til at hun kunne si noe sikkert. Men jeg ble sendt på ekstra UL i uke 35 og da var det ikke tvil, selv for meg, selv om jordmor ikke engang da sa det 100%. To små egg og en snopp i mellom kan jeg da kjenne igjen. Var så redd for at hvis det ble jente at hun ikke skulle føle seg velkommen, siden jeg følte at det skulle bli gutt, så jeg ble litt lettet da jeg så det lille utstyret der på skjermen.

Jeg gikk rett i butikken og kjøpte guttetøy med ordentlig farger og ikke bare gult og grønt som passer begge kjønn.

Jeg vil gjerne vite det igjen!

[lilleingrid m/TUL 20.april]

Ja hvilke grunner skulle jm/lege ha for IKKE å opplyse om kjønn hvis man spør?!?! Skjønner det ikke jeg... Ser jm ikke noe er det jo greit (hvis babyen ligger slik til at man ikke ser noe)

 

Hvis jm hadde sagt "nei, det forteller jeg ikke til dere" til oss når vi var på 1. ul, hadde jeg blitt mektig forbanna faktisk og fortalt henne i pene ordelag hvor skapet skulle stå....ehm...

[Mamman til M&E]

Da jeg var på UL var det JM som spurte "er det da noe annet vi skal røpe?" Jeg spurte om hun kunne se kjønnet og hun sa meg et smil "Åja, her er det ingen tvil!". :-) En ordentlig koselig JM

[trollet66]

Jeg har ikke villet vite kjønne de foregående gangene, Denne gangen vet jeg ikke. Kjønn er uansett av underordnet betydning, det er mye annet som er langt viktigere.

Men dersom de spør så vil jeg gjerne vite!

[Litenspire *150711*høygravid]

Jeg vil veldig gjerne vite når jeg kommer så langt. Håper det lar seg gjøre denne gangen, jeg har nemlig ikke fått vite det med de to forrige.

Førstemann ville ikke røpe det, han ville holde det for seg selv og krysset beina alt han kunne. Med jenta mi var jordmor ovrbevist om at det måtte være en til der inne, vi var i sjokk og fikk ikke spurt om noe som helst, husket ikke på det før dagen etter...

Kanskje denne gangen? ü

[Lilleprins og mamma]

Jeg har fått vite kjønnet på UL i begge svangerskapene. Første svangerskap så fikk jeg beskjed om at det var gutt allerede i uke 13 og senere jevnt og trutt til han ble født. Nå i dette svangerskapet fikk jeg vite at det ble nok en gutt i uke 16 - har også fått det bekreftet 1 gang etterpå - var harde bevis ja kan man si.

 

Synes det er greit å vite hva det er. Lettere å planlegge litt. Er så nysgjerrig så jeg har ikke klart å vente til fødsel... :-)

[coscos]

Når jeg var til den ordinære UL, så fortalte jordmor først hvordan undersøkelsen skulle foregå, og hun fyllte ut et skjema med info. Til slutt spurte hun om vi var interessert i å vite hva slags kjønn det ble. Forstod det slik på henne at de bestandig spurte foreldrene først, da det ikke er en del av den vanlige kontrollen, men kun en "ekstraservice" hvis det er mulig å se. Så, hun gjennomførte først alle de ordinære sjekkene, og helt til slutt, så søkte hun seg inn for å se om det var en gutt eller jente. Hos oss var det tydelig en liten gutt i magen. Tror det er slik at dersom de bruker mye tid på de vanlige sjekkene, så har de kanskje ikke mer tid igjen til å lete etter for å se om det er jente eller gutt, og derfor så kan de ikke love at man får vite dette. Men, tror de fleste jordmødrene vet at foreldrene gjerne ønsker å vite, og således tar seg tid til også å sjekke for kjønn.

[Miss Elizabeth Bennet]

Jeg synes det er så rart, for når jeg snakker om at vi snart skal på ultralyd, utbryter folk: "åhh, da kan dere få vite kjønnet!!"

 

Jeg tenker ikke på det i det hele tatt, jeg, det jeg er spent på er om det er et barn der i det hele tatt, og om det er friskt og helt. Og om det er tvillinger, da.

 

Jeg har aldri spurt om kjønn før heller, så jeg har ingen erfaring med hvordan de reagerer. Jeg tror det er fordi jeg ikke har noen preferanser i forhold til kjønn, begge er like velkomne, og dessuten bruker jeg ikke lyseblått/rosa eller veldig "jentete" plagg på barna i begynnelsen, og dermed blir det ikke så viktig å planlegge sånt.

 

Jeg tror ikke jeg vil vite nå heller. Jeg liker ikke å gå rundt og forvente et spesielt kjønn. Jeg tror jeg er redd for å bli skuffet om de tar feil, og jeg har ikke lyst til å føle meg skuffet over et friskt barn.

 

Men det er jo bare sånn jeg er..

[Ma-i]

Vet ikke helt, men tror det er hganske vanlig nå.Og vi vil ikke vite.Jeg har jo ekstra oppfølging og derfor ekstra UL og har sagt tydelig ifra med engang at vi ikke vil vite kjønn.

 

For meg er det en liten ekstra motivasjonssak det spennende å ikke vite.

Men har ved et par anledninger måtte minne på om at vi ikke vil vite, for de er litt kjappe med kommentarer imellom.

 

 

[nicco]

Takker for mange svar. Jeg synes absolutt det er viktigere ting å se etter og bruke tid på på ul. De bør ikke holde på å lete etter kjønnet så lenge at det går ut over resten av undersøkelsen. Men jeg ser heller ingen grunn til å nekte å oppgi det hvis de likevel ser det, det forstår jeg ikke. Hvis foreldrene ønsker det selvsagt. Jeg er også klar over at de kan ta feil, vil ikke bli skuffet da, men overrasket. Jeg synes jeg får et mer personlig forhold til babyen når jeg vet kjønnet, men det er meg. Får se hva de sier denne gangen, skal til ul 8.3.

[nybaby09]

Vi fikk vite kjønnet veldig tidlig, det var legen som spurte om vi ønsket å vite, og der ogda så gjorde vi det Kjekt å vite sånn når vi skal handle inn.

Men nå når vi går og venter på fvp svar så handler vi ingenting før etter det svaret foreligger, uansett...