Bare lurer litt på noe.. :-)

[Dyne&Pute]

Er alle dere åpen om at dere "jobber" med å bli gravid? Jeg lurer på om vi kanskje må gjennom prøverør, men vet ikke om vi vil fortelle venner og familie om det, Eller er det umulig å holde noe sånt hemmelig? Hadde sagt det hvis det endte i graviditet da, men.. Og med tanke på jobbe, må man ta fri så mye at man "må" si det? Huff mange teite spørsmål kanskje.. Men håper noen har lyst å svare selvom :-)

[Gjest]

Jeg har fortalt venner og familie at vi skal ha ivf, og har holdt tidspunktet for meg selv.

Jeg har involvert kun svigermor i dette,da jeg trenger hennes hjelp til barnepass og sånt.(starter i morgen vi)

 

Når det gjelder ivf en, så har jeg nok med mine egne og sambos forventninger om jeg ikke skal oppfylle familie og venners forventinger også.

Jeg tier stille til venner og bekjente, fordi jeg føler at jeg vil ha ro og fred under den tiden.

Jobben trenger ikke vite noe som helst,det er ikke så mange dagene en trenger fri.

 

[Høst72]

Hei

 

Vi har fortalt det til den nærmeste familie og venner, samt at jeg har fortalt det til min sjef og hun jeg jobber mest sammen med. Det er jo ikke så mye man trenger å være borte fra jobb dersom man ikke bor så langt unna klinikken, og ikke har en tøff og stressende jobb.

 

Hvor åpen man er om det varierer veldig, det er viktig å gjøre det som føles riktig for en selv.

 

Lykke til!

 

[Løyyypeeee!!]

Hei!

 

Jeg tror dere automatisk vil gjøre det dere føler er riktig i deres tilfelle, man må nesten føle seg fram etter hvert..

 

Vi fortalte det bare til noen nære venner før vi kom igang, og da bare flyktig.. det var liksom så fjernt for oss også, og vi trengte å få avklart egne følelser overfor dette først..

 

Jeg hadde ingen planer om å fortelle åpent om det når vi var i gang heller, men opplevde da at det plutselig var så "konkret" og altoppslukende at jeg plapret i vei til venner, også til leder på jobb og endel kollegaer. Foreldre fikk ikke vite noe før etter positiv test, da vi ikke var helt komfortable med å forholde oss til deres forventninger og ikke ønsket at de skulle bli "skuffet".

 

Jeg ble overrasket over meg selv hvor "avklart" forhold jeg plutselig fikk til prøverørsforsøket når vi var underveis... Og jeg har vel ikke opplevd noe negativt med å fortelle det...

 

Lykke til og føl dere frem hva som oppleves riktig for DERE!