Jeg ble så deprimert...snufs

[Anonym bruker]

Kom som kasta på meg. Gråter av alt og ingenting. Drømte at jeg mista babyen i sa i natt og synes det var bra!! Slemme meg.

Jeg vil ikke likevel, snufs. planlagt til minste detalj men nå angrer jeg. Jeg er så slem. stakkars mannen min.

 

noen råd?

[Anonym bruker]

Hvor langt er du på vei?

Dette er nok en del av dette hormon styret som vi går igjennom.. Det er jo ganske skummelt, mye blir forandret - men mener du at det blir forandret til det verre?

Noen ganger kan man jo føle at alt blir forandret -og det blir det jo også. Men det blir forandret til noe positivt. Du får ett lite nurk som er DITT og DIN MANN sitt kjøtt og blod, er ikke det perfekt? :-)

Sikker på at dette går over, bare masse hormoner og en kropp som er i forandring.

[Anonym bruker]

Jeg er 6 uker. jeg satser på hormoner men er så utrolig redd for alt også.

Vet det er et lite nurk men klarer ikke å skape noe forhold til det. Det er tidlig så klart men orker ikke tanken på ni mnd.

 

Huff. Er lei meg for at jeg klager, dette skal være en positiv side!!

 

Klem

[Anonym bruker]

Ikke vær lei deg du, dette er ikke bare en positiv side - det er en side hvor man deler opp og nedturer. Og du er ikke den eneste som kan føle det slik du føler, det er IKKE unormalt. Men det er slik når hormonene setter inn, og forandringene blir store. Man blir redd, og man "skal låne ut" kroppen sin i 9 mnd, og er redd for fremtiden. Har du snakket med mannen din om dette? Når og hvis du skal gjøre det, bør du også gi han MASSE lesestoff om hva du egentlig går igjennom nå, og hvor mye som skjer under graviditeten i kvinnekroppen. Da vil han kanskje som en "utenforstående" (les:en UTEN masse hormoner i kroppen) roe deg ned og forklare deg hvor fint dere vil komme til å få det -og hvordan dere skal takle dette sammen :-) For dette GÅR over. Kanskje lurt å bestille en tidlig ul? Så får du se det vakre nurket ditt?

 

Jeg hadde heller ikke noe forhold til barnet mitt når jeg ble uplanlagt gravid. Ville ikke, det var en belastning. Men da jeg så han på ul forelsket jeg meg med engang. Jeg kunne ikke skjønne hva jeg hadde tenkt tidligere i det hele tatt. Er det en ide?

[Anonym bruker]

Tusen takk snille deg! Jeg skal bestille tidlig ul jeg.

Prøver å snakke med mannen min men han har aldri hatt en negativ dag i hele sitt liv. Så han har liten forståelse for at jeg kan være deprimert over noe som er så gøy! Jeg skal lese litt på senga for han i dag.

Du er en snill og klok dame. tusen takk. Føler meg litt bedre:)

[Skal bli Mamma - igjen !]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, 3 graviditeten min, så begynner å bli vant til rare tanker og drømmer, har klart å overbevise meg selv at dette er noe jeg virkelig ikke mener, det vet jeg, og selv om jeg tenker det så har jeg ikke noe mer tanke bak det for det. Tenkte mye etter jeg fikk datteren min og, og slet en stund med ekle tanker, men det var bare tanker, ikke noe jeg mente. Så trøst deg med det at så lenge du vet hva du egentlig mener om dette barnet så har det ikke noe å si hva du drømmer eller tenker av og til. Det blir nok mange tårer igjennom graviditeten vil jeg nok tro, av mange grunner... men gråt da med god samvittighet, du velger jo ikke å være lei deg, det er bare slik med alle hormonene i kroppen, og det er jo et godt tegn på at kroppen din jobber. Du skal jo få et barn