snufs, jeg er verdens slemmeste..

[Anonym bruker]

Jeg er i begynnelsen av svangerskapet og i går kom tårene og de har ikke sluttet. Jeg har drømt at jeg har abortert og synes det var fint... Jeg føler meg helt grusom som ikke vil være gravid likevel. Graviditeten er planlagt lenge. Vi er gift, hus biler båt jobber og alt "som skal til". Men nå vil jeg ikke lenger. men "skaden" er gjort.

Hvorfor vil jeg ikke? Bare egoisme!! Høre folk planlegge hva de skal til sommeren, kjøpe fine vanlige klær, bare tenke på meg selv osv.

Jeg har fortalt svært få at jeg er gravid og jeg har ikke lyst til å fortelle det til noen. Orker ikke glade ansikt. Dette er noe folk har ventet lenge på.

Hva skal jeg gjøre, snufs. Jeg er så slem og gal i hodet..bare gråter. mannen kom overraskende hjem i stad og fant meg oppløst i tårer og det er ikke bra. Han ble utrolig lei seg når jeg sa jeg ville vente et par år til..snufs snufs...

Non som har noen gode råd?? trenger de sårt!!

[Anonym bruker]

Søk hjelp hos sykehus/helsestasjon/lege med en gang. Du kan ha svangerskapsdepresjon, det kan blant annet skyldes hormonelle forandringer i kroppen som følge av graviditeten. Du trenger å prate med fagfolk, og det er ikke noe nederlag. Og husk, dette er ikke din skyld, du er ikke egoistisk. Det kan rett og slett være en fysisk ubalanse i kroppen din som gjør det!

 

Jeg er her inne fordi jeg har det litt vanskelig selv, så jeg vil gjerne være

[Anonym bruker]

Tusen takk min engel!

Jeg tror jeg skal gjøre det...begynte å gråte fordi jeg ikke fant en penn. Hehe..så er nok en smule hormonell gitt. Huff. men det er utrolig vondt! fælt og grusomt å tenke at jeg vil bli kvitt barnet i magen.

Er så innmari redd for det som skal komme.smerter, fødsel og bare hyl og skrik. æsj æsj,

Hyl ut hvis det er noe jeg kan hjelpe deg med. Ser ikke sånn ut kanskje men er egentlig en meget fornuftig jente, hehe.

 

Takk igjen og klem.

[Anonym bruker]

hei!jeg begynnte å gråte fordi at den jeg heiet på tapte i kvitt eller dobbelt!strigråt!.....er gravid med nr 2...og ALT er galt....sånn var det ikke med førstemann...selv om jeg denne gangen er i en MYE heldigere situasjon.er 7 år eldre,elsker mannen min,har hus og bil og alt er lina opp...Jeg VET at det er hormoner..

 

[Anonym bruker]

Tenkte jeg skulle gratulere deg med graviditet og tror at et barn kommer til å bringe deg masse glede mer enn du kan forestille deg.

 

Jeg og mannen min har også alt: gode utdannelser og jobber, hus, biler osv osv men mangler det viktigste barn. Vi prøver og jeg blir overlykkelig når det skjer. Jeg elsker barn og ville ikke tenkt meg om å bytte alt det materielle mot et barn. Så vær glad over graviditeten din og jeg ønsker deg masse lykke til

 

Hilsen en som gjerne vil bli mor

[Anonym bruker]

jepp jepp. sant det!!

Men det er det når du er der!!! Trodde ikke jeg skulle bli sånn i det hele tatt!!

 

Men nå har jeg innfinne meg i det at det er bare hormoner. Det er lov å gråte når jeg har lyst og jeg er glad for barnet!!

 

Jeg håper virkelig du får det til snart. Og jeg håper for din skyld at du slipper å sitte med disse tankene selv. for de tror jeg neppe du kan kontrollere gitt!!

[IZ<3Marcus<3Leonora<3]

følte det også sånn i førsten. Var like før jeg gikk fra kællen og alt mulig, men heldigvis så endret det seg etterhvert som jeg merka liv og røre nedi der=) men nå derimot angrer jeg. for den største trusselen for ungen min nå er at viss jeg føder normalt, så blir ungen min syk. da vil ungen få streptokokker. jeg har spist sundt og levd sundt, slutta og røyke og drikke, holdt meg i ro og ikke gjort noe for ungen, mens den største strusselen for ungen min er meg selv..=(