DETTE ER JEG REDD FOR :( ANDRE SOM HAR ANGST FOR D SAMME?

[Anonym bruker]

Hei Hei.

Jeg har også slitt med fødselsangs i mange år. Og jeg har heller aldri født før.For 4 år siden var jeg gravid, men tok abort på grunn av det angsten tok helt overhånd, pg jeg har angret på det siden da.Og no som jeg er gravid igjenn var ikke abort noe løsning for meg. No går jeg mellom og ville ta ks og føde vanelig for jeg har på en måte ikke lyst og gå glipp av det, eller har lyst og oppleve det for tror ikke man angrer ett sek på det når en ser at ungen er ute;)

Det jeg er mest redd for me en fødsel er :

 

1: Revne eller bli klipt

2: At jeg ikke takler smertene

3: At det skal skje noe med babyen under fødselen

4: At jeg skal dø

5: At jeg nesten ikke har klær på meg der nede, jeg er en person som omtrent kler av meg for samboeren min.

6: At jeg skal ha en laaaaang og tung fødsel

7 : At jeg ikke skal få epidoral pga jeg har tatoering på korsryggen

8: At smertesillende ikke skal hjelpe

9: At ikke jormor er huggelig og grei

10: AT jeg ikke skal få klyks og at det skal komme noe ekle greier når en presser forean jordmor og samboer. PINELIG.

 

Der er vel også enda mer jeg er livredd for men kommer ikke på det i farten.

Mener det er vel ikke bra for babyen at jeg går rundt og gruer meg og tenker på fødselen HELE tiden .

 

Men jeg har også angst når det gjelder ks, spes at man er våken under snitte da er jeg redd for at man skal skjenne noe.Og at man kan ha smerter i lang tid etter snitte

 

Er litt deilig og få ut allt man er redd for med en fødsel.

[mybabyboy]

hei

jeg har ikke angst for å føde men tenkte jeg skulle prøve å hjelpe deg litt alikevel...

hvorfor sjekker du ikke med sykehuset du skal føde på om de har samtalegrupper for de som har angst for å føde, gå inn på nettsidene til sykehuset og sjekk, om det ikke står noe om det så ring og spør, eller spør jm eller lege. da kan du jo treffe andre i din situasjon og få snakket med leger eller jm, på sykehhuset vil du jo også kunne bli kjent med omgivelsene, folkene som jobber der, og kanskje det vil roe deg ned litt

 

husk at viss du ikke liker jm har du krav på å bytte til en annen. alle som jobber på føden/sykehus har sett mange fødsler før deg ( mange nakne damer som gjør både det ene og det andre mens de ligger der) de er jo utdannet til dette, og har nok sett det meste....

 

og dat med at det er vondt er vel ikke å legge sjul på, men husk vi føder jo som regel flere barn, så det er nok verdt det:) (har også lest at man ikke tvinger en som absolutt ikke vil til å føde vaginalt)

 

håper virkelig du kan komme over redselen din, og at dette hjalp deg littegrann

 

klem fra meg:)

[Anonym bruker]

Jeg er redd for en del av det samme som deg, men hos meg er angsten mest psykisk - jeg tenker på det å være så underlegen, miste kontrollen, det nedverdigende med en fødsel, psykiske reaksjoner i etterkant, respektløshet fra jordmødre, leger osv.

 

Jeg har svinget frem og tilbake mellom ks og vaginal fødsel - men nå har jeg landet på at planlagt ks er det beste for meg (inntil videre, i hvert fall

 

Jeg er ikke gravid enda, da. Men når jeg blir det, gidder jeg ikke å kaste bort svangerskapet på å være redd.

 

Jeg tror ikke ks er noen lett utvei, men for meg, med min psyke, tror jeg det er det beste.

 

Jeg er også veldig kontrollfrik, og det tror jeg gjelder mange med fødselsangst.

 

 

[Anonym bruker]

Kjære HI

Det du kan gjøre er å ta kontakt med Gaia på Ullevål sykehus. Det kan du gjøre uten at du bor i oslo. De har et ekspert team på fødselsangst og hjelper folk utrolig mye!! Bare å ringe uten time fra lege eller noe.

 

Jeg får ks med narkose og er kjempe fornøyd. er 7 uker på vei og har tenkt som deg: abort. Men jeg holder ut og jeg vil ha ks.

 

Lykke til. håper virkelig det ordner seg!!

[Anonym bruker]

Ops.. glemte en ting!

Hvis det viser seg at bedøvelse ikke virker så kan du får noe som heter prøvefødsel. Det er at du kan angre deg under fødselen å få ks likevel. Så skulle ikke epiduralen virke så kan du få ks!!

 

klem igjen

[Anonym bruker]

TUSEN TUSEN TAKK FOR SVAR.

 

Det med ks med narkose hadde hvert bra da hadde jeg sloppe og gruet meg så fælt, men samtidig har jeg jo lyst og oppleve og ha født ett barn også..

Nei det skal ikke være lett er bare glad når ungen er ute

[Anonym bruker]

Det med prøvefødsel er bull shit. Bare noe de sier for å lure deg til fødsel...

[Anonym bruker]

... Jeg er også redd for stort sett det samme, men noe overskygger det andre... Selv om jeg er redd for smerten og lang fødsel og slikt er det noen av de andre punktetene som gjør meg omtrent til vanvidd...

 

At jeg må være naken eller nesten naken, jeg liker ikke å gå til legen til undersøkele uansett hvis han skal gjøre noe mer en å prate med meg. Tanken på dette gjør meg nesten syk, det er noe jeg må prøve å jobbe med, jeg er redd jeg ikke tør å dra til sykehuset når jeg skal føde og da blir jo alt bare værre, så det kan jeg jo ikke tenke på at jeg skal.

 

At jormord ikke er hyggelig, også om noen skal kommentere vekta mi siden jeg er overvektig. Jeg jobber med den saken og det har også vært resultater men når jeg oppdaget at jeg var gravid, så bestemte jeg meg for ta en pause med intens slanking, men heller bare leve sunt...

 

At noe ekkelt skal komme men en presser, kan det være et tips og gå på do når en merker det nærmer seg at en skal dra til sykehuset, deretter la være og spise og drikke noe, minst mulig i hvertfall???

 

Og selfølgelig er jeg redd noe galt skal skje med babyen underveis... Men det første jeg skrev opp er jeg mest engstlig for....

 

PS: PRØV Å FOKUSER PÅ AT DET SOM OFTES GÅR BRA:) å føde er tross alt det vanligste her i livet:)

[Hannie]

Ja det er mye å være redd for ser jeg, jeg er mest redd for å rivne eller hva dere sier. rakne..? men jeg er mest av alt hehe, det er kanskje litt morsomt men det er faktisk vist jeg tisser eller besjer på meg... det er det verste for meg, ikke smertene... de skal jeg tåle uansett om jeg må holdes fast, å de må legge meg på lukket avd, neeeeida... menmenmåtte bare få det ut ps: ikke vær redd for å dø!

[Anonym bruker]

Det å grue seg for noe er fryktelig fælt. Det er ingen hjelp i at folk sier at dette er naturlig, og at kvinner har vært igjennom dette i tusenvos av år.

 

Det man derimot kan tenke på er at man faktisk ikke vet hva en fødsel er før man har prøvd det. En fødsel oppleves forskjellig for alle, og de det går kjempelett for hører man som regel ikke om. Det er alle skrekkhistoriene man får servert, og var man ikke redd før blir man det hvertfall da.

 

Det jeg var mest redd for var det ukjente, det å være på sykehus, og det å ha vondt. Jeg tenkte at jeg skulle prøve å svare deg litt punkt for punkt, og mine tanker rundt det hele.

 

En viktig ting du må huske på er at det å føde går ut på at du mister litt kontroll. Kroppen selv styrer "showet"... Du forandrer personlighet. Noen blir sinna... i mitt tilfelle blåste jeg i alt, fordi det var vondt.

 

Jepp... over til punktene dine...

 

1: Revne eller bli klipt

 

Det merker du lite til. Det skjer så mye annet rart nedi der, så det skal du ikke tenke på. Du må tenke på mye annet, sånnt som å puste, og at nå kommer det snart en ny ri.. f.eks.

 

2: At jeg ikke takler smertene

 

Du takler smertene. Rett og slett fordi du må. Det er ingen som besvimer av smerte under fødsel... nettop fordi kvinnekroppen er konstruert for dette. (hjelper ikke så mye å si, men det er fakta) Og hvis jordmor merker det/ du skriker/sier i fra så gjør de det de kan for å gi deg smertelindring. Jeg sa til sambo Lenge før fødsel at det å føde naturlig er ikke noe for meg... be de dope meg ned det de kan... (jeg sa det akkuratt sånn som jeg mente det, bedre det enn at det skal bli noen tvil seinere)

 

3: At det skal skje noe med babyen under fødselen

 

Det er fritt sykehusvalg i norge. Du føler deg tryggere hvis du velger et stort sykehus hvor det blir født mange barn, og de har svært erfarne jormødre, fødselsleger, kirurger, barnelege og anestesilege tilstede, tilfelle noe skulle skje... statistisk sett så går jo de fleste fødsler helt fint.

 

4: At jeg skal dø

 

Det er selvfølgelig ikke risikofritt å føde, men som jeg skrev over, velg et stort sykehus, som har mange fødsler i året. Det er fagpersoner inne på fødestua under hele utrivningsfasen, og de kommer inn til deg og undersøker deg i hele åpningsfasen. Hvis du må føde alene, så sitter det en inne hos deg hele tiden... Det vil alltid være noen hos deg.. Og sykehuset er vel et av de tryggeste stedene du kan være, uansett.

 

5: At jeg nesten ikke har klær på meg der nede, jeg er en person som omtrent kler av meg for samboeren min.

 

Når du er i fødsel, så merker du ikke så mye til om du har mye eller lite klær på deg... Du blir kledd på sykehusskjorte... Man er rett og slett litt inne i sin egen værden... du blir ikke flau, jeg lover deg!

 

6: At jeg skal ha en laaaaang og tung fødsel

 

Da kommer det en fødselslege og hjelper deg. Hvis du blir for sliten så blir det keisersnitt. Men du aner ikke hvilke ressurser det bor i deg. du har masse krefter i deg... og når du er så sliten at du tror du ikke kan føde, så er det mye å gå på allikevel... Det er helt utrolig!

 

7 : At jeg ikke skal få epidoral pga jeg har tatoering på korsryggen

 

Det finnes annen smertelindring enn epedural. Smertestillende tabletter i form av stikkpiller, og morfin bl. a. Meld deg på fødselsforbredende kurs, der får du masse info om smertelindring.

 

8: At smertesillende ikke skal hjelpe

 

Har du det sånn med smertestillende generellt?

 

9: At ikke jormor er huggelig og grei

 

Da kan du be om en annen... hvis du ikke tør si det selv, så kan du vel be den som er med deg gjøre det for deg?

 

10: AT jeg ikke skal få klyks og at det skal komme noe ekle greier når en presser forean jordmor og samboer. PINELIG.

 

For mange, mange så begynner fødselen med en real magesjau... så da blir man sittende på do ei stund før man drar på sykehuset. Men du kan jo be om klyx med en gang du kommer på sykehuset? Dessuten har jordmor sett mye ekklere ting før... Og sambo står somregel i hodeenden sammen med deg.. dessuten er det mye annet rart der såm fostervann, slim og blod, så om det er bæsj der, så er det nok ingen som vil klare å identifisere den. Du tenker sikkert på lukt også, men det er utrolig hvor mye rare lukter det er i fødestua... det lukter varmt... fostervann... blod... you name it...

 

Jeg må bare si at keisersnitt kanskje ikke er en så "lettvinn" løsning som mange vil ha det til. For det første så er det vanskeligere å få en baby til å puste etter et keisersnitt enn ved en normal fødsel, fordi en keiser-baby har mye mer fostervann i lungene. Under en vanlig fødsel vil vannet presses ut av lungene når babyen går igjennom fødselskanalen.

For det andre så tar det mye lenger tid å komme seg igjen for de som tar keisersnitt.... Vondt i såret... de klarer ikke å gå oppreist og klarer ikke å løfte opp babyen sin bl. a. Så for meg hadde ikke keisersnitt vært noen løsning, hvis det ikke var absolutt siste utvei... Vil bare at du skal tenke på det...

 

[Anonym bruker]

Hei ikke meg som er HI, men jeg vil gjerne svare:)

Takk!!!

Hehehe..føler meg mye roligere!! så rart. trengte litt hard og brutalt samtidig veldig ned på jorda!!

Ærlig og klokt!!!

 

Klem!!

[Oktoberjenta]

...uff... jeg er også redd for å...BÆSJE!!! uff... =P men jeg mener det... æsj... samboeren min skal være der og... hallo! Jeg skal føde barn, ikke drite!! Jeg gir sikkert søren der og da.. men, etterpå... jeg vet ikke jeg... æsj altså! bæsjen min vil jeg gjerne holde for meg selv!!!

 

Noe man kan gjøre for å unngå sånt??

[Anonym bruker]

Det var hyggelig å høre!

 

Masse lykke til med fødselen!

 

Klem tilbake )

[Anonym bruker]

Merkelig at du skriver:

"Det er ingen som besvimer av smerte under fødsel... nettop fordi kvinnekroppen er konstruert for dette. (hjelper ikke så mye å si, men det er fakta)"

 

Dette er bare tull. Jeg besvimte under fødsel pga smerter. Våknet når de klasket meg hardt i fjeset og ristet i meg.

 

Du skriver videre:

"Og hvis jordmor merker det/ du skriker/sier i fra så gjør de det de kan for å gi deg smertelindring"

 

Det gjorde ikke min jordmor. Jeg brølte og skrek og gråt og sa at jeg ikke klarte mer. Fikk ikke noen form for smertelindring, neida - du er så flink så... Hjalp ikke særlig mye når jeg besvimte, da..

 

Så skriver du som svar til:

6: At jeg skal ha en laaaaang og tung fødsel "Da kommer det en fødselslege og hjelper deg. "

 

Bare hvis de ikke er opptatt med noe annet eller ligger hjemme og sover. Jeg måtte vente i halvannen time med pressrier før en kar med søvn i øynene kom og røsket babyen ut med vakuum og med alle de skadene det førte til for meg og babyen.

 

Jeg havnet i rullestol for en periode og babyen på respirator med en hjerneskade som heldigvis ble bra igjen. Jeg sliter nå med skader i underlivet. Fødselen var i følge sykehuset helt normal og de hadde ikke noen forklaring på hvorfor det ellers gikk som det gikk.

 

Visst var jeg uheldig, men det hjelper jo ikke meg det minste. De kan ikke garantere for meg neste gang at det samme ikke skal skje. Skal snart ha nummer to, etter å ha overtalt meg selv til det bare fordi det å ha barn er flott. Har bedt om å få keisersnitt.

 

Er ikke det minste bekymret over dette å ikke kunne løfte noe i et par uker pga et arr. Jeg har hatt problemer med å både løfte og bære i mange år nå pga de skadene jeg fikk i forrige fødsel. For tiden går jeg på krykker. Hva kan man løfte da liksom? Upraktisk med håndveske til og med. Keisersnitt høres for meg ut som bare milde aftenvinder.

 

Hvis dere skal skrive beroligende ting til en med angst så bør dere i det minste være HELT sikker på fakta, da Å love at "du kommer nok ikke til å tenke på det" og "det pleier ikke å skje" eller å si at det ikke er mulig å f.eks besvime av smerte, er ren fødselromantikk.

[xanadu -høygravid- (24/8-07)]

Hei du.

Jeg har født en gang før, men det er 9 år siden!!

Var da livredd, (noe jeg fortsatt er men på en annen måte) for akkurat de tingene du lister opp.

Men jeg skal fortelle deg det at når den dagen kommer så er de tingene glemt!!

Jeg var livredd for å vise meg naken, men da riene satte i gang for fult vrengte jeg av meg klærne, de var jo i veien!!!

Endte opp med at når lillegutt ble lagt på magen min så var sokker det eneste jeg hadde på meg, og jeg kunne ikke brydd meg mindre.

Lykke til, dette klarer du. (enten du vil eller ikke, ut må'n)

[Anonym bruker]

Ikke for å fyre mer oppunder dine redsler , men klyx er ingen garanti for at det ikke kommer "ekle greier" når man presser. Men samboeren din kan du holde unna området "der nede".

[aanonym]

"6: At jeg skal ha en laaaaang og tung fødsel

 

Da kommer det en fødselslege og hjelper deg. Hvis du blir for sliten så blir det keisersnitt. "

 

 

Stemmer ikke for meg ved sist fødsel, i alle fall.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg VET at det er deg, Pashla, som skrev innlegget anonymt kl 21:40 24.02.2007!

 

Kan du ikke stikke fra dette forumet!! Du har til dags dato ikke skrevet et eneste innlegg uten å provosere folk!

 

Det innlegget du har i denne tråden er, som vanlig, fullt av bull shit -noe andre allerede har påpekt.

 

Minst like iditoisk er det du skriver om ks. VELDIG mange på disse sidene skal ha ks fordi de ser på det som eneste utvei -og du hjelper INGEN ved å mase om hvor farlig keisersnitt er.

 

For hundrende gang: Keisersnitt er TRYGGERE for barnet! Leger velger keisersnitt mye oftere enn andre damer, og det sier det meste.

 

 

[Anonym bruker]

Millioner av kvinner har gjort det før deg, hvorfor skulle ikke akkurat DU fikse en fødsel???

 

1. De fleste revner el blir klipt. Under selve fødselen så merker man det ikke.

2. Alle takler smertene, du har ikke så mange valg. Ungen skal ut enten du vil eller ikke. Kroppen din er laget for å få barn, klart den takler smerten. Uansett er det glemt når det hele er over.

3. Vel. Er du redd for å gå over gaten også? Det kan jo skje noe med deg når du krysser gaten. Noen sjangser må man ta her i livet.

4. Hvorfor skulle du dø? Du skal føde på et norsk sykehus, ikke innerst i Amazonas.

5. Man er nødvendigvis nødt å ta av seg trusen når babyen skal ut. Jeg tror uansett at når riene starter, så bryr du deg ikke så mye om at en jordmor ser deg nedentil. Du ser nok mest sannsynlig ut som alle andre der nede. Og jordmoren har nok garantert sett noen vaginaer før.

6. Ta det som det kommer. Det kan du jo ikke styre uansett. Hvorfor gå å kvie seg i ni måneder, når du ikke vet hva som ligger foran deg. Vær sterk, take it as it comes. Det er uansett over når det er over.

7. Spør legen din da vel. Er den stor?? Kan den settes over under. Har du sjekket opp i dette??

8. En fødsel er smertefull og ikke alle får epidural. Innstil deg på å føde naturlig. Ta heller smertestillende som en bonus om du skulle få de/trenge de.

9. Spør når du kommer til klinikken om du kan få klyster. Skulle det gå gale, så tror jeg nok at de som jobber til daglig på en fødeklinikk, har sett dette før. De fjerner det kanskje før du selv oppdager det.

 

 

Jeg er helt sikker på at du holder ut noen timer med smerte som kroppen din er desginet for å takle. Tenk så fint om gå fra sykehuset med en nydelig liten baby i armene dine. Gi det et par dager, så er du helt bra igjen. Tar du ks, er du nyoperert når du kommer hjem. DU kan ikke løfte på seks uker. Du må få babyen din lagt i armene dine den første tiden, fordi du ikke kan løfte. Du vil selvf ha smerter i magen, fordu du har et operasjonssår der. Nei, tenk deg om hva som er best for deg, din kropp og din baby. Ks er et alternativ for fødsler hvor det oppstår komplikasjon for deg el din baby. Ikke et alternativ for kvinner som er redd for å føde. Alle er jo redd for det, det gjelder bare å la redselen ligge og la fødselen komme når den kommer.

Lykke til.

[Anonym bruker]

anonym kl 17:58 - du er en IDIOT. Skulle ikke forundre meg om du er Pashla.

 

Hva gjør du på dette forumet? Innleggene dine hjelper ikke en dritt.

 

KOM DEG VEKK.

[Anonym bruker]

Vel, jeg vet ikke hvem som er den største idioten her. Man kan vel ikke kalles en idiot fordi man ikke er redd for å leve. Kanskje man heller er en idiot om man er redd for livets realiteter?? Jeg synes feks det er ganske idiotisk å være redd for å føde. Faktisk så synes jeg det er så idiotisk at jeg sitter her å ler for meg selv.

Kanskje adopsjon er et alternativ, evt en time hos psykolog. Om man er så redd for en fødsel, så bør man vel gjerne ikke få barn. Redselen dukker kanskje opp igjen i andre sammenhenger. Redd for å amme, redd for å krysse gaten med vogna, redd for å oppdra barnet rett og slett.

Nei, only for the head strongs.

 

Men uansett så ønsker jeg deg lykke til på din ferd. Håper angsten din forsvinner. Eller at du er sterk nok til å ikke la angsten bestemme i livet ditt.

[Anonym bruker]

Klystèr...