Gå til innhold

Hva om kjæreste potensiale dukker opp ?


Anbefalte innlegg

Jeg vil tro det er flere av oss hetero, single og godt voksne jentene her inne, som kanskje har lagt kjæreste emne litt på is under donor prosessen. Jeg skulle så gjerne, som mange andre, egentlig ønske jeg var i et forhold og etablere fam. på den 'normale' måten. Godt vi har Stork og andre kliniker når virkeligheten ikke alltid er slik. For meg har det vært viktig og ikke la meg forstyrre av følelser for en mann midt oppe i insem. prosessen og Stork besøk (venter på forsøk nr 3, ingen barn fra før). Så jeg holder meg til 'kompis med gutta' rollen nå for tiden. De som kjenner til donor planene mine er bare fam. og

venner i nærmeste krets.

 

Men, det er jo ikke alltid enkelt eller menneskelig og kun tenke rasjonelt hvis følelser skulle dukke opp for en mann. Jeg kunne ikke tenkt meg å stoppe Stork løpet selvom jeg skulle treffe en mann. Fordi jeg ikke har tiden pga alder og ikke tar sjansen på ikke å få barn hvis forholdet likevel ikke funket osv.. Ja, dette er kjente tanker for mange av oss. Og ikke minst, skal man eller hvordan fortelle en potensiell om donor prosjektet ? Da mener jeg kun hvis det er et seriøst forhold på gang, men likevel litt ferskt.. Donor temaet kan være skremmende og for mange.

 

 

 

Hvilke erfaringer har dere ? Selv har jeg foreløpig ingen da jeg har holdt avstand som nevnt. Kanskje greit å være litt forberedt om man skulle være så heldig/uheldig å treffe på en bra mann :)

 

 

Fortsetter under...

Jeg er singel og lesbisk og skal straks i gang med Stork. MEN i disse dagene svermer sommerfuglene fordi jeg akkurat har begynt å date en nydelig jente. Ergo er det kanskje lettere for meg enn for dere som dater menn? Jeg kommer ikke til å fortelle henne om mine planer ennå, ettersom det nok vil skremme henne vekk. Men blir det seriøst, så vil jeg jo fortelle henne det. Det blir da hennes valg om hun vil bli eller ikke. Det er jo ingen garanti for at dette forholdet vil vare, så da er det fjottete å vente med inseminasjonen til hun skulle bli klar for familie. Jeg er jo klar nå og har mine porsjoner på nitrogen hos Stork. Høres dette fryktelig egoistisk ut?

Jeg skjønner dere begge:o) Det viktigste er at man gjør det man føler er riktig for en selv.

Personlig er jeg totalt off dating. Jeg ville finne det svært problematisk hvis jeg f.eks ble gravid med en mann nå. Jeg har heller ikke tid til å vente for å sjekke ut om forholdet er noe å satse på.

Møter jeg derimot en når jeg er synlig gravid (regner med at det er minimal sjanse for det :o) er det noe annet :o)

For øyeblikket er det altså kun meg og "min mann" København som gjelder.

 

Jeg er også off dating og lite mottagelig for nytt bekjentskap. Interessant å lufte temaet likevel, kanskje noen ser og erfarer det på en annen måte. Og kanskje det er annerledes og skulle møte en mann enn kvinne ? Jeg vet ikke, men kvinner kan på naturlig måte involvere seg og forstå hvorfor vi har valgt donor. Men så opplever jeg også dessverre at noen av mine venninner, spesielt de som har barn eller kjæreste, ikke helt forstår mitt valg.... Det er vel ikke ukjent for oss å møte på utfordringer fra flere hold. Vel, det er en annen debatt.

 

Vi får føle oss fram til det beste for oss, uansett kjønn. Nå føles det mest riktig og kun date Stork mannen :)

Jeg tror ikke det er store forskjellen om en skal date menn eller kvinner, det vil jo bli samme problemstilling...?

Jeg er nå på andre "date-forhold" etter at jeg bestemte meg for inseminasjon. Har vært singel i 10 år, og alle jeg har truffet har vært feil, enten fra min eller hans side, feil tidspunkt etc.. Men jeg vil likevel ikke la sjansen gå fra meg når jeg treffer noen. Har litt tid frem til jeg skal prøve, og når vi er så voksne som vi (over 35) skjer jo ting naturlig raskere når vi treffer noen (som oftest) ...jeg for min del har ikke problemer med å skulle bli gravid med en mann etter +/- 1/2 år i denne alderen. Med samtykke fra han selvfølgelig. :-) vi er såpass reflekterte (håper jeg!!)

Hvis han ikke vil bli far nå i nærmeste tid, så kutter jeg ut..... også har jeg visshet om at jeg i det minste prøver å få igang et forhold, selv om det er vanskelig til tider.. :-) Livet blir til mens vi lever det, grip sjansene som kommer!

Hei dere!

 

Interessant. Jeg har fulgt med litt på disse sidene og skrevet innlegg tidligere.

 

Jeg bestemte meg egentlig for å dra til Stork, hadde ordnet alle papirene, tok omtrent to mnd. Bestemte meg for å dra i desember-06. Rett før eggløsning ombestemte jeg meg. Jeg ville gi "mannen i mitt liv" en sjanse til. I tillegg sa min kloke søster at hvis jeg hele tiden tenker på å dra til Danmark vil jeg ikke treffe mannen min, for da vil jeg ikke være mottakelig. Så jeg tenkte at jeg venter. Nå har jeg litt bedre tid enn dere, da jeg er nok ihvertfall 9 år yngre, men mitt barneønske er nok like sterkt, har vært det i flere år. Men likevel synes jeg min søster var klok.

 

Rett etter beslutningen traff jeg en mann, men han viste seg senere og ikke være noe. Likevel fikk jeg tankene over på noe annet. Nå dater jeg ingen, men håper drømmemannen min dukker opp før sommeren (hvis ikke kommer nok donorplanene mine igjen:)

 

Derfor til 71-jente tror det er lurt slik du tenker.

 

Lykke til alle sammen uansett hva dere velger.

Annonse

Forresten, tror at det kanskje er litt annerledes for lesbiske og heteroseksuelle. For lesbiske er jo dette eneste måten å bli gravid på, mens for heteroseksuell finnes jo "den naturlige måten". Hadde jeg vært lesbisk så tror jeg hadde tatt meg en tur til Danmark for lenge siden. Men jeg er jo ikke det, så kan jo hende jeg hadde tenkt annerledes hvis jeg virkelig var lesbisk.

hehe...det er lov å spør, så fint at du gjorde det.

Stork klinikk er i Danmark, og der har det vært lov i en del år for enslige kvinner og lesbiske å bli inseminert med donorsæd fra skandinaviske, hovedsaklig danske donorer.

Grunnlaget for å få gjort dette er at man er frisk, rask, voksen, og klar for å bli mor. Samt at man er klar over at en velger å få barn uten en far til barnet.

Jeg er en som har holdt avstand og plutselig dukket drømmemannen opp så jeg har tatt en pause.

Jeg har fortalt han at jeg har vært i Danmark og tenkte som så at dersom det ble for sterk kost å høre så var det ikke drømmemannen allikevel.

Gjennom det er det også tydelig at dette er et sterkt ønske hos meg, og etter litt modning er min plan å dra til Danmark igjen om han ikke ønsker å være med på prosessen.

Om han da forsvinner så velger jeg å tenke at da er det like greit at han forsvinner først som sist.

Men før man forteller om noe som er så personlig så kan det være greit å ha bygget opp såpass tillit at man regner med han klarer å holde informasjonen for seg selv.

 

Men jeg syns på en måte at det faktisk er mye enklere å være alene om det så slipper man å forholde seg til eventuelle humørsvingninger hos en annen person, jeg tenker at man har egentlig nok med å forholde seg til sine egne svingninger, gleder, skuffelser.

Så slipper man også det presset med å håpe og drømme om at de skal bli med på det, og man slipper å føle at man "tigger" dersom han er litt lunken.

Så for meg var det heller ikke aktuelt å gå ut og lete etter noen, det føltes bare helt feil å ta slike initiativ når fokus var et helt annet sted.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...