Venter nr 3 og alle blir slitne på våre vegne....LEI!!!!!(samme som skravle)

[Hannahg]

MÅÅÅÅÅÅ bre syte litt.

Vi venter gutt nummer 3 i april, gleder oss masse )

MEN jeg begynner å bli sliten og lei av at alle blir slitne på våre/mine vegne. Uansett hva og hvilken situasjon, ligger kommentaren " hvordan blir det når nummer 3 kommer da??" rett rundt hjørnet.

Er 32 uker på vei, jobber fullt, , og da må det vel være lov til å være litt sliten å kunne si det høyt .... selv om man har valgt å få nummer 3??? Er vesentlig forskell på å være gravid og ikke gravid.

Er det flere flergangsfødende som føler det slik.....eller er jeg bare håpløs??

Hannahg

 

[Mara76]

Hei du!!!

 

Vi venter nr 3 i begynnelsen av juni. Er bare i slutten av 25 uke, men det hender jo at 2 småtroll og full jobb + to bikkjer kan bli litt mye:-) Må være lov å sutre litt:-)

 

Hvor gamle er dine? Min eldste er 3,5 år, og den yngste ca 2,5. Vi får jo litt kommentarer på fruktbarheten osv, men hadde egentlig ventet mer "negativitet". Folk er heldigvis overraskende positive syns jeg. Kanskje det er fordi jeg ler og fleiper med at denne siste må være unnfanget pr tekstmelding osv - og da er jo brodden tatt litt bort fra hele "tre-på-rad" temaet. Selvironi er en fin ting!!!!!

 

 

[nicco]

Jeg venter nr.6 og dette høres kjent ut. Mange som lurer på om det i alle dager går an å planlegge noe slikt!! Om det ble oppdaget for sent til at jeg kunne ta abort...Veldig slitsomt når en er overlykkelig og gjerne vil vise det.

[entus]

Å, skjønner hva du mener! Jeg syns det er like spennende med nr 3, men det virker ikke som ale andre gjør det. Vel er jeg sårbar, da, det endrer seg vel når underet kommer ut i lyset:)

[Gjest]

er 9+5 med mitt femte barn,men har ingen planer om å fortelle det til noen enda. orker bare ikke å gå igjennom ENDA et sv der de maser å gnåler om jeg kommer til å takle det!! man takler sine barn mener nå jeg da:)) å alle er velkommen,selv om de slettes ikke var planlagt,hehe..

[BizziBee]

Jeg tror folk generelt er veldig kort-tenkte, og de (aller) fleste responderer utfra sitt eget verdisyn og ikke til den man snakker med.

 

Jeg fikk ett kollikk barn og var nesten død av søvnmangel den første tiden. Jeg var ute og trillet med vognen og traff på noen jeg kjente som hadde med seg en venninne. De fikk titte i vognen og vi pratet litt, før venninnen forteller meg stolt at de skal ha nr 3. "jasså?", sier jeg tørt "skjønner at man kan bli lurt èn gang, men 3?"

 

I ettertid har jeg skammet meg dypt og inderlig, men jeg velger å skylde på søvmangel, ammetåke og et litt vrengt verdensbilde.

 

I skrivende stund er jeg gravid med nr 2, og skulle gjerne hatt 10. Og det er nøyaktig like fantastisk hver gang!

 

Konklusjon? Steng ørene for folk som ikke alltid vet når de skal holde kjeft, og vær stolt av magen =)

[2gutter&2jenter]

Ja, gj.snittet her i landet er jo 1,8 barn, og dermed så er det nok mange som mener at det er nettopp det man bør få, og i hvert fall ikke fler, for det hadde ikke de selv klart. Venter nr. tre og gleder meg mer enn noen gang. Er jo inne i tralten nå da, og takler det fint om det kommer fler. Det sier jeg til folk ganske kjapt, så er det ikke mer om den saken...

[Mummimamma:-)]

Synes folk burde glede seg på deres vegne jeg! Vi har bare to (tette) men fikk hele tiden også høre hvor slitsomt det skulle bli. Og ja, det tar nesten all tid - men det er herlig med barn! Bare gled deg du!