Redd..

[Kvitrebekk]

Vi har søkt ass befruktning i Porsgrunn og regner med å komme inn etter sommeren. Foreløpig har jeg klart å legge følelsene litt bort, men i går fikk jeg helt hetta når jeg så på Dokument 2 og egguthenting! Alle følelsene kom frem på en gang og jeg bare gråt. Er redd for undersøkelser, uthenting, sette sprøyter selv og ikke minst fødsel. Og da mener jeg vettskremt! Er det noen som kan komme med noen beroligene ord eller historier i forhold til ass. befruktning og prosessen man må igjennom? Trenger ikke å høre "hvorfor utsetter du deg for det når du er så redd".

 

Mannen min ble helt ute av seg stakkar for jeg bare gråt og gråt. Tror kanskje noe hjelper når jeg får litt informasjon når vi kommer til sykehuset, men dette sitter allikevel veldig dypt i meg. Er kanskje noen på sykehuset man kan snakke med om sånt også? Men det er jo lenge til vi kommer dit og mange måneder å gå og tenke på dette.

 

[Mia_I]

Heisann!!

Tror nok alle er nervøse, i større eller mindre grad. Gjør det vondt, er det ekkelt, tør jeg å sette sprøyter, hvor mye bivirkninger får man... og ikke minst: Hvordan takler vi det psykiske. det er nok helt normalt! Jeg var engstelig før mitt første forsøk, alt fra om det gjorde vondt til om vi fant fram på sykehuset...

 

Men - for de aller, aller fleste går det jo helt greit!! For min del fikk jeg en del bivirkninger av sprayen, men sprøytene var ikke noe problem - etter en svært nervøs og sjelvende første gang. Uthenting var vond, men overkommelig. Og gikk mye bedre andre gang, med mer bedøvelse! Det psykiske er på mange måter det tøffeste, synes jeg, men det hjelper å prate sammen!!

 

Andre gangen, når jeg visste hva jeg skulle gjøre, gikk det mye, mye lettere. Ikke så nervøs for alt mulig - selv om jeg selvsagt var like spent på resultatet.

 

Tror nok det er helt normalt å være spent... det er jo nytt og ukjent, og veldig viktig!! Synes du skal ta det opp med legen din - kanskje dere kan komme inn på behandlingsstedet og snakke med en sykepleier elelr noe, mens dere venter?

[Marisal]

uff da, ikke vær redd!! Ingenting å engste seg for. Jeg var også livredd, fikk angstanfall å greier, men det har gått kjempebra. Synes du skal fortelle hvor redd du er til de på sykehuset. De er veldig forståelsesfulle der.Jeg fikk til og med en hånd å holde i under egguttaket siden jeg sa jeg var så redd. Alt gikk fint. Tenkte at: var det alt? Så fort? Så der hadde jeg gått å gruet meg unødvendig.

Dere får samtale med legen i god tid før oppstart, der får dere greie på det meste.

Ikke gå å grue deg, bruk heller energien på å gjøre ting som gleder deg i mens.

 

Selvfølgelig er dette nytt og anderledes, men det blir plutselig en del av hverdagen dette å.Man venner seg fort.

 

lykke til

 

[Mazza**]

Hei , vil bare si at du har hvertfall ikke noe å frykte i Porsgrunn. Der er de såå utrolig flinke og hyggelige. De kommer til å ta vare på deg på den beste måten!

Ring og snakk med de, så kanskje dere kunne fått en omvisning og en ekstra forklaring på hvordan ting foregår , slik at du slipper å grue deg så lenge.

 

[Kvitrebekk]

Takk for svarene - begge to!

 

høres veldig fint ut med en hånd å holde i høres fint ut. prøver å roe meg ned, men redselen sitter plantet i magen. er nok fint å snakke med noen om det når vi kommer på sykehuset ja.

[Aguin]

Hei Tuxie.

Det er klart det er en påkjenning med prøverørsforsøk, men jeg synes det var mye enklere enn fryktet.

Ja, det er vondt med egguthenting, men ikke så ille..

Også er det er jo for et godt formål ikke sant.

 

Å sette sprøytene ble veldig enkelt etterhvert. Bare eggløsningssprøyten var litt vond, men den kan du jo få sykesøsterene til å settte for deg. De andre er faktisk overaskende enkle.

 

Tror kanskje du gråter fordi du føler deg litt hjelpeløs og usikker på alt som ligger foran deg, men du trenger jo ikke holde orden på hele prosessen på en gang, bare følg instruksjonene du har fått så går det sikkert kjempefint !

 

Hvis du er veldig redd for å bli overstimulert kan du jp spørre om å få komme på noen ekstra kontroller.

[snøfilla - mamma til 2]

Tror frykten for det ukjente er verre enn realiteten... Og underveis er det så mange nervepirrende påkjenninger som går på psyken at du nesten glemmer det fysiske. For 1 år siden var prøverør noe uvirkelig for meg, i dag er det en del av hverdagen...

 

Lykke til!

 

:-)

[Emma*den lykkelige venter]

Hei.

 

De er veldig snille i Porsgrunn, og det er ingen grunn til å grue seg på forhånd.

Prøv og fokuser på babyen i vente:-))))))))))

 

Jeg skal snart inn til mitt 5 egguttak, og hadde det vært sååå ille som du forestiller deg det er, hadde jeg aldri klart å gjort det.

 

Ta en ting om gangen og en dag av gangen. Trinn for trinn, ikke fokuser på hele pakka på en gang. Det kommer til å gå bra, for det ordner seg bestandig for snille piker:)

 

Klem