Noen som har opplevd lignende??

[Hege & lille Hannah <3]

Var på første UL forrige tirsdag, og ble fortalt at det lille barnet mitt ikke lenger var liv i.Både jeg og sambo ble helt knust. Var akkurat halvveis i sv.skapet. Torsdag morgen ble vi sendt til Sandnessjøen hvor jeg skulle få satt igang fødselen.(bor i Mosjøen) på tirsdag hadde de sagt at det der var fort gjort, og at jeg kanskje kunne dra hjem allerede samme dagen, så noe ekstraklær pakket jeg ikke.

 

Torsdag klokken 09.00 fikk jeg den første pillen som skulle sette igang veene, og skulle få en pille hver tredje time. Dagen gikk, og ingenting skjedde. Jeg måtte overnatte. Neste dag var helt lik, fortsatt ingenting. Tredje dag fikk jeg tabletter som skulle settes vaginalt hver tredje time, og som skulle åpne livmorhalsen. Måtte ligge nesten hele dagen mens de hver tredje time grov i meg til jeg ble sår og fikk vondt, men ingenting skjedde da heller. Fjerde dag ble jeg satt på drypp som skulle sette igang veene. Det satt jeg med fra klokka 10 til klokka 16. Da fikk jeg et kateter (en tynn gummislange) presset opp i livmoren, for å fylle på væske slik at livmorhalsen skulle åpnes. Den lå jeg med natten over, men ingenting skjedde da heller. Femte dagen var jeg dødssliten, men siden jeg hadde fått beskjed om å faste fra klokka 00.00, skjønte jeg at noe måtte skje den dagen. Rundt tolvtiden ble jeg lagt i narkose og fikk utskrapning.

 

Klokken to var alt over, og jeg våknet opp fra narkosen. Bortsett fra at jeg var veldig kvalm, var jeg lettet over at alt endelig var over. Jeg måtte overnatte en natt til pga fare for blødning, men var kjempeglad for å endelig kunne komme hjem idag.

 

Slike ting pleier å skje ganske fort, og ingen kunne fortelle meg hvorfor jeg ikke reagerte på noe av det de prøvde. Men nå vet jeg det til neste gang hvis noe slikt skulle skje igjen, at jeg skal be om utskrapning med en gang, for å stappe i seg tabletter over så lang tid kan jo umulig være bra? Ellers var de helt supre og trivelige alle samme på sykehuset, så personalet var det ingenting å utsette på.

 

Ellers håper jeg at ikke flere har vært så uheldige med abortene sine. Noen som kan fortelle meg hvordan deres aborter rundt 18-22.uke var?

 

 

 

[Bærta å babyn]

jeg hadde en MA i uke 17... vannet gikk og jeg ble sendt på sykehuset.. var der fra 2 om natta til 7 om kvelden, så det tok ikke langt tid...

 

legger en link til spacen min hvor jeg har skrevet min historie..

 

 

http://goril-oyan.spaces.live.com/?_c11_blogpart_blogpart=blogview&_c=blogpart&partqs=amonth%3d9%26ayear%3d2006

[millymolly&mini]

Stakkars deg, høres ikke bra ut at du måtte ligge så lenge!!!

 

Har opplevd noe lignende: Fikk vite om MA (trodde jeg var 13 uker, men embryo døde i uke 7) på tirsdag, venta så på innkalling til utskrapning, men på torsdag begynte SA. Mista mye blod hjemme, og blei så svimmel at jeg ble innlagt på sykehus. Gynekolog satte meg på drypp fra torsdag kveld og over natta. Sammentrekkningen kom og gikk uregelmessig, og dryppet hjalp ikke. Virka nesten som jeg fikk bedre sammentrek. da dryppet ble skrudd ned fra 20 til 10. På morgenen var det ny ultralyd, og fikk beskjed om at jeg skulle få drypp konsentrert på sprøyte inn i vena. Det hjalp heller ikke! Siden jeg svima to ganger, og holdt på å svime av flere ganger, blei det utskrapning. Det gikk bra!! Best med utskrapning!

 

Jeg ba om at det skulle skrives i jornalen at drypp ikke virka på min kropp, så jeg slipper lignende opplevelser - at jeg må ligge leennge å vente (har en fødsel bak med der drypp ikke virka, og det endte i hastekeisersnitt)

Er spent på om dette står i journalen/epikrisa som blir sendt til legen!

Jeg skal ikke være snill pike neste gang, nå er jeg lei av dårlig vurderinger!!

 

Håper du har kommet deg litt!! Jeg er nok ennå prega av oppholdet på sykehuset...

 

Nå prøver jeg å se framover, har utrusta meg med el-tester og gravid.tester, så nå skal det prøves igjen!! Fikk beskjed om kun å vente i en uke før vi prøvde igjen, men lurer på om kroppen er klar for det da....

[stratosen_er mamma_]

millymolly...stakkars deg..

jeg hadde og en ma for noen uker siden. og jeg fikk beskjed om å vente minst en mens og vertfall 14dager med å ha sex pga faren for infeksjoner etter utskrapinga..så det syntes jeg hørtes litt merkelig ut at dere kun skulle vente en uke,..menmen må jo gjøre det som du føler er best!!!

jeg venta til etter at jeg fikk igjen mensen før vi hadde sex...jeg orka ikke helt tanke på det heller...følte at jeg måtte ha en mens for å rydde opp igjen...men man må jo bare føle på det selv...

 

lykke til neste gang uansett..håper vi slipper å oppleve det igjen!!!

[millymolly&mini]

Hei prøver igjen!

 

Synes det var litt rart at vi kunne prøve igjen om en uke. Det var det gynekolog sa på sykehuset... Mens privat gynekolog som jeg gikk til for ultralyd sa at jeg burde vente en mens...

 

Så jeg veit ikke helt, de lærde strides og vi som pasienter blir usikre...

Klarer ikke å ta noen standpunkt til dette nå... vi må bare se an ukene som kommer!

 

Lykke til du også, og ja, håper vi slipper å oppleve dette igjen!

Kanskje blir det desember eller januar-terminklubb på oss:)

 

 

[Hege & lille Hannah <3]

Ja, jeg fikk beskjed av jordmor om å vente en mens, pga at hvis man blir gravid med en gang, så vil egget sette seg der det andre satt, og det sitter ikke like godt der som hvis du venter en mens, sånn at slimhinnene får byttes ut. Da skal visst egget sitte bedre. Men har også hørt at det ikke har noe å si. Man vet liksom ikke helt hva man kan stole på. Vet ikke jeg. Velger å vente en mens jeg, bare for å være på den sikre siden. Så trenger jeg hvertfall ikke å føle at det på en måte er min feil hvis det går galt neste gang også.

 

Ja det hadde vært superfint å fåkk en liten prins/prinsesse til jul<3

[Hege & lille Hannah <3]

* Superfint å få

[Anonym bruker]

Jeg var i uke20 da de fant masse missdannelser og jeg måtte ta abort. Vi og ble helt knust. Fikk piller jeg skulle ta hjemme et par dager før eller en dag før, kom på riksen og de satte inn piller vaginalt hver tredje time. Kjente veldig godt til riene og fikk morfin sprøyter annenhver time som gjorde at jeg fikk slappet av en del selv om jeg kjente riene. dette tok tolv timer så kjente jeg at jeg måtte presse ut noe(dette skulle være vår første så jeg visste ikke hva en rie var en gang...).Presset ut fosteret, men sleit med å få ut morkaka, men det gikk til slutt etter en time eller to, så jeg slapp utskrapning i tillegg til "fødselen"

 

Dette er noen måneder siden og vil bare si at ta tida til hjelp.

Det går bedre nå.

Ble gravid igjen etter bare to mnd, men fant ut i dag at det ikke gikk så bra denne gangen heller så jeg må ta utskrapning i morgen.Men denne gangen fant de feil mye tidligere så jeg slipper å føde.

[Hege & lille Hannah <3]

Uff, så trist å høre Livet er så urolig urettferdig! Hvor langt er du på vei nå da? Kommer til å være kjempenervøs når jeg blir gravid igjen. Huff.... At ting skal være så trasige.

[Hege & lille Hannah <3]

Forresten, hvis det er noen trøst, så er det ikke så ille med utskrapning, fysisk altså. Ønsker deg masse lykke til!

 

Trøsteklem

[Anonym bruker]

Det var godt å høre.Er litt nervøs for utskrapninga. men det kan umulig være like ille som den forrige aborten...

Jeg er ti uker på vei nå. men tror det var noe galt siden syvende uke...

 

Det er godt å ha slike sider som det her, godt å få noen trøstende ord!

 

Ønsker lykke til til alle sammen!!!;-)

 

Klem