Graviditet og følelser, knytte seg til nye individer...

[Anonym bruker]

Jeg føler meg egentlig helt fin og jevn i humøret, MEN... Vi har fått en nydelig liten valp som jeg ønsket meg så inderlig... Jeg greier ikke knytte meg til den!!! Har hatt den en hel måned allerede, og til min store fortvilelse synes jeg den nesten bare er plagsom og invaderende... Det er helt forferdelig, jeg forstår ikke dette her. Det har ikke vært noe mer arbeid enn jeg forestilte meg, tvert i mot er det en hel del ting som har gått greiere enn jeg hadde trodd. Men jeg blir så sliten psykisk... Som om jeg ikke har rom for den. Det er totalt overraskende at jeg føler det slik, og ikke likt meg i det hele tatt. Jeg elsker dyr...

 

Kan dette knyttes til graviditeten? Tenker jo på at det kanskje pågår en del ubevisste følelsesmessige forberedelser etc? For det viktigste er jo at jeg blir glad i barnet som kommer, driver følelsene mine kanskje og sparer seg til dette...?

 

Valpen blir tatt godt hånd om, for all del, jeg skjerper meg og gir den det den trenger både fysisk og psykisk, men det er jo grenser for hvor lenge jeg makter dette når gleden ikke er ekte... (

 

Noen som har noen tanker og idéer om dette?

[Happy H]

uff då, forstår dette eleit for deg. hvertfall sidn du har ønsker valpen lenge og når den kommer har du ingen glede av den som du trodde.

 

tror kanskje dette vil gi seg når du får litt mer energi og overskudd igjen?

De første mnd i svangerskapet e tunge både psykisk og fysisk. d e mye tanka og følelser i sving, hormonene gjør sitt, og vi blir fort trøtt og sliten.

 

alt ekstra og som er nytt kan bli slitsomt.

Men husk at den lille vofsen kan merke d om den e uønsket.

og den e jo helt uskyldig oppi alt.

Prøv å gi den så mye oppmerksomhet du orker no, men ikkje press deg sjøl, då tror eg d blir verre. mannen din får ta seg av den biten. og om du ikkje blir mer begeistret for den om en stund burde du vell kanskje vurdere å omplassere den?

Når babyen komme blir d endå mindre fokus på hunden,for då får du hendene fulle med nurket ditt. om du ikkje e kjempe glad i hunden innen den tid, blir d nok ikkje bedre med en baby i huset, men et endå større irritasjonsmoment.

 

Lykke til hvertfall:)

[Anonym bruker]

Ja, jeg er redd for at den skal merke det stakkar, men tror det har gått greit så langt. Regner med den ikke hadde vært så trygg, harmonisk og veloppdragen allerede om den hadde mistrivdes. Mannen min er veldig snill og hjelper masse til også. Men om ikke det føles bedre snart, så må den nok få et nytt hjem ja. For det blir neppe bedre med baby i huset... Uff, ordentlig leit dette her altså, og som sagt helt overraskende... Det startet i det øyeblikket hunden kom innenfor dørene her. Jeg var verdens lykkeligste da jeg satt med den på fanget bilturen hjem fra oppdretter, men så var det alts stopp. Heldigvis vil en trygg valp få det godt i et nytt hjem også, men jeg håper jo at jeg føler det annerledes snart, så den kan bli her.