Hei jenter! (Kan jeg "leke med dere"?)

[BarniHodet og enihverarmkrok]

Her er jo siden jeg trenger jo! Vaert inne paa Bli Gravid og sullet, men dette er jo min situasjon da. Ble glad naa, da jeg saa at der er mange som meg, som droemmer om aa bli gravide men som ikke faar med seg mannen paa det.. Enda, hvertfall...

Haaper jeg kan finne litt "troest" og forstaaelse her inne....

Jeg kan jo presentere meg selv da. Jeg er 26 aar, mannen min 32, vi er gifte og bor i Valencia, Spania. Har droemt om aa faa barn i mange aar, og er ganske lei meg fordi mannen min ikke er klar.

[Jumpy]

Hei.

Du har jo så bra nick!! Velkommen til tidenes koseligste forum, her inne er det kjempe bra stemning og mye forståelse og støtte!! Bra du "fant oss"...

 

Det er så tungt til tider å gå slik å føle seg helt alene om ønsket å få barn... ble selv kjempe glad da dette forumet kom opp. Vi er faktsik mange jenter med dette problemet (om man får kalle det et problem da..) og vi har mange av oss akkurat de samme mer eller mindre rasjonelle følelsene, reaksjonene og tankene rundt dette med å ønske å bli gravid, prøve å få samboeren/mannen på samme tanker etc.

 

Det er masse støtte i å være flere skal jeg si deg

 

Klem fra meg til deg.

 

Heldig som bor i Spania da, er mannen din spansk?

 

 

[BarniHodet og enihverarmkrok]

Hei Jumpy!

Og tusen takk for kjempekoselig svar! Fint aa likosm foele seg velkommen her inne! Jeg foeler meg alene, ja, og veldig uforstaatt hele tiden. Baade av mannen min (som er spansk, ja) og vennene mine. De aller fleste norske vennene mine har allerede faatt barn, og kommer med det typiske svaret "det blir nok etterhvert" eller "ta det med ro, du blir nok gravid en dag du ogsaa foer du vet ordet av det". Tomme svar uten mening for meg... Og vennene mine her nede har en helt annen tankegang, og kan ikke forstaa hvorfor jeg vil ha barn saa "tidlig".

Ikke saa greit, som sagt, aa faa snaekket skikkelig med noen, og finne forstaaelse og medfoelelse..

 

Enn du? Hvordan har du det?

 

Mange varme klemmer fra meg til deg! -Og alle andre her inne.

[AwholeNewWorld]

Hola Senorita :=)

 

Velkommen til oss :=)

 

Klem,klem!

[BarniHodet og enihverarmkrok]

Tusen, tusen takk!

 

Stoooor klem!

[♥Tullerusk♥]

heihei...Velkommen skal du være=o)

 

Mange fine og flinke jenter her inne=o) Håper du vil trives her hos oss=o)

 

 

Klem

 

 

[-Mariposa-]

Hei hei, velkommen hit:) Godt å bli flere

[Gjest]

Hola!

 

Velkommen hit! Her er vi en god gjeng med samme "problem".. for det er jo et lite problem for oss; vi tenker masse på det, og hele hverdagen vår blir påvirket fordi vi er lei oss, blir frustrerte, hormonelle og vi synes rett og slett synd på oss selv og de som er i vår situasjon. Det er ikke til å legge skjul på.

Vet du hvorfor mannen din ikke er klar enda? Har du pratet ordentlig med han?

 

Jeg venter babycompen min i posten en av dagene, og da skal vi etter hvert ta den i bruk som prevensjon. Et lite skritt nærmere iallefall

 

Lykke til - og igjen: velkommen inn hit!

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Hei=)

 

Velkommen hit!

Kjempekoselig med fler å dele sorger og gleder med.

 

Håper du får med mannen din på å prøve snart da=)

[BarniHodet og enihverarmkrok]

Tusen takk til dere alle!

Tenke jeg skulle svare paa det med hvorfor mannen min ikke er klar... Men det er jammen ikke saa lett!

Vi har altsaa vaert sammen i 8 aar naa, samboere hele den tiden og gift siden i september. Vi kjenner hverandre stort sett "ut og inn", og han er rett og slett redd for det ansvaret det vil si aa vaere foreldre, selv om det blasser mer og mer med alderen. Han vet ogsaa hvor hoeyt jeg oensker aa faa barn, og tidligs mulig for ikke aa vaere "gammel mor".

I tillegg er situasjonen vaar det store temaet som blokkerer det hele. Jeg er ganske nyutdannet sykepleier, og har ufattelig vanskelig for aa faa jobb her nede. Det blir bare periodevis, og gjoer at vi har en ustabil oekonomi. Vi lever jo bra paa hans loenn, men det gaar bare akkurat! I tillegg har vi planer om aa flytte til Norge noen aar (hvor jobbproblemet mitt ville bli loest tvert) og jeg vil gaa jordmorskolen der. Men saa vil vi ned hit igjen etterhvert, hvor vi egentlig vil bo. Mye frem og tilbake, rot med to ulike land, to ulike skolesystemer, f.eks, og alt virker liksom veldig utrygt.

Derfor forstaar jeg han jo egentlñig ganske godt, men jeg tenker det skal gaa likevel, at vi bare maa gjoere det beste utav det, og tilpasse oss etterhvert! Man vil aldri finne det perfekte tidspunktet for aa faa barn uansett...

Saa saann er den saken hos oss... Innvikla aa lese, kan jeg tenke meg, men...

Eneste "prevensjonen" vi har brukt de siste 2-3 aarene er aa hoppe av i svingen, saa hver mnd gaar jeg og haaper av hele meg at det skal skje et "uhell....

Lykke til alle sammen da!!!

[Jumpy]

Nei, det er nok slik at det aldri passer å få barn, Har sagt dette til min kjære også, spurt han rett ut "Hva er det du tror kommer til å skje slik at du blir klar"? og "Når tror du det passer da"?... Han har ikke noe svar på dette, men føler bare at han kommer til å føle sterkere for å få barn etterhvert. Håper han har rett. Nå føler han seg ikke klar og har rett og slett ikke lyst.

 

Når det gjelder deg, så vil det vel være gunstig å få barn mens du er i norsk jobb? Vil anta at fødselspermisjon etc er langt bedre her enn i Spania? Har du presentert det for din kjære, at han faktisk kan gå hjemme med barnet i flere måneder og få betalt for det??? Kjenner ikke systemet i Spania jeg , men vet at det er få lang i Europa som har så bra systemer som vi har i Skandinavia (særlig norge og sverige)...

 

Det med ulike skolesystemer etc, og en tospråklig oppvekst tror jeg nesten utelukkende er en berikelse for barna. Gevinstene er nok større enn problemene. Men jeg forstår at det kan virke tungvindt for dere...

 

Nå må jeg jammen komme meg avgårde snart om jeg skal rekke den treningen...

 

Vi "snakkes"