Litt om amming.

[Mayo]

Hei.

Jeg ser at det er mange som har veldig sterke meninger om det å amme / ikke amme. Ser at noen førstegangs fødende uttaler seg med skråsikkkerhet, og det gjør meg litt irritert. Jeg venter nå mitt tredje barn, og føler at jeg sitter med nok erfaring til å uttale meg. Først litt info. Jeg ammet nr en. i ett år. Uten problemer. Så kom nr. 2. Selvfølgelig skulle det ammes. Man tror jo at barnet kommer til å dø om det får noe annet enn morsmelk... Så begynte problemene. For å gjøre en laaaang smertefull historie kort. Etter 3 mnd. , 7 brystbetennelser, og 6 penicillinkurer sa legen min at nok er nok. Jeg gråt. Trodde alt håp var ute for mitt lille barn. Ikke ville han få immunforsvaret styrket, mindre intelligent ville han bli, og kom jo helt sikkert til å dø i krybbedød !...

For de av dere som ikke vet det. Brystbetennelse er SINNSYKT vondt. Man er ikke menneske da. Og attpåtil skal babyen suge på det vonde, ømme og harde brystet. Det gikk så langt med meg, at jeg sa til min mann at jeg ikke følte glede over dette barnet i det hele tatt. Jeg greide ikke å kose meg slik som man skal gjøre de første månedene.

Nå venter jeg nr. 3. Og gjett hva jeg måtte til med i går..?? En penicillinkur. Har greid å få brystbetennelse før barnet er født. Så dette lover ikke godt..

Men poenget mitt er: Man er ikke en dårlig mor, dersom man velger å ikke amme barnet sitt. Det er ikke alle av dere skråsikre førstegangsfødende som kommer til å få til å amme. Jeg håper for Guds skyld at dere gir dere myyyye før meg, og får litt glede av den første tiden. Etter at vi begynte med flaske, ble livet herlig, både for mor, barn og mann. Jeg gir meg etter første betennelsen denne gangen. Og det med god samvittighet !

[Gjest]

Hei Mayo

Kjenner meg litt igjen i det du skriver. Jeg har bare en, men slet med amming fra dag en, derfor bestemte vi oss for å pumpe. Jeg pumpet slik at han fikk bare morsmelk et par måneder og så begynte vi å supplere med morsmelkerstatning etterhvert. Jeg fikk brystbetennelser mange ganger og dette var rett og slett et helevete. Der og da bestemte jeg meg for at dette blir det eneste barnet jeg skal ha...har aldri hatt så vondt i hele mitt liv. Men nå venter jeg altså nr 2. Og JA, selvfølgelig ønsker jeg å amme. Men ikke for enhverpris. Gutten min har fått masse morsmelkerstatning, er nå 2 år og veldig oppegående, lite sjuk har han vært også. Forresten er jeg selv oppfostret på morsmelkerstatning og jeg er da også forholdsvis oppegående, mener jeg:) Og hvis morsmelkerstaningen for 27 år siden var grei nok, så er sikkert den vi får kjøpt i dag veldig bra!

Jeg ble hundre kilo lettere da jeg bestemte meg for å avvikle hele melkinga. Synes jeg ble en bedre mamma da jeg slapp å slite med de vonde puppene. Håper det går bedre denne gangen, men jeg vet at babyen min overlever hvis han må få erstatning. Jeg skal IKKE gå gjennom smertehelvete med brystbetennelser mange ganger denne gangen.

[Gjest]

blir så glad for sånne innlegg!!!! det er altså håp for oss som ikke skal/kan amme..

tusen takk

[Gjest]

Ja, det er håp. Det bare framstilles på enkelte føde-/barselavdelinger som amming er eneste alternativ, og generelt i det norske samfunnet kanskje.... Jeg hadde dessverre ingen god opplevelse med barseloppholdet på sjukehuset selv. Gudskjelov var jeg forberedt på ammeproblemer og visste at det finnes et alternativ. Stakkars dem som ikke tenker tanken at amming kan bli et problem og ikke kjenner alternativer. Jeg opplevde ingen støtte under mitt barselopphold. For det første kom ikke pumping til å fungere, fikk jeg høre. Og for det andre: først på dag nr 5 (vi fikk flere dager pga ammeproblemer) tok en av de ansatte ordet "morsmelkerstatning" i sin munn. Som å banne i kirka omtrent, antar jeg.... Og brudd på alle "mor-barn-vennlige"-regler.

 

Ikke misforstå meg: jeg sier ikke at amming ikke er bra, og JA, jeg vil helst amme selv. Så lenge det fungerer, vel og merke. Men man er ingen dårlig mamma hvis man ikke får det til.

 

 

[tre håpefulle]

Flott at du skriver slike innlegg ut fra erfaring, det treng vi som er førstegangs... Amming trenger ikke være så enkelt nei.. He tre søstre og ti tantunger så jeg har sett at dei har opplevd litt forskjellig... Men så vil ej nå sei at det e litt forskjel på å kutte ut amming etter at en he prøvd og hatt det så vondt som du he hatt det med brystbetenelse og det heile, enn å velge og ikkje vil prøve i det heile tatt og amme fordi det er "sexleketøyet til kjæresten". Men klart ditte e opp til kvar enkelt og bestemme, og det e faktisk ikkje noke vi andre he noke med... Ej skal sjøl amme, men e spent på om ej får det til.. Har brystinnlegg som ej fikk for fem år siden.. Dei ligger under melkekjertlene og skal i teorien ikkje ødelegge for amming, men tiden får vise.. Håpe ej får det til, å hvis ikkje so får ej ta det derfra... Trur helder ikkje barn med morsmelk blir noke meir intelligente, dei e berre litt meir forsvarsdyktig mot infeksjoner og diverse da dei får atistoff tilført direkte fra mor... Men det betyr nå ikkje at barn uten morsmelk treng om å være meir sjuke helder... Åsso det med kosen... Klart det e kos for babyen når mor ammer, men babyer koser seg veldig med en flaske oxo.. en holder nå barne inntil seg når en gir flaske og stryk og koser på det, en legg nå dei ikkje fra seg... Det viktigaste e at barnet får i seg næring og blir stor og sterk, og at mammaen oxo he det godt... Det e mi meining!!!

 

Klem =o)

[Ketisi]

Har vært så heldig å slippe problemer med ammingen på de to forrige barna, men jeg kjenner at jeg blir irritert på jordmødre og helsesøstre som påstår at amming er det eneste rette. Mange har problemer og får det ikke til, men det betyr ikke at man er en dårlig mor.... Alle må kjenne på seg selv hva som passer for dem. Satser på at det går greit med ammingen denne gangen også, men ser det ikke som noe katasrtofe om jeg ikke får det til.

Mitt problem har faktisk vært å få ungene til å ta flaske, så jeg har måttet amme enten jeg ville eller ikke

[Anonym bruker]

Hei, jeg venter min nr to snart og har ikke så veldig lyst til å amme. Jeg fikk store problemer med rygg og skuldre når jeg ammet min første, og fant aldri noen god ammestilling. I tillegg misliker jeg puppene mine slik de er nå, store og fremmede. Jeg ble veldig glad for å få små pupper igjen etter jeg var ferdig å amme datteren min i et år. Etter at jeg opplevde et mindre overgrep som 15 åring liker jeg ikke å få fokus på puppene mine. Jeg synes imidlertid det er vanskelig å ta avgjørelsen om ikke å amme, da jeg er redd for at babyen skal bli syk med f eks RS-viruset - som erfarlig for de aller minste, eller dette med krybbedød. Tenk hvis han får kroniske lungeproblemer eller skulle dø i krybbedød fordi han fikk morsmelkerstatning, da ville jeg jo angre på avgjørelsen om å ikke amme...Å pumpe er ikke et alternativ, det var helt umulig for meg sist (vondt).

 

Noen som vet noe om risikoen for slike alvorlige konsekvenser av ikke å amme? Tar gjerne i mot synspunkter.