Maribella Skrevet 19. februar 2007 #1 Skrevet 19. februar 2007 Gruer dere mer til fødselen nå enn med den første. Når jeg fikk min første gruet jeg meg ikke i det hele tatt, men nå kjenner jeg at jeg begynner å grue meg litt. Har 7 uker igjen. Vet ikke hva det er og jeg hadde ikke en grusom fødsel sist jeg hadde heller den oppfatning at "var dette alt" liksom, hadde trodd det skulle være mye verre. Men så plutselig begynner jeg å tenke på det, ser for meg at det blir så mye verre denne gangen, man vet hva man går til på en måte. Sist tenkte jeg hele tiden mens jeg lå der at bare slapp av det kommer til og bli mye mye verre enn dette å plutselig var jenta ute:) Har ikke den trøsten denne gange. Flere med erfaringer fra dette?
lettereforvirra Skrevet 19. februar 2007 #2 Skrevet 19. februar 2007 Kjenner til det der! Min fødsel sist endte i hastekeisersnitt, var en forferdelig opplevelse. Jeg har nok ikke tenkt så mye over det før NÅ og jeg har bare 27 dager igjen. Blir kvalm av å tenke på det og skal til jordmor i morgen for å snakke litt om angsten min Sist når jeg lå der med rier og epiduralen var på plass etter alle timene med rier var jeg jo i toppform. Sendte tekstmeldinger og spiste sjokolade! ... kan jo ikke ha vært så ille heller da:) Men plutselig kjenner jeg etter og da vil jeg ikke føde ..
To fine jinter ;o) Skrevet 19. februar 2007 #3 Skrevet 19. februar 2007 Kjenner meg veldig igjen. Hadde kjempefin fødsel med første. Var nesten for bra til å være sant. Selvfølgelig var det veldig vondt, men det var helt overkommelig. Mine tanker denne gangen er at nå vet jeg hva jeg går til, det visste jeg ikke første gangen. Nå VET jeg at jeg skal gjennom noe som er forferdelig vondt. Også tenker jeg litt på det at jeg umulig kan være så heldig andre gangen også, og få en like grei fødsel. Men hvis det er noen trøst så synes jeg det har blitt bedre nå som fødselen er like rundt hjørnet. Tenker som så at jeg får ta det som det kommer. Ut må hun uansett, og det gleder jeg meg veldig til. Skal bli godt å få tilbake kroppen. Og bare det at jeg snart kan leke normalt med snuppa på 2,5 år igjen, betyr så utrolig mye for meg. Har nesten ikke kunnet lekt med henne i det hele tatt de siste mnd pga av kraftig bekkenløsning og inn og ut av sykehuset. Jeg tror dine følelser og tanker er helt normalt. Håper det blir bedre når termindatoen nærmer seg. Jeg sitter nå her med rier, og krysser fingrene for at de ikke gir seg denne gangen (noe de har gjort flere ganger denne uken). Kanksje har jeg henne i armene mine i morgen, eller kanskje om en uke -Hvem vet ;o) Lykke til, Maribella!
riho1 Skrevet 20. februar 2007 #4 Skrevet 20. februar 2007 Jeg har grudd meg mye før denne fødselen, for forrige fødsel var for meg tøff. Ble tatt med vakuum til slutt. Men nå har jeg bare lyst at hun skal komme ut. Jeg har termin på fredag. Tror dette forandrer seg hos de fleste de siste ukene før termin. Innebygd at vi skal bli leie og være klar for fødsel. mvh
Skilpadden Skrevet 20. februar 2007 #5 Skrevet 20. februar 2007 Jeg hadde en veldig tøff fødsel sist, så orker ikke tenkte på at jeg skal føde engang. Når jeg leser svangerskaps-bøker, stopper jeg å lese når jeg kommer til der det står om fødsel. Gruer meg noe helt forferdelig. Tror jeg burde få en samtale med noen på sykehuset før fødselen. Vet ikke hvordan jeg skal klare det. Alle sier at fødsel nr 2 er lettere enn den første, men etter en 50-timers fødsel, som til slutt endte med vakuum (var redd de måtte ta henne med ks), er jeg redd for å føde igjen. Sist gruet jeg meg ikke i det hele tatt.
Kristobal Skrevet 20. februar 2007 #6 Skrevet 20. februar 2007 Jeg har det faktisk motsatt. Forrige gang gruet jeg meg vannvittig, og totalruptur var det store spøkelset. Det endte med en tøff 50-timers fødsel. Så nå tenker jeg bare at når jeg overlevde 50 timer forrige gang, så vet jeg at jeg overlever det igjen. Dessuten har jeg fått bevist at det går an å føde vaginalt uten å revne fra øre rtil øre, og det er betryggende!! Samtidig som det mest sannsynlig ikke blir så langvarig med nummer to. Kanskje en banal måte å trøste seg på, men det fungerer for mitt liile hode
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå