Vært på barsel i 12 dager,det var fælt,noen andre som har gjort det samme?

[Anonym bruker]

Først var det min datter som veidde for lite,så var det mitt høye blodtrykk som gjorde det så nå nå jeg kommer hjem slier jeg med å holde meg våken siden hun skal mates hver 3 time,hvor lenge må gudene vite,jeg gråter å gråter å synest alt er fælt,noen som har noen trøstendes ord til meg?

[Lirum]

Det du opplever er barsel! Jeg vil ikke si det er helt normalt å gråte og gråte, men det er normalt å være totalt følsom og alt er jo snudd på hodet og alt er jo nytt og du har fått et barn, et barn du faktisk ikke kjenner og nå skal dere bli kjent - og ganske snart skal du begynne å bestemme og forme en god del!!

 

 

Jeg tror det er viktig for deg å forsøke å avlaste deg ideer om alt du må få gjort og alt som burde vært anderledes. Avgrens deg til de ting som MÅ gjøres i forhold til barnet, og om det er LITT mer av deg igjen, bruk det på noe kjekt!

 

Jeg hadde TO prinsipper i min første og andre barseltid! For det første var det et mål å få dusjet og stelt meg før klokka tolv - selv om motivasjonen er liten er det utrolig godt å kjenne seg bittelitt fjelg. Når jeg dusjet la jeg barnet i en vippestol med bar rumpe og tøybleie med ris-innelgg under (hva som helst som kan ta av for bæsj og tiss) -

Uten klær lå de der og fikk ganske gode tak med bena opp og ned, og da kom det også en skjærv med avføring. Alltid av det gode - jeg dusjet og stelte meg og pratet med det våkne barnet. Litt skriking gjør ikke noe, skriker og skriker de og blir helt røde, må man jo avslutte raskt!

 

Selv om det tok sin tid, jeg klarte å se og kjenne meg skapelig så og si hver dag, og det er faktisk svært opstemmende og det genererer energi!

 

JEg sov sammen med ungen iallefall en gan i løpet av dagen. Gjerne i foreldresenga med begge, så kunne jeg bysse litt i ny og ne

 

Eterhvert la jeg også opp til en trilletur om dagen, og for meg som liker å gå tur, var jo dette veldig bra og godt! men her må man jo finne ut hva som er viktig for SEG - Jeg kunne være veldig umotivert FØR, men utrolig fornøyd etterpå. Da det ble vår og sommer tok jeg med kaffe og mat og bok.... Eller når ungen fikk en mer bestemt rytme og ikke var avhengig av trilling, så begynte jo kafelivet å bli ganske aktuelt....

 

Ta grep, la tårene renne, men ta noen bitte bitte små grep - også noen LITT større grep og så er du plutselig ute av den værrste tåka!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg syntes også barsel var utrolig slitsomt! Måtte også ligge lengre pga høyt blodtrykk.

Det var så godt å komme hjem, for da kunne mannen avlaste og passe på babyen, mens jeg kunne hvile i min gode seng. Han lagde mat også, og tok seg av alt annet. Tror jeg sov et døgn når jeg kom hjem, foruten amminga. På barsel på sykehuset var det jo ikke fred å få, masse som skjedde om dagen, legevisitter, veiing og måling og mannen frem og tilbake 2 ganger per dag, blodtrykksmålinger, og stressa pleiere som skulle kose med babyen. På natta fikk jeg ikke sove, for da var babyen mye våken, og ingen avlastning.

Men tilbake til deg; kan du få avlastning der hjemme? Sånn at neon vekker deg og sørger for alt annet, så du kan sove foruten amminga?

Det høres ut som om du er litt alene om ansvaret.

 

[Anonym bruker]

Nei er ikke alene om ansvaret,men min kjære må jo også få sove så han kan hjelpe meg utover dagen.Eneste jeg nå lurer på er hvor lenge må jeg holde på sånn?Hvor lenge må hun mates hver 3 time?Den tiden hun skal sove hele natta å våkne selv fordi hun er sulten ser jeg frem til,men hvor mangen uker er det?Noen som vet?