Noen som har erfaring med hund og baby?

[Aleksander+Hannah i magen]

Har en nydelig hund på to år, og venter baby i mai. Er det noen som har tips eller råd om ting vi kan gjøre for å venne hunden til babyen? Vi frykter jo at den blir sjalu...

[Duracellgirl*prøver*]

hunden vår var helt vild første dagen vi kom med babyen.... bjeffet og løp rundt hele tiden.. men så ble han super beskyttende og ble bestekompis med babyen dagen etterpå... nå er de som brødre:)

 

Mitt tips.. om det er en rolig hund fra før, så ta det med ro.. men prøv å få noen til å passe hunden de første dagene når dere kommer hjem med babyen.. så kan dere besøke hunden noen ganger med babyen før dere tar hunden med hjem.. da blir hunden vant til hva babyen er for noe.

 

men er det en voldsom hund så ville jeg annbefalt omplassering.

[Aleksander+Hannah i magen]

Han er relativt rolig av seg. Er veldig snill og forsiktig med andres barn som kommer på besøk, men blir jo noe helt annet å ha en baby her hele tiden. Tror jeg satser på å få noen til å passe han de første dagene, så får vi ta det derfra. Takk for tipset!

[Duracellgirl*prøver*]

bare hyggelig. det ordner seg skal du se.. Jeg er selv vokst opp med hund og det ville jeg unne mine barn også.. angrer ikke et sekund.

[Fricke med ting i magen]

en vill hund kan roe seg ned når ungen kommer... din er såpass gammel nå at faren er stor den vil skjønne hele greia og vokte over barnet som om det var det eneste den levde for.... se ann når ungen kommer og ta ikke sorgene på forskudd....

 

annbefaler at du gir hunden ungens første bæsjebleie, og lar hunden snuse på en fot eller noe, så fort dere kommer inn døren, da viser du hunden at han betyr noe, og vekker passe på instinktene hans...

 

se det litt ann når babyen kommer i hus. ikke bekymre deg fra starten. ha eventuelt mulighet til å plassere hunden hos venner/foreldre osv, tilfelle. men du skal nok se det går bra...

 

har selv en litt urolig hund, men snill som gull, og veldig påpasseli av seg...

 

lykke til

[Fått gutt nr 3 :)]

Hei.

 

Med første mann hadde jeg en liten bichon frise hann som reagerte med å knurre på babyen når jeg kom hjem med han. Jeg ble kjempe nervøs for at han ville gjøre han noe. Men det hele endte opp tilslutt med at hunden begynte å passe på gutten min hele tiden, lå ved siden av babyen hver morgen og passet på at ingen fremmede kom til uten tilatelse. Nå venter jeg tredje mann og har en liten lhase apso,hun elsker unger og har allerede hilst mye på babyer, så jeg bekymrer meg ikke i det hele tatt.

[tjorven 1]

Vi la babyen på sofaen med engang vi kom hjem fra sykehuset og hun fikk undersøke henne nøye. Når hun lå på gulvet hendte det hun ga henne en sleik når hun gikk forbi, men har ikke vært hysteriske i det heletatt-. Bikkja vår er veldig grei, men jeg trodde hun ville blie sjalu. Men i en flokk passer man på de minste. Når jeg gikk hjemme ble det jo mere tur på bikkja så hun ble bare mere fornøyd. Jeg er lite hysterisk når det gjelder hund og barn og sleiking i ansiktet mm,

 

Men stort sett er det barna som er slemme med hundene når de blir litt eldre og det KAN gi farlige situasjoner. Hørte om en golden som beit ungen i hust en gang og de skule avlive den veterinæren ville undersøke bikkja nærmere og på røntgen viste det seg at den hadde legoklosser i endetarmen :-)

[MomInUSA]

Det gaar saa bra at det, men det er ting du kan gjoere. Her er noen raad jeg fikk og leste: La pappan ta med et teppe hjem som babyen har vaert tullet inn i mens du er paa sykehuset - hunden blir vant til lukten av babyen slik. Pass paa at du ikke endrer rutiner for hunden naar babyen kommer - hold gamle rutiner saa mye som mulig. Pass paa at du ikke gjoer ting som hunden kan oppfatte som staff - stenge hunden inne/ute bort fra dere og babyen. men ogsaa pass paa at hunden har et sted som hunden kan gjemme seg bort paa hvis det blir for mye for hunden (skriking og saann) Pass paa at du sier hei til hunden foesrt naa du kommer hjem - samme med folk som kommer paa besoek. Ikke det at det motsatte vil noedvendigvis gjoere hunden aggressiv eller sjalu, men man vil jo gjerne at hunden skal ha det bra ogsaa da ....

 

[Anonym bruker]

Jeg satt fra meg bagen med babyen på gulvet i stua når jeg kom hjem for å hilse/kose med hunden slik jeg alltid gjør. Så satt pappan og jeg i sofaen ved rett ved siden av bagen å pratet. Hunden snuste litt på bagen før hun la seg ned på plassen sin. Men da babyen ga fra seg en lyd skakket hunden på hodet å gikk bort til bagen igjen. Snuste oppi den, og da babyen rørte på seg skvatt hunden nok litt... hi, hi. Da satt vi oss ned ved siden av bagen alle å fortalte hvem dette var. Og tok opp babyen for å vise den frem. Lite interessert var hunden da egentlig, så vi la ned ungen igjen. Og da la hunden seg ned ved siden av bagen. Og siden har de vært bestevenner. Vi gjorde samme "greia" når vi fikk barn nummer 2.

 

Det eneste rådet jeg vil gi er å la hunden være i huset når babyen kommer. Viss ikke kan den tro at babyen har tatt dens plass. Og ikke gjør så mye ut av det. Mest mulig naturlig og rolig på en måte...

[movl]

Hei.

Vi fikk hunden vår omtrent ett år før vi fikk barn. Vi valgte å sette fram ting som hadde med den kommende babyen å gjøre etter hvert som vi kjøpte det; dvs at vi satte fram vogga i stua, stellebagen i gangen, en bamse her, og et pledd der. Slik fikk hun venne seg på nye ting og lukter, og det ble ikke så mye nytt påen gang.

Ellers var vi opptatt av å ivareta henne etter at sønnen vår kom også, og gi henne "alene-tid" og oppmerksomhet sånn som før. Hun var jo på en måte familiens midtpunkt inntil babyen kom.

Vi skaffet oss også lekegrind, av flere årsaker - en hund røyter en del, og det er ikke alltid like fristende å legge et spedbarn i golvet, hvis vi skulle forlate rommet kunne vi bruke grinda og føle oss trygg på at hunden ikke gjorde noe galt med gutten vår.

Vi har verdens vennligste og roligste hund, en Golden retriever tispe. Mitt aller viktigste tips er likevel: Stol aldri på hunden! Man kan aldri kontrollere et dyr 100%, og de kan heller ikke alltid styre sine instinkter. Forlat derfor aldri babyen alene med hunden. (Noen hunde-eiere råder faktisk til å gjøre dette, slik at hund og barn avklarer sine plasser i "flokken", men jeg vil da påstå at de tenker mer på hunden enn barnet.)

Lykke til! Forskning viser at det er bra for barn å vokse opp med dyr.

[NewYorkMom_får_to_tette]

Jeg har ogsaa et spoersmaal om det her. Vi har ikke hund selv, men mine foreldre har en golden retriever, og vi kommer nok til aa vaere mye paa besoek hos dem naar vi er i Norge.

 

Det er en hannhund, og selv om han pleier aa vaere lydig og snill har han en tendens til aa proeve aa "dominere" naar det kommer fremmede paa besoek (hopper til tider opp paa dem). Han er fem aar gammel naa, og gjoer ikke dette saa ofte som foer--han blir satt skikkelig paa plass naar han gjoer det. Hunden er ogsaa forsaavidt ogsaa veldig glad i barn, men skjoenner ikke alltid at han maa vaere rolig. En gang "loep han paa" den vesle nabojenta av yr glede, og hun falt i bakken. Det gikk heldigvis helt fint--hun bare lo--men en slik opplevelse faar en til aa tenke seg om to ganger...

 

Jeg tviler ikke paa at han vil bli kjempeglad i babyen og beskytte den, men finnes det noen tips for aa laere en hund aa vaere rolig--og ogsaa gjoere det tydelig at babyen er sjefen? Noen tips?

[LRMG]

Hei,

 

Jeg har en schäfertispe på 3 år. Ganske vilter og barnslig, men snill og god. Jordmor har også hund, så vi snakket litt om det. Hun anbefalte oss å legge babyen på gulvet når vi kom hjem med den, og la hunden få snuse og slikke på den til den hadde hilst seg ferdig. Vi skulle ikke styre, stresse eller si nei osv, slik at hunden ikke forbinder babyen med noe negativt. Om andre syntes det er ekkelt at hunden slikker babyen i ansiktet, så skulle vi ikke bry oss om det - det er hundens måte å hilse på, og det viktigste er at hunden får en god relasjon til babyen.

 

Om hunden røyter, sikler og deiser barnet i bakken en gang i blant tror jeg man får innstille seg på - det er ikke noen katastrofe. Men man skal ta alle tegn til konflikt veldig alvorlig, og også passe på å forebygge - at hunden har et sted der den får ligge i fred, at barnet ikke kommer oppi matskåla eller tar tyggebein ell. hvis hunden reagerer på det. Bedre å forebygge, for det er vanskelig å reparere.

 

Jeg er veldig spent på hvordan vår hund vil forholde seg til barnet - tror hun kan bli ganske beskyttende, så det må vi være obs på. Men tror hun kommer til å synes at det er genialt med selskap døgnet rundt, og mat som drysser ned fra bordet og inn i hennes ventede gap...

 

PS! At hunden hopper opp på gjester, har ingenting med dominans å gjøre. Hunder hilser og viser underdanighet/vennlighet ved å slikke hverandre i ansiktet, og når hunder hopper opp på folk så er det får vise nettopp det. Så ikke misforstå hunden (selv om det ikke er gøy med hund som hopper opp på gjester).