Takk for meg... forts.

[Gjest]

Er vel ikke helt med. Så jeg får fortelle litt. Jeg var sent i uke 11 da jeg begynte å blø. Det var helt forferdelig, var alene hjemme med barnet mitt. Hadde lagt meg for natten og kjente jeg ble våt. Trodde bare jeg hadde tisset på meg (det har skjedd ofte) så jeg skulle bare gå på do og skifte truse. Da jeg satte meg på do kjente jeg at det kom flere store klumper. Og trusa var full av blod. Skjønte jo med en gang hva som skjedde. Jeg måtte ringe legevakten, men fikk bare beskjed om å kontakte legen når han kom på kontoret dagen etter. Vi ble da enig om at hvis jeg fikk noen smerter skulle jeg ringe tilbake. (Vi bor på ei øy langt nord i landet og har ikke noe sykehus nærmere enn to - tre timer unna med bil.) Jeg fikk ikke noen smerter før lørdag morgen og fikk med nød og neppe en legetime. Han fant rester i livmormunnen som han ikke fikk løs. Jeg ble sendt med taxi til sykehuset (ambulansen var opptatt med en fødsel) og der måtte jeg ha en utskraping. Har følt meg helt tom og utslitt siden det skjedde (natt til torsdag i forrige uke). Dette er en siste hilsen fra meg. Til dere andre som opplever blodig utflod. Ta kontakt med legen øyeblikkelig, og ikke gi dere før dere har fått en UL. Det kan være mulig å stoppe det hvis du ikke blør for mye. Pga avstandene her jeg bor, og lite informasjon fra legen, mistet jeg barnet. Det kunne gått helt annerledes hvis jeg hadde kranglet meg til en UL samme dag jeg oppdaget blodet. Lykke til dere andre. Takk for meg.

Hilsen Janne Helene

[Mamma til Isaac og Lucas]

huff så trist...stakkars deg...håper alt står bra til med deg nå....

 

og at du kommer snart tilbake....

 

stor trøste og kose klem

 

 

og lykke til neste gang....