dere som er student og er gravide/har små barn..

[Anonym bruker]

hvordan synes dere det er? er det slitsomt eller går det bra.

 

vurderer selv å ta opp studiene igjen (ta master), men ønsker samtidig barn. sambo er i fast jobb. er litt spent på hvordan det vil bli...

 

noen som vil dele sine erfaringer??

 

Håper på svar!

[Student_og_mamma]

Hei!

 

Jeg er student og har en datter på 2 1/2 år.. Er 21 år selv. Begynte på høyere utdanning da datteren min var 1 år.

 

Det var ganske stressende egentlig, men storparten av skylden får jeg legge på at jeg ikke fikk tak i dagmamma, og mannen min og jeg måtte ha hun på skift (han studerte også). Nå går hun i barnehage, og da går egentlig studeringen ganske greit! Når det gjelder karakterer og sånt, har jeg gått "ned ett hakk", men lå ganske høyt oppe fra før, så det gjorde ingenting. Dessuten prioriterer en helt annerledes med små barn, og får litt mer "perspektiv" på tingene. En oppgave som bare skal bli "godkjent", trenger faktisk ikke å være perfekt! Har også sett mange som blir mer strukturerte studenter etter å ha blitt foreldre, rett og slett fordi en "må" planlegge litt mer enn en kanskje gjorde før.

 

Nå har jeg slitt litt ekstra dette året, siden mannen min bare har vært hjemme i helgene. Savner litt avlastning, men det får du sikkert mer av, så jeg vil anbefale det å bli mamma! Når du ser det flotte resultatet angrer du nok ikke Jeg har i alle fall ikke gjort det!

[Erisa*]

Heisann!

Jeg er 3.års medisinstudent og gravid i uke 8. Så jeg vet ikke så mye om hvordan det vil gå når babyen kommer;) Men jeg satser på at det går bra! Vet at jeg er flink til å jobbe, og tenker at så lenge jeg får barnehageplass i nærheten av der jeg bor og studerer, så skal det nok gå fint. Er forberedt på at det blir litt mer jobbing, da:)

Mannen min er sykepleier og jobber turnus, og det er jo både godt og gale; det betyr jo at han har fri enkelte dager i ukene, men også at han jobber enkelte helger. Men vi får det vel til, vi ønsker det veldig begge to, og det er jo mange som har fått det til før oss!

To andre jenter på kullet mitt som er gravide nå, forresten. Det er jo litt kjekt, da kan vi følge hverandre:)

 

Lykke til med å bestemme deg!

[De to sjarmtrolla og guttspira]

Hei jeg er sykepleierstudent. Har en datter på 1 år. Tok mammapermisjon, og begynte å studere igjen da hun var 9 måneder. Hun ble født i januar 2006. Er nå 20 uker på vei med nr 2. Denne gangen er det pappa som skal være hjemme, og jeg studerer videre slik at jeg blir ferdig våren 2008. Jeg mener det at så lenge du er innstilt på noe, så går alt bra! Datteren min går nå i barnehage, og hun storstives. Lykke til

[(Muskat)]

Hei.

Jeg er i samme situasjon som Student_og_mamma, og kan bare skrive under på det hun skriver. Jeg er også gravid med nr. 2 og gruer meg litt til hektiske hverdager, men om man er(blir) strukturert nok og ikke forventer det aller beste av seg selv, går det nok bra. Så lenge sønnen min er i barnehagen, får jeg gjort en del.

 

Ting jeg ikke bruker tid på lenger, er:

- tanken på gutter/kjæresteemner

- krangling og intriger med bofellesskap

- "fest og moro"

- ekstrajobb i pub

osv osv... Tor egentlig til syvende og sist at jeg har like god tid til studiene nå som før, det er bare prioriteringene som er anderledes.

[Anonym bruker]

Jeg studerer første året mitt nå, venter barn i juli. Har to barn fra før på 4 og 2,5 år. Jobber fulltid, men har permisjon under samlingene. Det går greit, men hektisk til tider. Blir å ta permisjon fra studiene et år, syns det er greiest. Men har flere i klassen min som blir å fortsette studiet med små babyer med seg. Men jeg syns det blir vanskelig. Man skal kose seg hjemme med de små (og store).

[Litengutt 24.04.07]

Hei.

 

Jeg er ferdig med studiene i juni, og er nå 31+3 på vei. Er i full praksis nå, og det går kjempe fint. Er kanskje litt trøttere på ettermiddagene men det er alt. Lillegutt kommer i slutten av april mens jeg skriver hovedoppgaven. I juni skal jeg opp til muntelig eksamen...satser på at jeg skal greie å fullføre, men hvis jeg ikke gjør d så er det jo ikke verre enn å ta eksamen til neste år. Det som er viktigst er at lillegutt har det bra!!=)

[lille nina*Mamma til tre+spire]

hei Litengutt!

ser du er i samme situasjon som meg..at du er ferdig med utdanningen når babyen er født,hvordan blir det for deg med fødselstipend? sitter her og vet ikke om jeg skal ta permisjon etter siste praksis eller prøve å fullfør,har hovedoppgaven igjen etter praksis.Hadde vært deilig å blitt ferdig til sommeren:)

[blid og fornøyd!]

er nok forskjell på ulike master, men jeg ble gravid midt mellom 1. og 2.år av master, passet igrunnen veldig bra, har termin nå som de andre begynner å skrive oppgave, fikk gjort alt av forarbeid ferdig før permisjonen, så jeg er super fornøyd. Trenger ikke levere oppgaven før neste sommer, men kan lever før om jeg ønsker så lenge jeg ikke er i permisjon (da får man ikke meldt seg opp til eksamen). Ikke noe vanskelig å følge undervisning i vitenskap, metode og statistikk som jeg tror alle mastere har i 3.semester, hadde nok vært verre å gå gravid 1.året med fordypning tror jeg... Men helt sikkert ikke umulig:)

[Litengutt 24.04.07]

Hei.

Jeg skal prøve å fullføre studiet. Hovedoppgaven er jo bare skriving, så jeg satser på at jeg får skrive litt innimellom amming og bleieskift. Så får lesing til muntlig bare gå sin gang...jeg vil bare bli ferdig til sommeren jeg!!=)

For å få fødsels stipendet så melder jeg meg opp til et nytt studie (1 års studie) og tar permisjon derfra, for da mottar jeg fødselsstipend likevel.=) Har snakket med lånekassen om dette, og du slipper faktisk å betale tilbake dette stipendet selv om du ikke fullfører det studiet.=)

Når har du termin da?=)

[Anonym bruker]

Heisann

Jeg har en 1 åring og går på medisin. Studiet er jo kjempe krevende, og vi fikk ikke barnehageplass. Ikke regn med å få barnehageplass- vi måtte bruke dagmamma.

Du må være mye mer strukturert med lesingen enn før du fikk barn. Jeg leser effektivt i pausene og på kvelden når babyen har lagt seg.

Før jeg fikk barn, så satt jeg mest på kantina eller i PC-stue og surfet. Det er det slutt på nå.

Fint hvis du har en mor/svigermor som kan stille opp i eksamensperiodene.

Jeg synes det går bra og angrer ikke på at jeg fikk barn nå.

Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vil anbefale alle å fullføre studiene og få seg fast jobb før dere får barn.

 

Vet om mange som har slitt masse med motivasjon etter å ha fått barn underveis. Som en skrev litt høyere her oppe: "Man får perspektiver, det handler bare om å få godkjent på prøver".

 

Tja. Det har aldri vært mitt syn. Jeg har alltid vært veldig ambisiøs, og har vært livredd for å bli en av de, unnskyld uttrykket "kjerringene" som snubler rundt på universitetet uten mål og mening - som ingen vil være på gruppe med fordi de MÅ gå og hente ungen kl 15, og ikke bryr seg om karakterer.

 

Hvis man i utgangspunktet sliter litt med motivasjonen, tror jeg det er kjempevanskelig å ta opp igjen studiene med små barn.

 

I tillegg vet jeg at mange arbeidsgivere (selv om det ikke er logsik) heller ansetter ny-utdannede damer uten barn, fordi disse jentene stort sett er mer sultne og ambisiøse. Dette inntrykket har jeg også.

 

Kjenner ingen "sulten" jenter med karriere-ambisjoner som får barn midt under studiene.

 

[Gjest]

Jajaja.....

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1088910.ece

[Anonym bruker]

Hei

Kjempe bra artikkel. Jeg kjenner meg ikke igjen i Anonym's beskrivelse av umotiverte student-mamma'er med barn. På medisinstudiet så er de student-foreldrene noen av de ivrigste studentene på kullet. Vi vet at vi må bruke tiden effektivt og prøver å ikke ligge etter med lesingen. Jeg tror egentlig vi har mer kontroll enn gjennomsnitts-studenten.

Det er også noe med at det er faktisk litt deilig å sitte og høre på en forelesning, snakke med andre voksne, drikke kaffe i fred og ro, og fordype seg i det faget man brenner for, spesielt etter et år med amming, bleieskift, og nattevåk. Man setter mer pris på det, og skjønner at det er faktisk et privilegium å studere.

Angåendene mødrene som drar fra universitetet kl 15: Det er jo ikke sann at den flinkeste arbeideren er den som sitter til kontoret til langt på kvelden vet du! Kanskje de som drar tidlig har jobbet mer effektivt i løpet av arbeidsdagen.

Angående arbeidsgivere- hvis jeg hadde egen firma så vil jeg heller ansatt en dame med et par barn i skolealder, enn en nygift 38-åring med en tikkende biologisk klokke som kommer til å forsvinne ut i sykemeldinger og svangerskapspermisjoner.

 

[Puella]

Min mor har en del barn. Hun fikk de siste i begynnelsen av 40 årene, og nå når hun er noe og 50 er de kommet i tenårene, og tror ikke det er en dans på roser akkurat...