Skal vi prøve mon tro?

[My1979]

Hei!

Jeg kunne godt tenke meg noen tips her.... Samboeren min og jeg har snakket en stund om å få barn, men det er jo alltid mange bekymringer som dukker opp. Skal vi prøve nå eller vente et år? Er vi godt nok rustet for de utfordringer som måtte komme osv? Vi har vært sammen i 6 år og kjenner hverandre godt, men man kan aldri være helt sikker på hvordan det vil oppleves å få et nytt familiemedlem. Er det noen som vil dele sine erfaringer på dette området? Hvilke praktiske utfordringer følger i svangerskapet og etterpå? Hvordan vil det påvirke økonomien? Alt mottas med takk Ü

[Anonym bruker]

Jeg lurer på det samme! Vi har også snakket litt om å få barn i det siste, men syns rett og slett det er litt skummelt! Har vært sammen i 7 år....

[My1979]

Ja, litt skummelt er ordet! Dessuten synes jeg det er lite stoff ang fars rolle oppi det hele. Det jo ikke til å unngå at han blir litt tilsidesatt, men de har jo helt klart mye følelser rundt dette her som ikke blir omtalt....

Jeg er i ferd med å søke ny jobb også, og lurer litt på om jeg skal vente og evt komme meg inn i en ny jobb før vi begynner, men på den andre siden så vil det kanskje aldri passe helt? Det er jo uansett kjipt å sette en ny arbeidsgiver i en sånn situasjon.....

[My1979]

må bare si en ting til, rakk ikke skrive mer før jeg måtte dra fra jobb Ü

Jeg er ikke bare litt redd sånn generelt, mne litt på hva slags forventninger samfunnet og folk rundt deg har i forbindelse med en graviditet. Det forventes at man skal være umåtelig lykkelig over å bli gravid, MEN tenk om man bare synes det er ok og at man får litt dårlig samvittighet for det? Tenk om man ikke er overstadig glad over å skulle ha barn? Kan fort bli depresjoner ut av sånt.. Sikkert bare jeg som er pessimist assa, men man begynner liksom å tenke på absolutt alt av forskjellige aspekter... Nå skal sant sies at jo mer tanken får modnet seg, jo mer har jeg faktisk lyst til å strate på dette! Den lille kriblingen i magen er der ihvertfall ;-)

[husmortrall]

Man planlegger å vente en stund..Når man kommer dit så er det en annen grunn til å vente enda litt. Osv osv osv....Når blir du 100% klar for å ta imot et barn? Nei, man vet aldri hvordan ting blir etter man har fått barn, men slik er det jo bare.

[♫♪♫mine nydelige små ♪♫♪]

Hei...!

Vil bare fortelle at følelsen av å få barn er litt skummelt- sikkert oppleves av mange! Vi har hvertfall hatt både begeistrede og redde perioder i den tiden vi har planlagt barn. Noen ganger vil jeg bare ha kjæresten min i fred, og at vi skal kose oss bare vi to, men vi har jo mer enn nok kjærlighet å dele på til den lille bebisen.. vi klarer det økonomisk, følelsesmessig er vi så klare som vi kan få blitt.. men allikevel er det skremmende altså..et barn som skal være hos oss alltid, og som vi kommer til å tenke på hvert minutt resten av livet, gleder, sorger og alt det man må guide dem igjennom.. allikevel så ser man jo på alle andre at disse oppgavene utføres med største stolthet og glede! Jeg tror nok vi skal få dette i havn! Å være litt redd viser jo bare at man er klar over hva vi begir oss ut på! lykke til jenter og gutter!

[My1979]

Ja, kanskje er vi mer reflekterte og enn vi tror ;-) De fleste grier dette med bravur, så hvorfor skal ikke vi andre få det til? Men jeg må jo bare si at dette er en helt herlig prosess! Følelsene bobler i magen, jeg er i strålende humør, nesten litt nyforelska og bare gleder meg til å sette igang! Kan nesten ikke vente :-) Takk for innspill og lykke til til alle andre som en i startfasen.