hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Jeg er ei dame på 39 år, har ei datter på 12. vi har vært alene siden hun var tre år, så hun er naturligvis vant til å ha meg alene. Men forrige mnd traff jeg igjen en venn av meg som jeg har sett litt fra og til i de siste seks årene. Vi har aldri hatt noe annet enn vennskap, men forrige mnd utviklet det seg til å bli noe mer. Han har ei datter fra før av, som han ser annenhver helg.

Nå på lørdag mistenkte jeg at jeg hadde blitt gravid, så vi reiste ut for å kjøpe en test. Og joda, ganske riktig, den slo ut positivt.

Ingen av våre barn vet at vi har blitt kjærester, og langt mindre nå har blitt gravid.

 

For ti år siden hadde jeg en abort som jeg mer eller mindre ble tvunget til av min tidligere samboer, og det er noe jeg har slitt med i alle år siden.

Men nå føler jeg at jeg sitter i en håpløs situasjon her. Jeg føler at alt skjer for raskt for våre barn, og hvordan vil ting bli fremover?

Vennen min har ikke sagt hva jeg burde gjøre eller ikke, men er enig med meg at det enkleste for alle parter, er å ta abort.

 

Men jeg er så usikker på både det ene og det andre. skal jeg ta abort eller ikke? Jeg sitter og håper på at det kan bli en spontanabort, for da slipper jeg å ta en avgjørelse selv.

Er det noen som har noen råd til meg?

 

forvilet

[Celina`s Mamma18]

d eneste e at du må gå ut i fra d DU vil, og ikke tenke på ka alle andre sier eller kommer til å si. kansje datteren din ønsker seg en søster eller bror, før du putseli ikke kan få flere barn. mange kan kansje mene at du e heldig fordi du e blitt gravid, men at d var litt feil måte samtidig. stemoren min kan ikke få barn, og har ikke barn fra før av hun e 40 år.

 

men d du må tenke på, d e deg selv.. og tenke godt igjennom dette før du tar en avgjørelse..

 

masse lykke til

[Anonym bruker]

Hei fortvilet.

 

Jeg er en jente på 31 år og har ingen barn fra før. Jeg har abort time i morgen og må si at dette er det vanskligste valget jeg har tatt i hele mitt liv.

Jeg har rådført meg med mine gode venner og som dem sier : er du så usikker bør du ikke gjennomføre en abort, da sjansen er stor for at du angrer.

Du har tatt abort før og angret for dette, tror du at du vil gjøre det igjen ?

Du har truffet denne mannen i 6 år, og da kjenner dere hverandre kanskje godt ? Er han en mann du vil satse på eller en du fortsatt kommer til å ha som en god venn ? Da tenker jeg på om han vil stille opp for deg ?

 

Barna dine har 9 mnd å forbrede seg på og det samme har jo dere. Barna venner seg fort til tanken og dem takler omveltninger bedre enn vi voksne.

Men ønsker du deg barn ? Selvom du er 39 år kan du jo også få barn senere om du ønsker dette.

En venn av meg sliter med å få barn og er 39 år... prøverørs grensen er 38 år. Ønsker du flere barn ?

 

Jeg leser masse innlegg her inne og du blir nesten ikke klokere, masse hyggelige jenter som svarer. Men alle sier at det er DU som må velge. Vet at det ikke gjør saken enklere for sann jeg føler det.. klarer jeg ikke å tenke klart. Skulle ønske noen kunne ta valget for meg.

Som legen min sa: dersom du ikke klarer å ta valget selv.... tar tiden den for deg.....

 

Vet hva du går igjennom nå og det er tøft, veldig tøft.

 

Vet jeg ikke var til noen hjelp, men noen ganger hjelper det bare å få svar.

 

Lykke til

[Erisa*]

Hei, begge dere anonyme!

Vil bare si at jeg føler med dere begge to i den vanskelige situasjonen dere er i, og ønsker dere lykke til med valgene dere må ta! Har dessverre ingen ting å bidra med, annet enn varme tanker...

 

Ønsker dere alt godt:)

[Anonym bruker]

Takk for at du svarte på dette, eller iallfall sier noen ord om det her. og det som jeg helt sikkert kan svare ja på er at jeg ønsker meg fler barn, og jeg vet at jeg kommer til å angre på det her. Men samtidig ser jeg liksom ingen løsning på det å bære det frem heller...

 

Og når det gjelder han, så har han sagt at det er opp til meg å avgjøre det her, han vet hva jeg har gått igjennom før, så han ser at jeg sliter. Samtidig sier han at han ville tatt det vekk for det er det enkleste... men dersom jeg velger å beholde det, vil han støtte meg..

Så muligheten er vel stor for at det ikke vil bli noe mer mellom han og meg, men at han vil ta sitt ansvar....

 

nå er vel du inne til din time, så du må ha lykke til... Det er en kjempe tøff avgjørelse du har tatt...

 

Takk skal du ha

[Anonym bruker]

Hei !

 

Ja, dessverre er det bare opp til deg... men det høres iallefall ut som om han skjønner deg fra forrige abort og at han vil støtte deg er jo bra. Da er du/ dere langt på vei.

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre for å hjelpe deg.. jeg håper bare at du gjør det beste for deg. Vi jenter får ofte dårlig samvittighet og tenker på alle andre. Men hva er best for deg ? Bare deg ?

Dem rundt deg innfinner seg med situasjonen kanskje mye enklere enn du tror...

Datteren din er såpass stor at hun vil nok glede seg over situasjonen og "hjelpe" deg med den lille... når den evt kommer tror jeg det blir stas...

 

Jeg droppet timen i dag, så nå er min avgjørelse tatt. Og det var en befrielse selvom tankene er der.....

 

klem

 

[Anonym bruker]

Det var en tøff avgjørelse det også... Men tror kanskje det var riktig for din del... )

 

Nei, det er det som er så frustrerende her.. det er jo ingen andre enn meg selv som kan komme frem til en avgjørelse. Og det verste er jo egentlig at jeg vil så gjerne begholde det, men føler at det ikke heller kan gå.. Meningen var at jeg skulle ringe til min lege i dag for å bestille time, men jeg har ikke gjort det enda.. Jeg føler jeg bare dytter tankene fra meg, vil ikke tenke på det som skal skje..

men snart må jeg jo komme frem til en avgjørelse..

 

Du må ha lykke til videre med din beslutning.. du kommer nok ikke til å angre på den iallfall.. det er stort det å bli mamma... ;o)

 

klem

[Anonym bruker]

Takk Erisa for varme tanker.. Det hjelper faktisk det også.. ;o)

 

[Anonym bruker]

hei.

 

Vet du hva jeg synes ... min personlige mening... beklager dersom du tar det ille opp..

Men jeg synes at du skal beholde det..... så lenge du ønsker deg barn og fordi du har slitt med dette før...

 

har du skrevet ned positive og negative ting ?

Hva tenker du mest på når det IKKE kan gå og hva tenker du FOR å beholde det..

 

hvor langt er du nå da ?

jeg ville ikke gå gjennom fast legen men ringte direkte til sykehuset... glad jeg ikke tok det bort... dro rett å handlet baby klær i dag... belønning til meg selv....

[Anonym bruker]

hei

 

Jeg tar det ikke ille opp i det hele tatt.. jeg er så frustrert her at tårene triller hver gang jeg tenker på å ta det vekk...

 

jeg er i min 5 uke, så tankene mine har gått til det at jeg håper jeg kan få mensen istedenfor sånn at jeg ikke behøver å ta noen avgjørelse på det..

 

det er fint at du ikke tok det bort.... jeg ble ganske lei meg i går da jeg så at du hadde time i går, så jeg ble veldig glad i stad da jeg leste at du hadde bestemt deg for å beholde isteden..

 

[Anonym bruker]

Så kost at du tenkte på meg :-)

 

Det er en lettelse å ha bestemt seg uannsett... det er det å være så frustrert som er slitsomt og som tærer på hele deg....

Du har hormoner også vettu... og det gjør ikke saken lettere..

 

Innen uke 9 kan du ta tabletter for å ta abort... men etter dette er det full narkose. Så du har jo litt tid på deg... men hvor lenger du tenker på dette, verre blir det...

Jeg viste med meg selv at jeg måtte tenke til det bitter end... sann at jeg ikke har noen vei tilbake. Altså så er jeg i min uke 12.....

 

Du kan angre på en abort, men ikke for den ungen du fikk... var det mange som sa til meg. Men ingenting av det dem sier går inn... du er så frustrert og tenker ikke klart... så jeg vet godt hvordan du har det...

Har du vært i kontakt med Amathea ? Det er en gratis organisasjon som du kan få en samtale hos.

Vi var der, men synes ikke det hjalp noe særlig. Dem sier ikke sin mening, men kan orientere deg på hva du har krav på osv.

 

Nå synes jeg sikkelig synd på deg altså. Denne situajonen kan ikke beskrives med ord.

 

klem

[Anonym bruker]

jeg er kjempeglad på dine vegne.. )

 

unner deg det av hele mitt hjerte..

 

jeg skrev i innlegget mitt at jeg hadde kjent han i 6 år.. det stemmer forsåvidt det, men jeg har ikke hatt noe særlig kontakt med han i løpet av de her årene.. vi har sendt hverandre noen sms og snakket med hverandre hvis vi har truffet hverandre, men utover det, har vi ikke hatt noe særlig kontakt før vi traff hverandre igjen den 20 forrige mnd

 

vi hadde ingen planer om å bli sammen eller noe da heller, men rett og slett være gode venner, og se hva det her kunne utvikle seg til.. dessverre så har det seg sånn nå at vi liker hverandre veldig godt, og egenlig mer og mer ettersom dagene går..

Men som han sier også.. hva hvis vi beholder barnet.. er det sånn at vi blir bare værende med hverandre pga av den, eller er det rett og slett fordi vi vil være sammen..

 

han er veldig redd for at det ska bli en slags tvang det her nå, pluss det at vi ikke egentlig har vært kjærester.. så det er mange ting her skjønner du som tilsier at jeg egentlig bør ta det vekk..

alle fornuftige tanker som vi har, tilsier det at vi bør ta det vekk..

men som han også sier, han skjønner meg veldig pga det jeg har vært igjennom,og forstår at det er en veldig vanskelig bit.

men som han sier, det er jo ikke så lett for meg å forstå, så han ser det som for han føles enklest... og det er å ta en abort

 

og jeg er jo egentlig enig, men hvordan jeg skal klare å gjennomføre det, aner jeg ikke...

 

Jeg har tenkt på Amathea, men føler vel egentlig at jeg ikke kommer noen vei der.. det er jo noens mening jeg gjerne vil ha.. selv om det kanskje ikke er de jeg vil høre.. Uff.. det her blir ikke lett nei... men tusen takk for at du har sagt det du har til meg.. og takk for opplysningen ang hvordan det utføres nå.. det visste jeg ikke noe om ... så tusen takk..

 

klem

[Anonym bruker]

Dere liker jo hverandre godt .. og det kan jo likse godt utvilke seg nå som siden dersom det er en kjemi mellom dere.

Dersom det blir dere kan du få barn siden med han, men du vil sikkert tenke på det barnet som dere "kunne hatt ".

 

Synes han virker forståelses fulle denne mannen, men er vel ikke enig i at abort er den letteste løsningen. Kanskje for han, men ikke for deg. Det din kropp og du vet hva du føler og tenker om dette.

 

klarer du å ta en avgjørelse uavhengig av han da... så dersom det ikke blir dere så vet du at du klarer det. Dersom du ikke legger "press" på han lissom...

Dere har snakket masse sammen og kjenner hverandre... så innerst inne så vet mann som relgel hvor mann vil hen med den andre patneren... og det virker som det har utviklet seg.

 

Pleier ikke svare på innlegg her inne jeg... men det var noe med ditt innlegg som jeg ikke klarte å la passere. Desuten var jeg i situasjonen selv. Skal gjøre hva jeg kan for å svare deg om du lurer på noe.

 

Skriv gjerne å fortell hva du har bestemt deg for... kommer til å tenke på deg. Håper du velger det som er mest riktig for deg !!!!!!!!!!!!!!!!

 

 

klem

[Anonym bruker]

Takk skal du ha for at du brukte litt tid på meg..

jeg skal skrive her igjen for å fortelle hva det blir til.. men det kan nok sikkert drøye en stund.. ;o)

 

du må ha lykke til videre som mamma.. kos deg masse.. ;o)

 

klem

[Anonym bruker]

ønsker deg lykke til også !!!!!

 

Håper at du finner ut av det !!!!

 

 

klem

[Anonym bruker]

hei !

 

Hvordan går det med deg ?

[skjotta]

www.abort.no har ikke noe a by pa i denne sammenhengen.

 

propaganda har sjeldent det.

[Caelyn]

Må innrømme at jeg ikke har noe her inne på forumet å gjøre, men jeg engasjerer meg litt likevel.

 

Jeg ble veldig beveget av begge deres historier anonym og HI. Håper alt går bra med dere og at dere føler dere komfortable med avgjørelsene.

 

Kan bare snakke fra meg selv.. Vet ikke om du vil høre eller ikke.. Men.. Jeg ble gravid med min beste venn, vi var vel på vei inn i noe mer enn vennskap, men det var enda usikkert. Spørsmålet om abort var der, men fant ut begge to tilslutt at vi ville beholde. Er sammen nå og gleder oss veldig til babyen kommer.

 

Vil vel bare si lykke til, føler med deg og dere og vil gi mange klemmer.

[Anonym bruker]

Tusen takk :-)

 

Det var noen varmende ord. Betyr masse så tusen takk.

 

Håper at det vil gå bra med dere også.