Skal vi prøve mon tro?

[My1979]

Hei!

Jeg kunne godt tenke meg noen tips her.... Samboeren min og jeg har snakket en stund om å få barn, men det er jo alltid mange bekymringer som dukker opp. Skal vi prøve nå eller vente et år? Er vi godt nok rustet for de utfordringer som måtte komme osv? Vi har vært sammen i 6 år og kjenner hverandre godt, men man kan aldri være helt sikker på hvordan det vil oppleves å få et nytt familiemedlem. Er det noen som vil dele sine erfaringer på dette området? Hvilke praktiske utfordringer følger i svangerskapet og etterpå? Hvordan vil det påvirke økonomien? Alt mottas med takk Ü

[Vårenzia]

Jeg vet ikke hva slags livsstil du har, men det som plaga meg mest med en liten var at jeg ble veldig bundet. I svangerskapet hadde jge ikke andre utfordringer enn at jeg ikke kunne drikke vin (og ikke 6 måneder etterpå heller, for jenta mi tok ikke flaske:( Var ellers ikke særlig plaga bortsett fra ryggvondt og bekkenløsnign de siste ukene.

Men som sagt det jeg følte på med en liten var at jeg alltid måtte være der. Heldigvis hadde vi ei som sov mye og kuen sovne overalt, så vi kunne ta henne med mange steer. Økonomisk hadde vi en utfordring i at store deler av min lønn er basert på overtid, helg og andre tillegg. Dermed satt jeg igjen med bare halvparten av pengene!! Teite regler når det hadde lønnt seg for meg å si opp og fått beregnet istede for å få fastlønn...synes nå jeg da. Det kosta en del å kjøpe inn utstyr osv, men det e rjo som man gjør det til selv da. Jeg er vledig glad i å shoppe!

Men alt i alt så er alt så verd det!!! Og jeg er ikke mer skremt enn at jeg nå prøver på nr to... Lykke til hva du enn måtte bestemme deg for.

[My1979]

Ja, det er jo ting man må regne med. Noe må man gi avkall på liksom. Vi er hhv 27 og 28 år og har en del single venner, så det blir fort en tur på byen lørdagskvelden. Sånt blir det jo lite av eventuelt :-) Og det er helt greit, er litt ferdig med det egentlig, men har sjelden bedre ting å ta seg til på en lørdag.....

Jeg tror, og dette blir jo bare antakelser selvfølgelig, at man selv legger opp til hvor avhengig man er av å være hjemme sammen med barnet. Jeg har et par venner som har fått barn og hun ene har vært flink, helt fra straten av, til å ta med seg nurket rundt omkring på besøk,lar henne sitte på fanget til andre o.l. Min andre venninne har vært veldig beskyttende ovenfor barnet og hennes lille jente, som nå er ca 6 måneder, begynner å gråte så fort hun ikke kan se mammaen sin...Men dette er nok ting som er lett for meg som er helt uerfaren å si, dette er helt sikkert veldig individuelt.

Møbler og ting og tang må man regne med, vil tippe at fremtidige besteforeldre gladelig bidrar på det punktet!

Takk for innspillet uansett og lykke til med nr 2 :-)

[*bubbs*]

Hei My

 

Kom gjerne inn på forumet "snart klar" om du vil møte likesinnede!

[My1979]

Jepp, så det først etter at jeg la tråden her.. Den ligger på Snart klar også :-) Håper på mange svar!