April: Yaddaline.

[ApriIbaby]

Hvordan har du det? Har fått med meg at dere håper på et søsken til Matilde snart.. Håper dere får innertier snart. Klarer du å holde motet og humøret oppe og bare holde det på 'det skjer nok snart' planet uten at det forstyrrer og skaper dårlig harmoni i sjelen. Eller tærer det på? Har to venninner som venter/ventet veldig på at det skulle blir søsken. Husker de ikke hadde/har det så lett under prøvingen. Det ble liksom stress og deprimerende alt sammen. Håper ikke du har det sånn. Krysser fingre for dere

 

Klem og masse fruktbart befruktningsstøv som daler ned over dere fra

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Hei på deg!

 

Så kjempekoselig at du spør!! Må innrømme at det ikke er fullt så harmonisk å lage søsken som det var å lage nr 1, nei. Spes ikke nå når vi har passert året ( Dvs, det går greit store deler av tiden, men den dagen i mnd tanta kommer på uvelkomment besøk _nok_ en gang har jeg en skikkelig deppedag. I går feks. Dvs tanta kom ikke da, men fikk negativ test (venter tante i morra). Og "ikke tenk så mye på det" er IKKE en medisin som funker, altså, hehe. I alle fall ikke når man kjenner på kroppen hva som skjer (eggløsning og sånn), og samtidig ønsker så veldig. Soveromsgledene blir liksom ikke helt det samme (nå med det samme jeg øser utav meg alt sammen) heller, for når eggløsningen er der (merker jo det) så MÅ man jo. Enten man har kjempelyst (yey) eller ikke (*mumle*). MEN! Jeg satser jo hver mnd på at det går bra, da, så jeg har ikke begravd meg helt i egen depresjon enda ) Og denne uka fikser jeg meg en time til utredning også, for jeg må innrømme at jeg ikke orker å vente helt til påske med å bestille time (som lege ymtet frempå om sist jeg var der) - da er det 14-15mnd siden vi begynte å prøve. Alle vet jo at Ting Tar Tid med legekontorer, så jo før ballen ruller, jo bedre. Hadde ærlig talt _aldri_ trodd det skulle ta så lang tid når det gikk så kjapt og greit med Matilde (3. forsøk). Men det kan det altså. Håper bare ikke det er noe alvorlig gærnt, som ikke forholdsvis enkelt kan ordnet.

 

Igjen; tusen takk for at du spør, og jeg tar i mot klem og støv med åpne armer :oD *Klemigjen*

[Monica *rosa og blå*]

Hei!! har tenkt på dere... Dumt at det skal ta så langt tid! Skjønner at det kan tære på mange områder, men det er bra at du holder motet oppe! Klarer mannen din det like godt eller er det tungt for han også?

 

Ja det er vel lurt å bestille legetime nå tror jeg! Det går jo så seeeint med de legene! Har ett vennepar som har prøvd i to år nå, de er tidlig i 20årene og prøver på sin første. de tok kontakt med lege etter ca ett år, og har purret på legen flere ganger,og først nå i desember kom hun inn til utredning på sykehuset, han skal komme inn i vår en gang, så det går ikke akkurat raskt i svingene nei!!!

Håper det går mye raskere med dere, og at det ikke er noe alvorlig!

 

Håper det ordner seg for dere nå!

 

Mange klemmer fra Monica

 

[ApriIbaby]

Hei igjen, Yaddaline. Det er ikke vanskelig å forestille seg at det tærer på og at det ikke er lett å ikke bli fiksert på det. Skjønner godt at sexlivet ikke akkurat er preget av spontanintet for tiden. Nytelsen er liksom ikke i høysetet. :-(.... Blir vel et "must"...i hvertfall i enkelte perioder. Jeg håper så veeeldig at dere får klaff snart. Det er jo betryggende å vite at dere vet at dere kan, men det hjelper jo så lite når man venter og venter og venter. Tror du gjør lurt i å bestille en legetime, om ikke annet så for å få bekrefet at alt er i orden: Er vel lett å lure på om noe er galt... Å gå å bekymre seg for slikt senker vel ikke akkurat anspenteheten heller. Uff. *klemmer deg*. Sjansen er vel størst for at det rett og slett bare ikke har klaffet uten at noe er feil. Matilde bør jo være et bevis på det :-). Jeg er sikker på at det ordner seg for dere snart. Det var kanskje bare ikke meningen at dere skulle ha så tette :-) Hold oss oppdatert da.

 

Lykke til!

 

klem

[Anonym bruker]

Yaddaline. Vi gikk i flere år før spira satt. Jeg ble sendt på utredning og fikk vite at jeg aldri kom til å få noe spire i magen da eggelderne sannsynlig var potte tett.

Men.. tro det eller ei. 9 UKER senere tok jeg en test og den var positiv. Hadde gitt opp håpet vi;-)

 

Men hos mange så skjer akkurat det.. En kommer på utredning og så sitter spiren. Merkelige greier.

 

Lykke til!! Vet akkurat hva dere går igjennom!

 

Klem

 

 

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Åh, så kjekt å høre sånne historier! Så inne på BliGravid i dag også at kirsty (som har prøvd i 2 år nå, og stod i IVFkø) fikk positiv test i dag! Da blir jeg skikkelig glad, altså. Ikke det at jeg ikke blir glad når alle blir gravide, men det er liksom litt annerledes når man har prøvd "alt" før man får det til, og attpåtil helt på egenhånd.

 

Akkurat nå lader jeg opp til ny runde med eggløsning (neste uke), og skal til legen tirsdag om en uke. Håper veldig han ikke avviser oss fordi jeg ringte før han foreslo, men jeg kommer nok til å stå på mitt uansett. Så irriterende å vente lenge hvis det bare er et hormon jeg trenger. Spennende uansett. Alltid ved godt mot på denne tida ;o)

 

Tusen takk for oppmuntring, "anonym" )

[**synne**]

Bare så du vet det, så venter jeg like spent hver dag nesten, på å se innlegget fra deg der du jubler for positiv test.. Og den dagen det kommer skal jeg juble i kor med deg!! tenker masse på dere, og sender gravidstøv i hytt og gevær!!

 

Har desverre ingen gode råd som du nok ikke har prøvd enda.. så jeg fortsetter å krysse fingrene for dere, jeg..! -Lenge leve tålmodigheten... :s