Gå til innhold

Idag er en DRITT DAG ...


AwholeNewWorld

Anbefalte innlegg

Vi skulle være på UL idag og sett vår lille hjerteknuser. Men slik ville ikke skjebnen det..

Jeg sitter å bare tenker og er lei meg. Mannen min er på jobb.

 

I tilegg har vi nok en gang diskutert tema BARN og min mann vil vente litt allikavel. Vi har vært veldig frem og tilbake på dette tema, men nå venter vi et par måneder.

 

Jeg måtte bare få ut litt frustrasjon :(

 

Klem fra en som er trist idag...

Fortsetter under...

Kjære deg...

Da er vi akkurat i samme båt... :-( Skulle vært på utralyd i morgen, men mistet i MA i begynnelsen av januar (i uke 10). Trodde vi skulle prøve igjen med en gang, men diskuterte det i går og mannen min vil gjerne komme litt mer ovenpå etter det som skjedde... (Har hatt en SA for snart 2 år siden også).. Faen! Jeg respekterer jo at han vil vente selvfølgelig, men skulle ønske vi kunne bli gravide med en gang.... Hater dette vakuumet imellom.... virkelig en TOM tid!!! Så jeg føler virkelig med deg :-)

 

Det blir nok vår tur en dag også skal du se.... Krysser fingrene for at det blir snart!!!

 

Vi får holde motet oppe sammen!

 

Stor klem

Annonse

Kjære deg!

 

Kjenner meg godt igjen i det du skriver... har mistet fem ganger - og for hver gang blir det vanskeligere å få med mannen på å prøve igjen....

 

Han har like lyst på en attpåklatt som jeg har, men er selvfølgelig redd for å gå gjennnom dette uten at det lykkes.

Vet at han trenger mer tid enn jeg, for å forberede seg mentalt på å sette igang igjen, og vet at jeg ikke må presse han... men dethar jammen ikke vært lett. Vi jenter takler ofte tap med å ville erstatte/ sette igang umiddelbart, mens gutta takler sorgen på en annen måte..

Jeg følte meg ikke hel igjen før vi hadde avtalt en dato for når vi skulle prøve igjen, først da kunne jeg senke skuldrene og gå videre med sorgen.

Jeg måtte ha et mål - og for han var det greit å få datoen litt frem i tid, så vi hadde altså en hvileperiode fra den siste MA i slutten av august til nå i februar..... For meg virket det som en hel evighet, men for han var det "altfor" raskt... vi møttes på halvveien - og kom styrket ut av dette - igjen!

 

Vet at det er vanskelig å se løsninger når man er midt oppi dette....... For meg hjalp det å ha et mål, og i tiden frem til det trente jeg for å være i best mulig form når vi skulle starte igjen. ( Fikk ut mye frustrasjon og ble sprekere=)).

 

Håper du og din kjære finner en løsning dere kan leve med. Lykke til videre:-))

 

Klem

Åhhh...skjønner så godt hva du mener..... Satt sammen med kjæresten å så på tv'en. De viste en dokumentar som også viste bilder fra en UL og diverse....jeg klarte ikke slutte å gråte.........tror ikke kjæresten skjønte så mye. Mista i en MA for snart 5 uker siden, og selv om jeg også har sørget de siste ukene så har jeg kanskje ikke vist det til han på samme måte som den første uken. Mandag neste uke skulle vi jo på den ordinære UL'en, og jeg skulle jo gå lykkelig gravid nå.......

 

Håper dere blir enige om når dere skal begynne å prøve. Selv er vi enige, men TR har ikke kommet enda. Og i litt tyngre stunder (sånn som i dag), så lurer jeg på om jeg egentlig er klar.....

Kjære dere,

 

Tusen takk for mange oppmuntrende ord. Jeg føler meg så utrolig tom innvendig!

Vi har ihvertfall kommet til enighet om når vi føler oss klare. Så jeg klager ikke på det. Men jeg er så trist inni meg. Uff! Jeg er ihvertfall heldig, jeg føler selv at jeg har verdens beste mann. Vi har hatt en del tunge stunder etter aborten, som har påvirket oss som par, og igjen ført til en del krangling. Har dere hatt det sånn etter dere har mistet og? Eller er det bare vi som er helt unaturlige? Forholdet vårt er nå sterkere enn noen sinne og vi er trygge på hverandre igjen. Så vi har kommet oss ut av det sammen.

 

Igjen, tusen takk for at dere fins her! Jeg er så glad jeg har dere her! Det hjelper å snakke med dere.

 

Ha en fin dag!!

Stor takknememlig klem,

Trist, men samtidig godt å vite at vi er flere i samme situasjon. Da jeg mistet følte jeg det virkelig som om kjæresten og jeg var de mest uheldige i hele verden, og etter MA'en føler jeg at jeg ser gravide eller folk med barnevogn overalt... Prøver å si til meg selv at man aldri vet hvor lenge noen har prøvd før de kom dit, men det er vanskelig å tenke rasjonelt når alle drømmene plutselig har blitt revet fra en... Vi er jo flere i den situasjonen her inne og det er godt å dele sorgene med dere.

 

Mannen min og jeg har også blitt sterkere av dette føler jeg. Den første tiden etter MA'en hadde jeg lyst til å spise han opp, så glad var jeg i han og jeg gråt bare ved tanken om hvor god han var. Trodde ikke den følelsen skulle gi seg, men det har den dessverre ;-) Vi har hatt våre vanlige ups-and-downs, og på grunn av at vi har taklet dette veldig forskjellig har vi også kranglet endel innimellom. Men jeg tror alle reaksjoner som kommer ut ang. dette her er sunne, og alt i alt så har nok dette styrket forholdet vårt. For meg virker det ihvertfall helt utenkelig at jeg noengang skulle kunne prøve å få barn med noen andre enn ham, får helt klump i halsen bare av å tenke på det. Nå deler vi liksom så mye, at det bare er oss to som gjelder.

 

Ha en fin kveld - vi får kose oss med kjærligheten så lenge :-)

 

Klem og tanker

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...