Rare mannen min....

[Tigermor.]

Min kjære klarer ikke å bestemme seg for om han vil ha enda et barn eller ikke. Og han gir så tvetydige signaler...blir jo helt forvirra jeg =(

Gutten vår blir 4år i år, og det er på høy tid at han får et lite søsken.

Da vi fikk lillegutt hadde ikke jeg verken jobb eller utdanning, og da jeg ymtet frampå om småsøsken sa sambo at vi måtte vente til jeg fikk meg fast jobb.

Jeg ventet tålmodig, og i fjor sommer fikk jeg meg jobb, ventet noen mnd før jeg på nytt ymtet frampå om muligheten for baby. Sambo var tvilende til det forslaget...

Jeg ventet på ny ei stund uten så mye babymas fra min side.

Ved middagsbordet en dag i slutten av oktober sa plutselig sambo: "Jeg vil gjerne ha en baby snart"......!

Jeg ble rimelig sjokka og spurte litt skeptiskt, "mener du virkelig det" ?

-"Ja jeg mener det"!

-"Er du helt sikker på at du ikke tuller med meg"?

- "Jeg tuller ikke, jeg vil gjerne ha en baby"!

Vi ble enige om å slutte på pillen når jeg var ferdig med brettet jeg hadde påbegynt og så skulle vi begynne med prøvingen.

 

Men da jeg hadde sluttet med pillene hadde motet til sambo sviktet, han ville ikke ha baby alikavell, jeg ble selvfølgelig kjempelei meg, noe sambo absolutt ikke hadde noen forståelse for =(

Vi snakket om det etter en stund og kom fram til at sambo syntes at alt plutselig gikk så fort, vi ble da enige om å vente til april sånn at sambo får litt lenger tid på seg!

Men sambo begynte å komme med dumme kommentarer om at han ikke skal ha flere barn osv, og da jeg minnet han på at han har lovt meg en dose sæd i april påstod han at dette var innbilning fra min side....snakk om å være dom!!

Har funnet ut at sambo har lyst på flere barn, og det sier han selv også, men han er så redd for de extra forpliktelsene det medfører. Det blir nye våkennetter, vi bør bygge på huset og kjøpe en litt større bil. For en periode blir det også lite tid til hobby og egne venner. Dette er ting som skremmer samboern min litt, men innerst inne vil han ha barn, han bare prøver å utsette det uunngåelige =)

 

Men i går hadde vi en fin samtale ang baby som ga meg nytt håp!

Han satt å strøk meg på låret, smilte og var så kos =) Så sa han" Du har virkellig kjempelyst på baby du?"

"JA" sa jeg.

- "Hvist jeg var like flink til å overtale som deg hadde jeg kommet langt her i verden" sa sambo med et sukkersøtt smil!

Han sa ikke så mye mer, men jeg tydet det egentlig som "ja du skal få en liten baby da!"

Skal ikke mase noe mer på en stund, men vente og se hva som skjer.

Må bare tilføye at han har spurt lillegutten vår om han har lyst på en liten bror eller søster...gutten svarte JA!

 

Dette ble et utrolig langt innlegg, men jeg måtte bare få det ut =)

Har vært en del tårer og frustrasjon over samboers vingling, men nå begynner jeg å se lyset i enden av tunellen =) Håper han ikke ombestemmer seg igjen.

[♥Tullerusk♥]

Ååå...Dette var en fin historie...=o)

 

Gutten min blir også fire år i år, mend det er jo ikke før i oktober så ennå en liten stund til...

 

Har selv hatt lyst på flere barn siden julen 05... Av noe rart, men det var først i våren/sommer06 at lysten ble veldig stor...

 

Er som du sier... Det hjelper litt å ikke si noe,men nå er jeg jo veldig skravlesyk menneske noen ganger og da kommer babytemaet ofte opp...Har nå selv lovet meg å ikke nevne noe på noen uker...Starter med det og tar det derfra...

 

Jeg går ikke på pillene mine lenger...Men har sånn ca noen lunde greie på når de sikre og usikre dagene...Men går for det meste kondomer...Eller rettere sagt, hele tiden...hihihi...

 

Her er sambo redd tror jeg men vet ikke for hva... Kanskje som du sier mer å gjøre, våkennetter mindre tid for oss, osvosv...Så det kan jeg jo skjønne, men det behøver ikke nødvendigvis å være det...

 

Her har sambo også gitt meg litt lys og like etter slukker den...Veldig frustrerende...

 

Vel han han kommer hvertfall etter... Godt du kommer med din historie, gir hverfall meg litt mer håp...

 

Klem

 

 

[Tigermor.]

Så fint at du likte historien min =) Koselig med positive tilbakemeldinger!!

Så på siden din at vi er like gamle, begynner å føle at jeg har det travelt nå med å få barn. Vil for alt i verden ikke bli en "gammel" mor =(

Har så lyst til å bli ferdig med småbarnstiden mens jeg selv er ung og sprek, og da er jeg jo ennå "ung" når mine barn blir såpass gamle at de selv kan stifte familie!

Frustererende med menn som ikke liker å prate om følelser, da sier de det de tror at vi vil høre og så trekker de det tilbake senere...de prøver å kjøpe seg litt tid liksom .....rart! Eller så blir de bare sure og sier at vi maser....!

Det er godt å ha noen å snakke med her på BIM da! Noen som er i samma situasjon.

Håper at mennene våre tar til fornuft og kaster kondomene snart =)

[♥Tullerusk♥]

Heihei...

 

Hihiihi...Ja, vil heller ikke bli "gammel" mor...hehe...Som du sier så vil jeg jo bruke resten av "ungdommen" sammen med min kjære...Få levet livet når barna har vokst opp...=o)

 

Hadde det ikke hvert for BIM så tror jeg hadde gått på veggen for lenge siden...hehehe....

 

Jeg sluttet på pillene i nov og så kjøpte jeg kondomene for vise han at jeg respekterer at han vil vente...Greit nok det... Kjøpte en pk med 12 i 6 forkjellige typer...hehehe visste ikke hvillken han brukte før så måtte jo ta noe med litt forskjellige i... Siden den dagen jeg møtte min kjære så har jeg gått på pilla, vel bort sett fra da jeg ble gravid i da.=o) Vi har aldri brukt sammen da...hehehe....Kom litt ut av det nå...=oD

 

Men uansett av denne pk er 2 igjen av og jeg spurte om vi skulle bestille mer... Tja sa han...kan vel vente...Så er veldig spent, men har ikke så store forhåpninger jeg hadde for en liten stund siden...Er forsatt knust etter da...

 

Men har en følelse av at det ikke er lenge til vi begynner å prøve...=o) Krysser for livet her...hehehe...

 

Klem

 

[Tigermor.]

Det lover jo bra det da =) Krysser fingrene for oss begge to******* =)

Men var gutten deres planlagt eller var det et "arbeidsuhell"?

Gutten vår var et uhell og sambo var ifølge ham selv absolutt ikke klar for den oppgaven, men etter et par mnd med krangling, tårer og halveis pause i forholdet tok han til fornuft og valgte å være sammen med meg og gutten. Tror ikke at han har angret et sekund, og han er en fantastisk far =)

Siden det var et uhell forige gang gleder jeg meg så xtra mye til neste gang, for da skal alt planlegges og alle skal bli glade (håper jeg) når vi får positiv test!! Forrige gang ropte alle "ABORT"! og det var helt forferdelig siden jeg egentlig var kjempeglad for det lille livet i magen min..

 

Vi får tenke positive tanker og hjelpe hverandre her på BIM sånn at vi ikke maser for mye på mennene våre =)

[♥Tullerusk♥]

Ja, han var et "arbeiduhell"....=o)

 

Jeg var 3 mnd på vei da jeg fant det ut...Og dermed "for sent" å ta abort, så vi hadde egentlig ikke noe valg... Senabort er jo helt uaktulet...Hadde en liten avtale med sambo som var at kom jeg til å bli gravid skulle jeg ta det bort... Men det er jo da snakk om de ukene da fosteret er embryo og da er det jo ikke "farlig"... Skjønner??

 

Så han gikk i sine tanker i noen uker og etterpå var alt som før... Tror det plaget han mye egentlig, men så fort gutten vår ble født så ble han en helt annen person...=o) Vi snakket ikke så veldig mye om svangerskapet, mye fra min side ble lagt bak i hodet, så det har forsatt ikke helt gått opp for meg at jeg er mamma... Ennå 3 år etter...Liksom nå jeg har begynt å skjønne hvor i livet jeg er, men det virker ikke som om sambo er det samme...Skikkelig dritt...

 

Så jeg glede meg mye jeg også... Å kunne ha sex uten å tenke på konsekvensene, hehe... min måte å planlegge...Blir ikke noe testing etter EL eller temping...=o)

 

Det er jo forferdelig at de skulle være så slemme...Du var/er gammel nok til å kunne ta vare på et barn, uten at folk skal se stygt etter deg...

 

Husker da etter at gutten vår ble født, fikk jeg mange og lange og ikke minst stygge blikk etter meg...Skjønner ikke det... Har jo vært før at jenter helt ned i 16 års alderen fikk barn... Ble veldig såret da ja... mamma reagerte først med sinne da, men gikk 10 min og så var hun kjempe glad... Hun skulle jo bli mormor...hehehe...Søstra mi prøvde å la være å smile da mamma var sur... Hun gledet seg veldig...hehehe...Bestemor var også glad... Fordi hennes første barnebarn fikk hennes første oldebarn...hehehe...

 

Oj ble langt dette,,,,hihihi=o)

 

Men dette skal vi klare, vet du...Kjenner jeg snart eksploderer... kommer nok til å kjefte på sambo i kveld for at han er en stor ego dust og ikke noe annet enn å tenke på seg selv og velvære...hehehehe....

 

 

 

[Tigermor.]

Hvordan går det?? Fått snakket nå mer baby med typen din da? =)

I går kveld ble jeg gledelig overasket over samboeren min... Hadde lagt oss og da ble det litt action, han spurte hva som kom til å skje visst han "kom" inni meg! Jeg svarte: "enten blir det baby, eller så skjer det ingen ting". Han spurte da om jeg ble glad visst han kom inni meg....jeg svarte jo selvfølgelig JAA!

Så da virker det som min kjære har bestemt seg....men faren for at han ombestemmer seg igjen er jo absolutt til stede. "Tør" ikke snakke med han om dette, må bare vente å se hva som skjer videre....

Dumt visst jeg skremmer han med babypraten min.

 

Krysser fingrene =)