MA- noen som har vært gjennom det?

[Artemis*på overtid*]

Hei... på ultralyd fant de ut at mitt lille nurk på 8 uker+6 ikke har hjertefrekvens, og at det er en ma,. Ikke noe hyggelig, og jeg gruer meg til tirsdag for da skal jeg inn igjen, og mest trolig få utskrapning.

 

Er det noen her som har vært gjennom det?

hvordan føles det etterpå?

Er det vondt? Psykisk selvsagt... men fysisk?

 

Jeg skal visst få narkose..og gruer meg for det også...

 

Noen som kan fortelle meg litt?

[Just be]

Hei..

 

Først vil jeg bare si at jeg føler med deg! Det er utrolig trist når slikt skjer :/

 

Jeg hadde selv utskraping igår.. og var kanon nervøs, spesielt for narkosen.. sov nesten ikke fra fredag til lørdag..

 

Men kan bare si at det er ikke noe og grue seg til!

De som tok imot meg var kjempe hyggelige og søte mot meg.

Sa jeg gruet meg til narkosen, og de tok veldig hensyn...

De lurte meg når de ga meg den, sa det bare var beroligende.. noe jeg fikk først, og skulle få litt til av.. så sluknet jeg.. syns det var ganske greit, for da ar jeg ikke nervøs når de ga meg narkosen.

 

Etterpå var jeg helt fin, ingen kvalme eller noe. Litt groggy bare, men d gikk fort over.

Så må du drikke noe, spise litt og gå på do før du får gå hjem, men det gikk raskt for meg, for jeg ville hjem

 

Har ikke hatt noe særlig smerter, litt mens smerter (svake) men det er over nå.. så det går kjeeempe fint skal du se =)

Ikke noe å grue seg til i det hele tatt!!

 

Lykke til!!

[Artemis*på overtid*]

Tusen så hjertelig takk for trøstende ord! Og håper jeg føler meg like frisk og rask etter tirsdagen er over!

Har du ikke hatt noen smerter eller vondtèr etterpå?

 

Håper og krysser fingrene for at du snart er gravid på ny- er ikke noe hyggelig å oppelve slikt som dette- klem til deg!

[Just be]

Det gjør du helt sikkert

 

Jeg hadde litt mens smerter etterpå, men det var så lite.. er jo vandt til verre når jeg har den så

Og blødningene stoppet også igår kveld.. så forhåpentligvis blør jeg ikke mer

 

Det kommer til å gå så fint med deg vettu =)

Jeg bare smiler av tanken på hvor redd jeg var vs. hvor godt det virkelig gikk. Så håper du opplever det slik også, for det siste vi trenger i en så vanskelig tid er at det skal være en vond opplevelse og få utskraping.

 

Håper du også blir fort gravid igjen:) Ønsker deg masse lykke til!!

[Kristin - prøver igjen :-)]

Leit å høre at du også må gjennom det, føler virkelig med deg. Jeg hadde en MA i slutten av januar, og gruet meg kjempemasse til utskrapningen, spesielt narkosen, for slikt har jeg aldri vært borti før.

 

På sykehuset var de kjempekoselige, det ble en del venting, og det som var vanskelig var å ikke kunne spise eller drikke noe. Jeg ba om en beroligende, og fikk det, så da de skulle stikke meg i hånden gikk det greit, selv om jeg egentlig er hysterisk redd for nåler. Et stikk, og deretter kommer både bedøvelse og narkose inn der, og du merker ingenting. Jeg husker bare de spurte om jeg var klar, jeg svarte ja, og så husker jeg absolutt ingenting før jeg ble vekket etterpå, og alt var over.

 

Helt ok opplevelse, sånn bortsett fra at jeg var utrolig lei meg for at det gikk den veien.

 

Etter 2-3 dager følte jeg nok at jeg psykisk var 'tilbake til meg selv', følte nok at det riktige var å tenke fremover, og være positiv. Litt smerter hadde jeg i forbindelse med blødningene, men ikke stort verre enn en litt vond mensperiode, og også litt problemer med forstoppelse, som jo ikke gjør veldig godt...

 

Håper du ikke er kjempenervøs lenger, det går virkelig greit, og jeg var veldig glad for narkosen, for da slipper en å høre lydene og alt rundt.

Jeg føler også at jeg har blitt litt tryggere og roligere i forhold til det å være på sykehus, og sånn sett er mer forberedt neste gang jeg blir gravid, og forhåpentligvis ikke trenger på sykehus før jeg skal føde.

 

Masse, masse lykke til videre!!!

 

[stratosen_er mamma_]

heisann

jeg har også vært igjennom en MA, var til utskrapning for snart fem uker siden. jeg fikk bare lokalbedøvelse, men syntes egentlig at det var greit. fikk beroligende intravenøst og jeg kjente ikke noe vondt...bare ubehag...men det er jo ikke så rart. tatt i betraktning til at vi så svært gjerne ville ha dette barnet så er det sårt. det jeg egentlig prøver å si, er at det er ikke noe å grue seg for rent fysisk, jeg syntes det var verre med det psykiske...men vi er alle ulike, kanskje du takler det mye bedre enn meg...jeg hadde en Ma i uke 13 og det var vel kanskje mye derfor d ble ekstra vanskelig.

jeg blødde omtrent ingenting, det slutta samme dagen, hadde heller ikke noe spesielt vondt. var bare trøtt, slapp, sliten og lei meg...men det er lov...jeg fikk en fin tekstmelding fra min tante som er jordmor hvor d stod: Husk at det er lov å vere lei seg!

og det synes jeg er viktig, vi har lov å sørge...

jeg fikk mensen tilbake etter litt over fire uker og blødde litt mer enn normalt (kanskje pga at jeg blødde lite etter skrapinga?) og jeg synes det var godt å vente på å få ordna opp litt i kroppen..fikk og beskjed om å vente en mens før vi prøvde igjen...så nå blir det sengekos fremover, bare jeg slutta å blø...

lykke til videre...jeg er sikker på at det kommer til å gå fint:) bedre enn du tror:)

klem fra en medsøster...

[Artemis*på overtid*]

I morgen er dagen, tusen takk for beroligende ord til der alle!

 

*nervøsklem*

[Sunniva78 har to små]

Vil bare sende deg noen gode tanker og klemmer.

 

Jeg opplevde dette juli-06, da jeg endelig hadde blitt gravid med prøverør.

Lykken var stor, og nedturen forferdelig.

Det begynte med brun utflod, og jeg ble bekymret.

Hadde ingen smerter eller friskt blod, men UL i uke 9 viste at spiren hadde sluttet å vokse i uke 6.

 

Hadde ingen problemer med selve narkosen og det, men den dagen var helt jævlig. Sykepleierne var så søte, og all trøsten gjorde det ikke akkurat bedre. Da jeg våknet kjente jeg på magen min, og å vite at det ikke var noe der lengre var utrolig trist.

 

3 dager senere fikk jeg voldsomme takvise smerter. Hadde ikke blødd noe særlig etter operasjonen, men begynte å blø endel da.

De hadde sikkert ikke fått ut alt, og det var litt godt at kroppen ordnet opp selv. Men vondt var det.

 

For å ikke dette ned i et stort svart hull fortsatte vi prosessen med prøverør med en gang vi fikk lov. Så for meg var det beste å komme igang igjen, følelsen av å bli satt helt tibake var pyton. Det var mange tårer.

 

Håper du kommer til hektene igjen, og husk, det er lov å være forbannet, lei seg, sint, fortvilt...

 

MA er ikke så vanlig, så sjansene for at man opplever det flere ganger er heldigvis ikke så stor.

 

Klemmer-

[Artemis*på overtid*]

Så var det gjort. Ventetiden på Riksen var nok det verste, å sitte å vente å se på alle magene, vognene og de små nurkene som trillet forbi der i korridoren. Etter en stund og noen blodprøver senere, fikk vi heldigvis en seng på et tomannsrom. Men å bli liggende der i helspenn hver gang døra gikk opp og jeg trodde de skulle trille meg til narkosen, var heller ikke særlig hyggelig... på tross av nydelige pleiere som ikke visste hva godt de skulle si og gjøre for meg.

 

Etter 4 timer var det endelig min tur, selv om jeg hadde mest lyst å hoppe ut vinduet! De rullet meg ut i korridoren, og jeg måtte klemme min tjære farvel, til narkosen fikk han ikke være med.

 

Vel inne på operasjonsstuen møtte jeg to nydelige mennesker som beroliget meg etter alle kunstens regler- mens jeg skalv og frøs og grudde meg mest til kanskje aldri å våkne opp igjen..

Litt beroligende og alt ble litt bedre, og narkosen kom uten at jeg ante noe- og så våknet jeg av at engler snakket til meg!

Husker ikke noe, men har grått noen liter siden jeg våknet opp igjen.

 

Alt i alt, ikke et inngrep å grue for- og jeg er i fin form, nesten ingen smerter og ingen etterdønninger etter narkosen. 2 timer etter jeg våknet etter narkosen var jeg ute å gikk igjen, Håper jeg aldri skal tilbake i samme ærend!

 

Lykke til til oss alle!

[Anonym bruker]

så bra at det gikk fint:)

jeg fikk ikke narkose men det gikk fint likevel...fint på sin måte kan man si..

bare et lite spm, har dere tenkt å prøve igjen med en gang eller vente en mens..

vil valgte å vente en mens så nå venter jeg på å slutte å blø så vi kan prøve igjen..

uansett...lykke til videre...jeg er sikker på at det snart blir din tur:)

klem og babystøv sendes herfra..

[Artemis*på overtid*]

vi er nok snart igang igjen- har nesten ikke hatt noen blødning etter inngrepet, men venter iallefall 14 dager før jeg våger å ha sex...er ganske redd for infeksjoner egentlig*s*

Men , det sies jo at i løpet av de 6 ukene etter en MA så er det "lett" å bli gravid, så vi prøver nok snart igjen-

 

klem til deg*S*

[Kristin - prøver igjen :-)]

Godt å høre at det gikk fint, jeg har lurt på hvordan det gikk for deg. Og jeg er helt enig med deg i at inngrepet er ikke noe å grue seg til, men jeg har absolutt ikke lyst til å gå gjennom det en gang til.

Håper du blir gravid igjen uten å måtte prøve lenge! Jeg satser også på at de første 6 ukene skal gjøre susen...

 

Lykke til!!

[<3 2008 <3 2012 <3]

Hadde utskrapning i går og det gikk bedre enn jeg hadde fryktet:) Pleierne var veldig forsåelsesfulle og roet meg ned for jeg var veldig lei meg...gråt meg helt inn i narkosen:(

 

Men nå er dt hele over heldigvis:) I dag har jeg nesten ikke blødd noe og jeg orker å gjøre ting som jeg ikke har orket de siste ukene:) Mye husarbeid som venter... Jeg vil prøve på nytt bare jeg slutter å blø,men mannen min er litt mer usikker. Er det ikke sånn at man blir fortere gravid etter ma eller sa da? p.g.a hormonene i kroppen?

 

Uansett ønsker jeg dere alle masse lykke til!!! Neste gang er det nok vår tur jenter:)