Beskriv en RIE for meg???=)

[Lapez]

 

Alle er vi forskjellige men kan dere ikke forklare meg litt hva dere følte, folk har så ulike smerter osv.. så blir så usikker...'

 

Hvor gjør det vondt? Å hvilken type smerte er det? evt. Hva følte/tenkte du? Hva gjorde du for å holde ut smerten mens det pågikk?

 

Fra første rie, tok det lang tid før fødselen kom skikkelig i gang?

 

[Baila]

Eg kjente det fra ryggen, magen og det strømte nedover i føttene.

Det begynte kl 14 på en Lørdag, og då tenkte eg- AU! Men dette skal eg makte. Riene ble bare sterkere for hver time som gjekk, og når kvelden kom så var det umulig å sitte rolig under ei ri. kl 23 vred eg meg i smerte, kunne hverken sitte, ligge eller stå. Kl 04. på natt til Søndag var smertene så grusomme at eg holdt på å besvima. Så då reiste me inn på sykehuset, og det var 4 cm åpning. Eg ville ha epidural, men fekk ikkje. Kl 08.30 kom press riene- det var ingen ting, ikkje å føda eller sys heller-. I fohold til riene. Jenta mi var ute kl 10.30 På Søndagen.

 

For meg så var ei rie som å bli bokset i magen, få strøm i ryggen, mens eg får sterk krampe i føttene.

Men det er jo meg då

[Isadora nybakt mamma 14.06.07]

Mine kjentes ut som å prøve å gå på do, og ufrivillig presse så hardt man klarer når man har kraftig forstoppelse. Pressriene, og når babyen kom ut var bare småtterier i forh. til det som var før. Men alle kjenner det vel forskjellig..

 

Lykke til!

[Frk. Vable]

De første mine kjentes ut som sterke mens. smerter nede i magen og i korsryggen. Og så strålte de nedover i lysken så jeg ble helt skjelven.

Slik var de i 6 timer, da gikk vannet. Etter det var de så ubeskrivelig vonde, vet ikke hvordan sette ord på det. Men det som skjedde var at jeg gikk inn i en slagt "trance", kjennes ut som man er full eller noe.. vanskelig å forklare... Men man mister litt kontakten med virkeligheten....¨ Svimte av mellom riene og kastet opp fordi det var vondt. Akkurat aom en vannvittig tannverk i hele kroppen!

Men nå ble jeg satt igang, og da er det visst mer intenst enn "normalt".

 

Denne gangen skal jeg ha full kontroll og være "tilstede" hele tiden!!! Det er bestemt for lenge siden!!! Hehe

[Loise 2barnsmor ღ]

Beskriv en rie? :

 

AU.....

 

(hehehe, sorry, overtrøtt, kunne ikke dy meg)

[Snooopa]

Hehehehe..

JA AU er det virkelig, men det som er så fint er at man glemmer hvor vondt det er, og hvordan det føles, kanskje derfor der er så vanskelig å forklare hvordan det kjennes ut i ettertid..

 

Men slik jeg kan huske det er at det var som om en muskelkrampe på en måte, i livmora, magen blir hard, . og på en måte en slags sviing i underlivet....

 

Jeg ser for meg en muskel som jobber for å få ut barnet, på samme måte som f.eks: biceps jobber for å bøye armen....

Med å visualisere seg hva som skjer, så får en på en måte fokuset bort fra smertene...

 

 

 

 

[....()....]

Det finnes en veldig god beskrivelse av rier i boka "Heia Mamma", hvertfall passer den på min opplevelse.

Hun skriver at i det du merker at rien er på veg forbereder du deg på å dykke ned i "det". Mens det pågår verken ser eller hører du. Du er helt inne i kroppen din. Hun sier til slutt at hun har vært i helvete.... Og det er nok desverre sånn det føles mens det står på, men vi glemmer det FORT.

Mine satt mest nederst i magen. Føltes som om noen vrei meg som en klut. Og så strålte de ut i lysken og nedover lårene.

Veldig vanskelig å beskrive, for man glemmer det med en gang riene er over og barnet er ute.

[Pinguuu]

mens smerter i begynnelsen å så kjennes det ut som kroppen blei sleten i to. Kunne ikke gå eller noe. Følte jeg gikk ut av meg selv og såg på meg fra taket av:-) Trodde jeg skulle dø. Får nesten ikke puste på dei vonde lange riene. Rett å slett grusomt. Du kjenner når det er det som er på gang. Hver kveld tenker jeg nå skjer det, men når det virkelig skjer tenker eg at eg kunne vera så dum. Du kjenner det virkelig. Ånei nå begynte jeg å kvi meg!

[Gjest]

For meg kjentes riene ut som om jeg hadde masse luft i magen som på ingen måte ville ut. Akkurat som de luftsmertene man kan få når man er plaget av diaré. Det gjorde grusomt vondt i korsryggen og i nedre delen av magen (under navelen).

 

Mine rier startet i 17-tida torsdag kveld, og jenta ble født 57 min. over midnatt natt til lørdag.

 

Det som hjalp for min del når riene var på det værste var å gå fram og tilbake på gulvet og å konsentrere meg hardt om å puste sakte, rolig og med magen.

 

Selv om riene gjorde mindre vondt enn jeg hadde trodd på forhånd, så var pressriene himmelen i forhold. :-)

[detvarengutt!]

signerer denne:) Det som hjalp meg var å gå fram og tilbake, bøye knærne og liksom gynge. Innbilte meg at babyen sank lengre ned da. Mentalt jobba jeg mye med at hver rie var en smerte nærmere slutten, og DET HJALP MYE! Det hjelper utrolig mye å fokusere på at dette er en positiv smerte, og at det imellom er pauser, tenk på de. Jeg ble satt igang, og fikk rier uten mer enn 1 minutts pause, men alikevel hjalp tanken på at hver rie hadde en start og en slutt. Ta en og en rie, liksom.

 

Tror det viktig at man føler man har kontroll. det er vondt, men jeg syntes ikke det var ulevelig vondt. Helt sikkert! Dessuten valgte jeg epidural når jeg hadde 5 cm åpning, og det var som å komme til HIMMELEN!! Vandret fremdeles rundt, og kjente riene, men de var ikke vonde. Mer som sterke menssmerter/sterk løs mage følelse.

 

Når pressriene starta, var det bare "godt", da visste jeg det snart var slutt, og det var som om jeg hadde en kjempebæsj i rompa som skulle ut. De var ikke vonde, selv om jeg revna en del visstnok, og fødte en kjempebaby på 5 kg.

 

Er ikke skremt, langt ifra. Plutselig er det over, og så kjenner man ikke et dugg vondt, helt rart! Merkelig følelse å gå på do etterpå, tisse og ikke føle det minste vondt.

 

Lykke til!! Det går så bra så!

 

 

( nicket mitt passer vel ikke lengre:)

[detvarengutt!]

ble satt igang kl 15, og han kom kl 0152, etter å ha hatt pressrier i 2 timer, noe som er leeeenge, men det var fordi han var så stor. Ikke vondt, bare veldig trettende. Klarte nesten ikke løfte armene dagen etter, kjentes ut som om jeg hadde hatt trippeltime gym med kun armhevinger. Hadde tviholdt så hard på sengebøylene, det var eneste "bivirkning" av fødselen.

[Gjest]

Det var jammen mange "skumle rier" i denne tråden her. Mine har i hvert fall ikke vært så vonde. Bare som middels sterke menstuasjonssmerter som kommer gradvis, bygger seg opp og blir borte igjen. Kanskje kombinert med følelsen av å få et belte strammet rundt magen?? På slutten var det deilig å sitte på huk (helst i badekar)og "puste over toppen." (Hvis jeg har blitt plassert på ryggen pga diverse "sykehusrutiner" har det gjort mer vondt). Fødselen har egentlig alltid vært skikkelig i gang fra første rie (aldri opplevd mer enn 5 min mellom riene), og har vart mellom 1 og 4 timer. Syns pressriene har gjort mest vondt.