To tette - noen erfaringer?

[Anonym bruker]

Hei dere

Jeg blir 36 i år, og venter førstemann når som helst. Vi ønsker oss to barn, og gynekologen min var krystallklar i sin anbefaling til den modne gravide. "Få to tette!" sa hun.

Gjerne for meg, sa jeg kjekt. Men nå lir det mot termin etter et svangerskap som kanskje ikke har vært blytungt, men likevel tungt nok. Tanken på å gå inn for et nytt om et års tid eller mindre - virker veldig, veldig fjern...

 

Er det noen av dere her inne som har fått to tette? Hvordan har det gått? Skulle gjerne ha hørt fra noen med erfaring. Er jo selvfølgelig også redd for å vente for lenge:-)

 

Håpefull hilsen fra

[~Vimsemor~]

Hei

 

Morsomt spørsmål!

 

Jeg har litt erfaring. Vi fikk to snupper med litt under 20 måneder mellom; ikke supertett, men i allefall så tett som vi klarte å få det til :-)

 

Min erfaring er at jeg ville gjort det samme igjen. Barna er nå 11 og snart 10, og har og har hatt masse glede av hverandre. Det var jo temmelig hektisk en periode (ikke så mye til å begynne med egentlig; mest da jeg begynte å jobbe igjen, mens begge var bleiebarn og ingen av dem klarte noe selv...). Men vi tenkte som så at vi har en viss tid tilgjengelig. Om vi bruker den på en eller to spiller i grunn ingen rolle.

 

Jeg hadde to greie svangerskap; det spiller jo selvsagt inn. Men jeg var i skikkelig dårlig fysisk form både før og etter (overvektig og fullstendig uten kondis...). Det ville jeg gjort helt annerledes i dag. Jeg ville prioritert egen tid til trening, og ville vært mye mer aktiv. Dersom du er i rimelig god fysisk form og kommer raskt til hektene igjen, er det lettere å tenke på en til rakst.

 

Nå er jeg i vesentlig bedre form enn jeg var den gangen (både før og etter de ble født) og venter en liten attpåklatt (om alt går som vi håper). Og vet at de to jentene våre kommer til å bli verdens beste storesøstre.

 

Hilsen fra

[Gjest]

Jeg har tre barn fra før som jeg fikk på fire år.

Husker at det gikk nokså i ett, særlig første tiden, men du verden så mye glede de hadde av hverandre!

Det som er så positivt er at en fort glemmer den tunge graviditeten etter at en har født. Vi har heldigvis en tendens til å huske det positive.

Derfor tror jeg du vil tenke helt annerledes på dette en stund etter fødselen enn du gjør akkurat nå.

[tebekaa]

Hei:-)

Det er 18 måneder mellom mine 2 jenter, født i 96 og 97. Samme som Vimsemor68 er jeg i gang igjen 10 år etter:-)

 

Svangerskapet er 1 ting, men jeg mener bestemt at tiden etterpå er veldig avhengig av personligheten (og kanskje også kjønn) til nr. 1, og ikke minst hvor krevende nr. 2 er.

 

Jeg hadde verdens snilleste 1 1/2 åring helt til hun fikk en lillesøster med kolikk, astma, nakkeskjevhet som krevde behandling + hjemme-øvelser.

 

Jeg var naiv før fødselen og hadde takket nei til plass i familiebarnehage til den eldste. Jeg hadde begge jentene hjemme fordi jeg tenkte at det var tryggest og best og hyggeligst for alle. Dessverre tenkte jeg feil. På grunn av den trasige starten ble storesøster ekstremt sjalu. Jeg ammet i sengen så hun kunne kravle rundt og være nær. Hun var med på alle stell, fikk lov å hjelpe til, og jeg føler at jeg gjorde mye for å se henne og kose med henne når hun hadde det vondt. Men hele hennes verden ble snudd på hodet etter at lillesøsteren kom. Hun har alltid vært et barn som liker å ha oversikt og kontroll. Vite hva som skjer og ha faste rutiner, så det er jo ikke rart at hun reagerte som hun gjorde. Først selvskading og senere skading av lillesøsteren. En hjerteskjærende situasjon for alle sammen, hverken mer eller mindre.

 

For å være ærlig var det ikke spesielt hyggelig for noen av oss før den minste var halvannet år. Da snudde det til gangs, og etter dette har det vært nesten bare fryd og gammen. Jentene er kjempegode venner og er veldig glade i hverandre. Begge er trygge, friske og herlige jenter.

 

For min del følte jeg at jeg ble snytt for småbarnskosen etter at nr 2 ble født. Fikk liksom ikke øst nok kjærlighet til noen av de, og det er nok litt av grunnen til at vi er i gang igjen:-)

 

Til slutt: Jeg har venner og kjente som har en heelt annen opplevelse av å få 2 tette. Men de har fått et friskt sovebarn som nr. 2, og de har hatt barnehageplass til nr. 1. Så moralen må være: Vær forberedt på at det ikke blir rosenrødt og sørg for barnepass til eldstemann i god tid før fødselen for da vil han/ hun ihvertfall ha 1 trygt sted som er som før...

 

Lykke til, uansett hva det blir til, og kos deg først og fremst med babyen som kommer nå:-)

[Sweet tooth]

Jeg har ikke erfaring med å få to barn tett innpå hverandre selv, men hadde flere i barselgruppen min som hadde det- og de slet fælt med at eldstemann ble veldig sjalu og hadde raserianfall de første 6 måndene- men det ble mye bedre da babyen begynte å kunne gi litt respons tilbake til storebror/søster.

 

For min egen del opplevde jeg et enkelt svangerskap og fødsel forrige gang, og de første måndene etterpå var jegi lykkerus og gledet meg sånn til å få nr. 2. Men etter først 6 månder med lite søvn pga. amming, og når nattammingen ble avviklet begynte barnet å våkne om natten pga. tenner som kom, merket jeg at det tæret på kreftene. Synes egentlig hele det første året var slitsomt pga. lite søvn, men dette er jo veldig individuelt hvordan barnet sover. Men merket ihvertfall at jeg ønsket ett år "fri" etterpå, uten graviditet, hvor jeg kunne ta vare på meg selv, trene osv. Personlig kunne jeg godt ha blitt gravid igjen da minstemann var 1 1/2-2 år, men ikke før. Men det er ikke tvil om at søsknene får mye glede av hverandre senere ved å være tette!! Så det er mye positivt ved å få to tette også (og hatten av for de som klarer det :-)!! Og det er jo absolutt noe å ta i betraktning at den biologiske klokken tikker også...(selvom jeg vet ikke om et år fra eller tid spiller så stor rolle- men det er jo litt avhengig av om du ønsker flere enn to barn, og om dere har hatt problemer med å bli gravide) Du finner nok ut hva som er riktig for deg/dere når du har fått førstemann!

 

 

 

[Anita65]

Hei. Jeg har tre jenter fra før, som er født med 4 1/2 års mellom eldste og yngste. De to største er det 21 mnd mellom. Jeg må bare si at det for oss har vært bare positivt, ungene har hatt utrolig glede av hverandre. Det har vel litt å si at de er samme kjønn også. De har alltid leika godt med hverandre, men selvsagt har de vært uenige av og til, ganske normalt det. Men det at de er så tette, har vært bare positivt, hele tida.

 

Ikke har vi opplevd sjalusi heller. De er mer opptatt av at ting skal være helt rettferdig nå...

 

Jeg har tre tantebarn som det er 4-5 år mellom hver, og det blir for stort gap mellom dem til at de blir så sammensveiset. Men de har jo også glede av hverandre.

 

Mine barn var hjemme alle sammen da de var små.. For mange barn kan det bli feil for f.eks storesøster å bli sendt i barnehage, mens mamma er hjemme og koser med den nye babyen. Det kan skape sjalusi. Men det der må man bare finne ut av hva som passer best. Hos oss har det vært helt greit at alle har vært hjemme, de har jo sånn glede av hverandre.

 

Ville bare si at for vår del har det fungert helt supert med tre tette jenter. Det er ikke noen grunn til å nøle med å få dem tett.

[gull-ønske]

Hei!

Mellom mine 2 eldste var det 14 mnd og deretter 2år3mnd til 3.mann. Jeg har bare gode erfaringer med å ha dem så tett. Men ingen av dem hadde kolikk. De var friske og sov "ganske" godt på nettene. Visst var det mye jobb, men jeg følte meg egentlig aldri veldig sliten. Sjalusi var heller aldri noe problem. Siden eldstemann bare var 14 mnd vendte han seg raskt til at vi hadde en liten baby. (men jeg var bevisst på å ikke bare gå fra ham hver gang babyen gråt osv.. Gjorde det slik at babyen var noe vi hadde sammen. Leste feks for ham når jeg ammet osv). Jeg var forresten hjemmeværende i småbarns-perioden.

 

MEN, jeg var mye yngre selv den gangen, hadde nok blitt sliten av å gjenta dette løpet nå.

 

Egentlig tror jeg man kan bli vel så sliten av å "dra" småbarns-perioden over lenger tid. Det er veldig greit når de liker å gjøre samme ting (advarsel! Kan bli litt krangling om leksakene da). Krever heller ikke så mye engasjement av foreldrene siden de har hverandre å leke med.

 

Men, som noen andre skrev, du vil nok kjenne om dette er aktuelt når du har fått førstemann. Lykke til!

[gull-ønske]

Oopps!

Glemte å skrive at jeg var veldig frisk og lite plaget under graviditetene.

[Anonym bruker]

Tusen takk for konstruktive svar, alle sammen! Det var godt å høre fra dere som har vært gjennom dette selv. Skjønner at det er strevsomt, men verdt det for de fleste.

 

Må le litt av meg selv her jeg sitter og tenker på nestemann før førstemann er født. Det sier vel litt om hvilken tankekvern som er i gang i forhold til alder, krisemaksimerende gynekologer og livet generelt. Nå bør jeg vel konsentrere meg om lillegutt som kommer når som helst, og kose meg med babytida. Kommer jeg raskt i form, setter vi sikkert i gang igjen. Det er jo ingen gitt å vite om vi får det til igjen uten problemer.

 

Hilsen hovedinnlegger

- som har litt gjenkjennelses-paranoia, og derfor fortsatt velger å være

[nicco]

Jeg har forsåvidt ingen skikkelig tett, men har rundt 2 år mellom alle mine 5. Har bare positive erfaringer med det. Nå blir det 3,5 år denne gangen, og det er litt lenge synes jeg, men man kan jo ikke velge bestandig.