Flere enn jeg som plutselig gråter for ingenting?

[Anonym bruker]

Her om dagen satt jeg å så på "americas funniest home videos". Så viste de et innslag om par som hadde filmet sine foreldre i det de på oppfinnsomme måter fortalte de at de skulle bli besteforeldre.

 

Jeg satte i å stor-tute... Jeg ble så ufattelig rørt... Merkelige greier... Det hele skulle jo være morsomt, men jeg bare satt der mens tårene sprutet ut av øynene mine, og hulket skikkelig. Var så rart, fordi det kom så plutselig...

 

 

[conney skal ha nr 2:)]

du er nok ikke alene nei, jeg gråter oxo av ingeting, så begynner jeg å le etterpå, for jeg syns det er morsomt at jeg kan grine av sånne ting..jeg begynnte å grine da blindeforbundet vant gullfisken, bare fordi jeg syns valpen de hadde var så søt..he he he,

Kjæresten min tullet med meg en da, jeg satt i å hylgrine og si at han var stygg med meg...han ble letter forskrekket og trøstet meg med en gang og sa, men kjære deg vennen, jeg tullet jo bare...

jeg syns det er litt komisk at jeg griner til ingenting.....

bare gråt, vi har ikke vondt av det:)

[Anonym bruker]

Jeg gråter ikke så lett nå, men da jeg var 10-13 uker på vei var jeg mye mer "ustabil"...

[amilde 11.06]

Jeg så akkurat det samme programmet. Gråt så tårene silte. Ungene mine så bare rart på meg. Synes den scenen hvor de sang bursdagssang til faren sin og så sang de "granddad" istedet for dad var så søt.Gråter også av dansefeber, Som heller ikke er spesielt sørgelig program.Og ser jeg en fødsel på tv så er jeg ille ute..

 

Det verste er at jeg kan begynne å gråte når jeg skal fortelle folk om noe. Skulle fortelle en far til en i klassen til sønnen min hvor fornøyd jeg er med sfo, og så begynte tårene og trille. Da følte jeg meg passelig hysterisk..

[Lone35 =0)]

Jeg gråter lettere. Feks en dag viste de et innslag på Dagsrevyen hvor vi faktisk hørte at en treåring gråt. Reporteren sa at -"her hører vi gråten til en treåring som er i ferd med å bli voldtatt". Jeg ble så kvalm og slo straks over på noe annet og ble nesten hysterisk. Fikk masse tårer i øynene, og grudde meg til jeg skulle legge meg. Og visste at dette glemmer jeg ikke så lett. -Det er sikkert en måned siden innslaget nå, men jeg synes fortsatt jeg hører den gråten. Huff.. -Jeg kan gråte av små ting, som en sang også, men enkelte ting kan røre meg lenge.

[moaas]

uff...ja eg så også det innslaget,og det forfølger meg...grusomt....

 

men når det gjelder gråting,så hadde eg en episode da eg var 14 uker på vei:)

-skulle lage lapskaus,og svigersan skulle komme på middag...gubben var på badet og barberte seg,og eg sto på kjøkkenet og skjærte opp poteter og gulrøtter...

-plutselig tenkte eg at :-det er jo ikke noe godt med gulrøtter....og så begynte eg å storgråte....løp inn på badet til gubben som så forferda på meg og spurte om det var noe galt,om eg hadde vondt eller noe...han har vel aldri sett meg gråte sånn....og da svarte eg :_nei,men det er ikke noe godt med gulrøtter....han trodde visst eg hadde blitt gal...hihi;)

mye rart med hormoner ja:))))))))))

[snart ♥]

Var på vei hjem fra middag hos mamma i stad da jeg plutselig så det jeg trodde var en overkjørt katt i veikanten. Begynte å storgråte og tvang mannen min til å snu å kjøre tilbake for å sjekke, det var en plastpose. Godt jeg har en tålmodig mann, dette føyer seg bare inn i rekken av gråteanfall for tiden.