hva er AD/HD kontra ADD??

[75 modell og mamma til 6]

Min tvillingsønn på 9 år var meget MEGET aktiv fra han var 2-5 år, nå er han blitt en meget rolig og reflektert liten filosof. Problemet er at han var noe sein når språkutvikling angår, men det er jo også vanlig når man er tvilling. Nå ønsker skolen at vi skal få han utredet for enten AD/HD eller ADD pga av at han er utrolig ukonsentrert hvis noe ikke interesserer ham. Han leser godt, men skriver ikke fullt så bra, er ikke flink til å ta imot kollektive beskjeder, men blir fort "hekta" når det er noe han virkelig er int.i. En fysioterapeut har sett på ham da han fra å være en motorisk flink gutt har blitt noe klønete (Trodde det kom av at han vokser i rykk og napp jeg), hun konluderte med at noen øvelser han ikke taklet var sammenfallende med disse diagnosene. Han er IKKE utagerende, snill dagen lang og full av empati. Noen som kan hjelpe meg? Klem fra en usikker mamma som gjerne vil hjelpe gutten sin.

[Anonym bruker]

ADHD er med hyperaktivitet. ADD er uten hyperaktivitet.

[75 modell og mamma til 6]

men stusser litt på litteratur angående disse diagnosene, er det ensbetydende med at de ikke har velutviklet empati??

[Gjest]

Min sønn på 13 år har ADHD og VELDIG mye empati !! Han er den som tar seg av alle rundt han på skolen som ikke har det så greit... blir faktisk for mye Han er aldri i slosskamp eller unormal krangling med andre medelever.

[75 modell og mamma til 6]

Tusen takk for svar! Den ene tvilling gutten min skal på utredning og er slik som din sønn, meget empatisk og god mot andre, men han er ekstremt distre og ukonsentrert. Knall humor og rolig, men rastløs.

[Anonym bruker]

jeg jobber i bhg. og har en sønn selv som er til utredning hos bup fordi skolen synes det kan "være et problem" at vår sønn er noe ukonsentrert og ikke får med seg kollektive beskjeder...

 

vel - hva skal jeg si.... jeg synes fler og fler får den diagnosen fordi de ikke hører inn under "A4-arket" til pedagogene og lærere.... Det er ikke lov å være litt "annerledes" uten at det skal være en diagnose inn i bildet.

 

Det er jo greit å få sjekket ut, men vær kritisk!!! til hjelpeapparatet - ikke sluk alt, tenk godt igjennom - det er tross alt DU som kjenner barnet ditt! Ikke en terapaut som ser ham 1 time hver 14.dag...

 

Men jeg ser jo utviklingen til vår sønn, at tiden jobber med han. Gutter har evnen til å leke lenger.... jenter blir veldig fort "modne" (vi har en datter som er eldre...) . Jeg var overhode ikke så velinformert, veltalende og interessert i så "voksne" ting som 11-åring som vår datter er, og det er ikke meg og min mann som har bidratt til at hun er så "tenåring" i en alder av 11.

Men media, venner og omgivelser bidrar sterkere og sterkere, og jenter er jo tidligere ute.

 

Spranget mellom jente og gutt synes jeg ser ut til å bli større og større, og aksepten for at det er sånn blir mindre og mindre...

 

Vårt mål er ikke at vår sønn skal bli den flinkeste i klassen til å lese, skrive, regne...osv. Vårt mål er at han blir en selvstendig gutt som kan ta fornuftige valg som er bra for HAN. At han evner det.

Og jeg ser helt klart at sosial intelligens er vel så viktig som å være skoleflink.

 

Så - jeg har blandede følelser med det å utrede, stille den diagnosen, medisinering, ukonsentrasjon, umodenhet, lek og morro....

 

Jeg vil råde deg til å være kritisk! Fortsett med det.

 

[75 modell og mamma til 6]

Åh, så godt å lese innlegget ditt!!!! Så enig så enig. vi sitter med en henvisning fra fysioterapeut i hendene som i og for seg er ok, mens det brevet skolen har lagt til grunnlag for henvisningen er hårreisende, og så stigmatiserende, og ikke minst feilaktig i forhold til den gutten vi har her hjemme. Vi tok selv kontakt med læreren til sønnen vår på grunnlag av at han hadde problemer med å få med seg kollektive beskjeder, (det hører med til historien at han hviler på sin tvillingsøster som husker alt for ham) og at han gråt seg i søvn hver natt fordi han ikke ville på skolen. Ut fra dette skriver denne læreren at vår gutt har dårlig selvbilde og mangler livsgnist?! Jeg er under utdanning som sosionom å vet hvor lett et slikt stigma kan ødelegge for ham videre i livet.Hjemme er han smilende fra morgen til kveld! Nå skal jeg ikke si bastant at han ikke har diagnosen, men har tro på at modning og interesse er av stor betydning for konsentrasjonen så tidlig i livet. Takk for svaret.

[Anonym bruker]

Bare hyggelig! Jeg blir så frustrert over at skolene fokuserer på det negativet ved en litt "annerledes" adferd, og det er da ikke snakk om svært alvorlit adferd heller, før det begynner å "pipe" i dem.

 

Skolen til min sønn er lagt opp til grupperom og fellesrom, og gått bort i fra klasserom som er fast. Det er ingen god situasjon for en som har vansker med å få med seg beskjeder gitt i fellesskap. Den ene dagen skal de ha 3-4 forskjellige steder å ha undervisning, den andre dagen skal de ha ett fast rom hele dagen - men det varierer fra uke til uke hvor de er.... og bøkene har de i en hylle utenfor det grupperommet de bruker mest.

Men det har da aldri vært tilbud til han at han kan få ha bøkene sine inne i grupperommet f.eks. - da ville han kunne greie mer selv, og lettere for den ene kontaktlæreren å følge opp beskjedene sine til han. Vi har fått telefoner på telefoner om at "nei, nå går det ikke altså, han får ikke med seg noen ting!" - mens hjemme prøver vi da å legge forhold til rette f.eks ved lekser så hjelper vi han med å finne fram riktige bøker og har et ekstra pennal her - så slipper vi å bruke unødig tid og konsentrasjon på "HVOR ER PENNALET DITT NÅ IGJEN..." osv. Da er han mer konsentrert til lekser, og vi tar små pauser når vi ser og kjenner på at nå er det litt nok. Men ting han interesserer seg for - det går unna på et blunk. Vi slet litt her med lesing, men jeg skjønner godt det ikke er interessant å lese om "blablablablabla" - setninger som ikke gir mening. Vi begynte med Donald. Lese boblene! Litt om gangen. Det så overkommelig ut for han. Og så gikk vi over til å finne spennende artikler på nettet om terracottakrigere fra Kina, om hvordan den kinesiske mur ble byttet, solsystemet og planetene... ting vi vet han interesserer seg for. Og nå er han av de flinkere i klassen til å lese.

Så - jeg synes skolene fokuserer for mye på problemene, og er ikke så opptatt av å finne løsningene, for det kan fort koste penger... tror dem.

 

Jeg kjenner jeg blir hissig og arg på skolesystemet, når jeg leser det du skriver om skolens oppfatning om ditt barn.

Selv forsøkte jeg å få min sønns lærer på banen ang ett opplegg vi har hatt god erfaring med i bhg vår. Det er løsningsfokusert tilpasning - endre uønsket adferd ved å fokusere på det positive.

Men - tror du læreren var interessert??? Nope! Så jeg fikk med noen gode klassevenner, 3 jenter og 1 gutt, som ville være "heia-gjeng" (dette var da han gikk i 3.kl) - og adferden jeg ville endre, var at han var ukonsentrert selv når lærer var tilstede. Hun måtte hente han "inn" flere ganger i løpet av en time og var lei.... (akkurat som det er så enkelt å bare fraskrive seg det ansvaret ...)

Det gikk ut på å ha et kode-ord for den adferden som er uønsket, altså ikke fokusere på "Nå MÅ du... IKKE gjør det, NÅ følger du med, nå MÅ du høre ... osv.

Ved å ha et kode-ord (favoritt-bamsens navn...) så fikk heia-gjengen vite det, og de gangene han "tøyset" så sa disse vennene kode-ordet. Da visste min sønn hva det gjaldt... og roet seg, gjorde oppgaver osv.

Guleroten er når man har gjennomført prosjektet og det går bra, så dro vi + heiagjengen på svømmehallen.

Læreren merket jo kraftig forbedring, men tilla ikke "prosjektet vårt" den endringen. =ol

 

Ikke gi deg, kjemp for det som du har kjært, heter det jo. Kjemp for din sønn som DU kjenner bedre enn noen på skolen. Krev å få lagt forhold til rette for ham. Læreren vet jo at han ikke er god på kollektive beskjeder - hva vil han gjøre i forhold til det? Jeg opplever skolen litt på den måten at "se nå, nå har han ikke fått med seg beskjeden igjen..." og triumferer litt over å ha rett.

Vi krever nå at bøkene til vår sønn får være i grupperommet, han må få hjelp til å finne riktig skrivebok som leksene skrives i (de har 3 like, men til ulike gjøremål, de har lik farge utenpå så det forvirrer han litt... der kunne han f.eks får 3 forskjellige farger...???) få beskjeden gjentatt til seg med øyekontakt...osv.

 

Jeg legger lapper i matboksen hans på ting han skal huske i løpet av dagen, f.eks de bøkene han må ha med hjem til lekse... Det har hjulpet masse. Når barna våre får hjelp til å mestre, så øker selvfølelsen og de har en mye bedre hverdag på skolen. Og lysten til å lære kommer når man trives med omgivelsene.

 

Stå på - ikke gi deg.

Dette ble langt innlegg, - men det er noe jeg virkelig brenner for. Jeg ser fler og fler barn med forskjellige behov hver dag i jobben min, og hvis ikke det er rom for å være litt utenfor A4 normen, ja - da får vi stooooore problemer med mange "diagnose-barn".

 

 

[Anonym bruker]

............kinesiske mur ble byGGet...

[75 modell og mamma til 6]

Jeg og min samboer er sååååååååååå enig med deg, og så smart med matboks tipset! sønnen vår er også super engasjert i alt HAN HAR INTERESSE FOR!! Å forstår virkelig ikke hvorfor man skal pugge gangetabellen! I tillegg går han på steinerskolen som legger mye vekt på det visuelle, dette fenger jo ham. Men det er en privatskole, og som læreren presterte å si: ikke var vant til "problem- barn". Hun poengterte at gutten vår var usedvanlig snill og empatisk, men fysisk klønete. Han var vistnok meget intelligent, men "fikk det ikke ut", dermed var hun redd for følelseslivet hans!

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre i forhold til denne henvisningen, for jeg går ikke god for det læreren har skrevet, hun er enig med meg i at det er store forbedringer nå i forhold til i fjor, og at han har blitt en glad gutt igjen. Men hun krever at vi sender den inn, hvis ikke vil hun ikke ta noe ansvar for undervisningen. Hun sluttet også å gi ham lekser i en periode, og ble overrasket da vi krevde det.Da hun trodde det ble for mye for ham. Han leser godt, men har problemer med matte og fløyte!!!! Fløyte fenger ikke min 9 åring!!!

 

Ser hvor lett man kan bli misforstått i "systemet" ,og stemplet for å være lite samarbeidvillig, men jeg kommer nok til å kreve en ny forhånds vurdering av ham, for jeg nekter at han skal ha et stempel alt i henvisningen. Jeg vil ha en nøytral vurdering som grunnlagsdokument!

[Anonym bruker]

Læreren til vår sønn foreslo at han kunne være med på ute-dag hver uke istede for 2.hver som var det vanlige. De deler trinnet i to grupper for at det ikke skal bli så altfor mange. Den andre gruppen som ikke er på tur, er igjen på skolen og har engelsk... Vår sønn elsker å være ute og bruke kroppen, finne på leker, spikke, lage ting osv. men å være med på begge gruppene, da fikk han jo ingen engelskundervisning...Så han gikk jo glipp av en del engelsk - og det resulterer nå i at han sliter masse.

Dette året hadde hun også samme fjerne forslag, men da hadde vi lært. For hun sa ikke fra om konsekvensene første gang, at han da ikke ville få engelskundervisning...

forslaget i år var at han kunne være med 1. og 2. klasse på tur for å "lære" de liksom... men da sa vi NEI. Det gjør jo at han skiller seg ut fra de andre. Hvorfor er han med 1-og 2.klassingene når ingen andre fra 4. er med???!!!

Det vitner om en ansvarsfraskrivelse uten sidestykke fra den læreren. Da har hun det mer "lettvint" de dagene han er på tur...

 

Vår sønn har mye til felles med deres... når det gjelder empati og være god mot andre, så er han helt suveren. Han er utrolig glad i alle former for dyr. Han hadde en edderkopp i en tuja ute her som kjeledyr i lang tid, han mata den edderkoppen med sukkermaur han fant på bakken.. Han er den som jentene synes er ok å leke med, for han er ikke så voldsom som de andre, han er veldig kreativ og lager de utroligste tegninger og historier. Han er snill som dagen er lang, han sier aldri noe stygt til noen, og blir forskrekket når andre bruker banneord på skolen. Han er kosete og elsker å sitte sammen med familen sin i sofaen om kveldene og se tv sammen.

Men han sliter med konsentrasjon. De på bup sier det er grunn til å sjekke han videre, og de har nevnt medisinering. Men det er vi ikke videre interessert i, for hjemme er det ikke noe problem - vi legger heller forhold til rette så han skal kunne mestre de tingene - og vil heller at bub skal hjelpe oss slik at skolen også kan legge forholdene til rette ang undervisning og det hele sånn at han føler han mestrer det bedre.

 

Jeg synes også at tiden jobber med oss, og læreren var også enig i at det går jo den rette veien. Så vi får bare følge med og se det an. Hvorfor vi tok kontakt med bup, var fordi det er bedre å få svar enn å gå og lure. Men vi er kritiske til psykologen vi har kontakt med på bup, og vi har gitt vår tydlige oppfatning av at medisinering er absolutt siste utvei om det viser seg at han får noen "diagnose". men foreløpig er det kun undersøkelser og tester vi driver med. Psykologen har observert han på skolen, og hun sier også at han fort lar seg distrahere.

 

Nei - vi får stå på for gutta våres!!

Ønsker dere lykke, lykke til.

 

 

 

[75 modell og mamma til 6]

He he he, jeg må nesten le! det er som om å lese fra vår hverdag, å kan ikke få sakt hvor ufattelig godt det er å høre ar noen er av samme oppfatning som oss. Lærere frakriver seg ansvar og forflytter problemet. Vår lærer syntes også at sønnen vår var "for rask" til å søke å få sitte på fanget, da må i så tilfelle alle mine utredes for her er alle like glad i å kose! Ser også at gutten vår gjerne kommer over til oss om natta de dagene han har hatt det litt tøft, noe jeg mener er helt helt ok! Jeg betaler heller for en hjelpelærer enn at han skal være nødt til å følge 2. klasse, noe jeg føler vil stigmatisere ham.Argumentet til hans lærer er på dette er at han stigmatiserer seg selv ved å "klenge". Det får ham til å virke umoden, men at på grunn av at han er så uendelig snill har de andre"tålmodighet med ham", da stiller jeg meg spørsmålet om det er barna eller hun som stigmatiserer?!

 

Medisinering er også uaktuelt her, da skal det i tilfelle være ekstremt, Kommer nok langt med enkle rutiner!

[Anonym bruker]

Ja - ang medisinering, så har jeg sett hvordan og hva det gjør med unger - i forhold til jobben min i barnehage. Skremmende! Så det ønsker vi ikke - vi ser det hjelper å legge forhold til rette, og skolen burde også snart ha lært vår sønn å kjenne... og være med på å hjelpe ham.

De har 3 verdier som de ønsker barna skal rette seg etter, det er Ansvar, Respekt og Omsorg. Men det er da pinadø ikke bare elevene som skal rette seg etter de verdiene. Lærere - de voksne - burde absolutt gått foran med gode eksemper og rollemodeller...

 

Hmmm... kanskje jeg skal bli lærer??? Vel - er vel lett å falle i den samme gamle suppa om man bare er èn som tenker andre løsninger, og resten av hurven ser bare problemer. Mulig man blir sånn etter år i skolevesenet... vår lærer er av det veldig voksne slaget, vært lærer siden krim-krigen....

 

Tenk om det lot seg gjøre å kvalitetssikre lærere og få luket ut de med urgamle holdinger som egentlig ikke har plass i dagens samfunn lenger??? Jeg ser jo at en yngre lærer med litt mer vidsyn på at vi er forskjellige, kunne gjort store forbedringer. Ikke det at vår sønn ikke liker sin lærer, han er glad i henne (heldigvis) men de gangene de har andre lærere med litt mer praktisk sans, så blomstrer han opp. Lærer matte ute i skogen, får drive med eksperimenter, finne svar på spørsmål ved å google på pc...osv.

 

Jeg ser jo hvor viktig engasjement er i en jobb som har med barn og unge å gjøre - den dagen jeg bare er på jobb for å få dagen til å gå fortest mulig, da slutter jeg og finner på noe annet.

 

Ha en riktig god helg. Jeg er bedt med på tur m mine søstre og min mor til Budapest. Mann og barn skal kose seg hjemme. Vi har vinterferie til uken. Deilig med litt late dager innimellom.

Kos dere!

 

[75 modell og mamma til 6]

takk for flotte tanker!! KOOOOOOS deg på tur, hørtes nydelig ut! Ha en riktig god helg, her har vi "bommet " litt i helga min samboer og jeg, vi har sakt ja til fire av barna til at de kan ha med seg venner hjem i morgen så her blir det 12 barn til middag, ja ja vi får prøve på en rolig lørdag med "bare" våre barn. klem klem!

[Skravlemamman]

Huff, som lærer med erfaring og interesse for dette " feltet " måtte jeg bare si at dette var trist lesing i forhold til hvordan enkelte skoler forholder seg til dette. Ønsker dere all medgang som tenkes kan......, og lærere som forstår og tilrettelegger. Det tjener alle på :-)

Lykke til begge to...

[75 modell og mamma til 6]

Takk for forståelse fra skravlemamman!!

[Gjest]

Det gjør så godt å lese at det er flere som har de samme problemene som vi har!

Vår sønn er 9 år og vi står på vent til bup for utredning. Jeg klarer ikke helt å godta at han skal bli bærende på en diagnose resten av sitt liv bare fordi han ikke passer inn i en travel skolehverdag.

Han går i en veldig travel klasse 24 viltre elever og to gamle læreresom begge snart skal av med pensjon. Vi har hatt mange møter med lærere og ppt hvor vi lager planer for hva som skal gjøres for å lette hans skoledag, men jeg føler skolen ikke følger opp. "Det er så travelt" er svaret vi gang på gang får.

Vår sønn er en rolig gutt som er snill med sine medelever og VELDIG interessert og engasjert i det som interesserer han, men alt det andre forsvinner like fort som det kommer inn. Han er veldig flink å tegne og veldig interessert i dyr. Jeg mener dette er noe skolen kan benytte seg av og ha som en slags "belønning", men det er visst så vanskelig å få til. Har en følelse av at han er klassens syndebukk og at uansett hva godt han gjør så ser de det negative. Da jeg foreslo at vi kunne prøve med at de sendte med hjem en positiv komentar hver dag i stedenfor det negative, fikk jeg til svar at det tok for lang tid!

Vi har bestemt at uansett så skal han ikke medisineres fordi jeg mener det bare kamuflerer problemet og ikke gjør noe med det. Hjemme ser vi at tilrettelegging og positiv feedback gjør underverker og jeg undres derfor over hvorfor skolen ikke kan gjøre dette i stedenfor å be oss vurdere medisin...

 

Jeg har lenge følt meg veldig alene med desse problemene fordi det er lite litteratur å finne om gutter og ADD. Det gjorde derfor godt å lese desse innleggene. Takk.

[75 modell og mamma til 6]

Samme erfaring som deg der, tror det er bra at det finnes folk som oss, he he, som ikke bare godtar ukritisk, men reflekterer litt rundt barnets individuelle utvikling! Vi er av samme oppfatning som deg, ingen medisinering her heller! Få høre hvordan det går med gutten din videre da, og lykke til!

[Anonym bruker]

Sikker på han rett og slett ikke bare blir dårlig stimulert da? Høres ut som skolegangen min det der, og jeg har ikke adhd eller add, men hadde jeg gått i barneskolen i dag og ikke fror 20 år siden hadde det nok blitt utredning på meg ja...

[Anonym bruker]

Her har vi det motsatt...i 1.klasse skjønte vi at noe var gærent...og i 2.klasse var problema et faktum...Jenta vår brukte kjempelang tid (3-5 timer) på leksene..!! Vi har slitt og slitt.. fikk bare beskjed med skulen,at jenta var snill og rolig..ei kjekk jente:) Joda,d visste vi også..men... Tok kontakt med helsestasjonen og dei satte oss i kontakt med ppt..Der traff vi verdens greieste dame, som har fulgt opp og hjulpet oss videre.. No går jenta vår i 4.klasse(snart 5.) og er nettopp utredet for ADD. Begynt på medisiner og vår verden er plutselig,som ved et trylleslag ,blitt mye bedre:) Leksene er unnagjort på timen og humøret er ti ganger bedre. Aldri kjekt å medisinere ungen sin, men no ser eg at jenta har det MASSE bedre! Lærarane ser også stor forskjell no.. No klarer jenta å konsentrere seg! Medisinering var siste utvei,vi har prøvd d meste. Pga lang tid før utredning,har jenta fått mange tilleggsproblem,som dårlig sjølvtillit og liten tru på seg sjøl.. så dette må vi ha psykolog til å ta tak i. Trist å tenke på no, siden vi tidlig såg problemet,men ikkje vart tatt på alvor på skulen.

[nick_343393]

Når hun brukte så lang tid på leksene, var det fordi hun ikke ville og dere måtte slåss med henne for å få det gjort, eller brukte hun rett og slett lang tid fordi hun var perfeksjonist? Jenta mi bruker lang tid på leksene, men det ser ut som hun har hatt hastverk fordi finmotorikken er så dårlig. Hun skriver ufattelig stygt og filer og filer, visker hull i arket og resultatet blir halvgodt. Heldigvis er læreren klar over at hun faktisk jobber hardt, så hun får belønning (klistermerke i boka) sjøl om det ikke ser fint ut. Nå er hun under utredning for add og diagnosen er ikke et faktum, men mistanken er absolutt til stede.

[Na`is`vi`mi`]

Vi sleit med å få gjort leksene.. for ho satt i helt andre tanker.. såg ut vinduet.. lekte med ting rundt seg(i penalet..etc),brukte lang tid på å få ned orda liksom og ville slett ikkje gjere lekser.(For det var nok slitsomt for ho) Ho er også perfeksjonist... alt skal være pent og ryddig.. kan bruke et kvarter på å få en bokstav fin.. viske og viske...Dessuten seier læraren at ho gjer så mykje meir ut av oppgavene enn dei andre.. for ho MÅ være fornøgd SJØL.. uansett om vi seier at ei oppgave er grei nok utført.. Ho er fortsatt opptatt av at leksene skal være skikkelig gjort.. men medisinene gjer at ho endelig kan konsentrere seg om det arbeidet som skal gjøres...Så det går fortere..