Trenger bare å tømt meg litt..

[Anonym bruker]

Jeg oppdaga først på tirsdagen denne uka at jeg er gravid. Var ikke planlagt og testene tidligere har vist negativ. Er ca, 7 uker på vei etter beregning på disse sidene.

 

Klarer ikke å glede meg over det som har skjedd, siden det ikke var meningen.

Har en datter på 5 år fra før, som heller ikke var planlagt, men veldig ønsket.

 

Problemet er min samboer,

Han ble kjempesint da jeg sa at testen var positiv. Klandrer meg for det som har skjedd og mistenker meg for å ha planlagt det bak hans rygg. Siden jeg har pratet endel om at jenta vår skulle fått seg søsken snart.. Men det har jo bare vært prat, for å høre hva han sa til det.

 

Har ikke brukt p-piller på et par mnd. Slutta med dem av div. årsaker og det vet han. Har også vært forsiktig under sex, selv om det har vært lite sex siste månedene også..

 

Kom hjem fra fest for snart 5 uker siden, og da skjedde litt av hvert uten at vi tenkte over hva som kunne skje. Har verken hatt sex før eller etter det denne mnd..

 

Så jeg har altså blitt gravid.. Og han vil ikke ha barn.. Ble sint da jeg sa jeg ikke vil ta abort. Han forstår ikke hvor vondt en abort kan være. Han bryr seg ikke om det, så lenge han slipper å få et barn han ikke vil ha..

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Vi har ikke særlig bra forhold ellers heller for tiden..

I helga er han bare ut på fylla, prater nesten ikke med meg.

Har mest lyst til å si at han må flytte ut. Virker ikke som han bryr seg om meg likevel.

Og heller si at jeg skal ta abort om han flytter ut.. Frister ikke mye å bli alenemor til to.

 

Vet ikke hva jeg vil med dette, trenger vel bare og skrive det ned tenker jeg.

Har fortalt det til kun en god veninne, men vil gjerne høre flere meninger om dette.

Så blir glad for svar:)

[Anonym bruker]

shit, dette ble langt.. Sorry

[Erisa*]

Å, så trist at du har det slik!

 

Er jo vanskelig for meg å si hva som er best for deg, men jeg forstår godt at du ikke syns det frister å bli alenemamma til to... Men ofte trenger gutta litt tid på seg, og så ombestemmer de seg og syns det er fint å skulle få en unge likevel.. Kan jo hende du er så heldig?

Kanskje det kunne vært en ide å snakke med noen om dette, som et par, altså? For eksempel familiekontoret eller Amathea?

 

Føler med deg, har ingen enkle løsninger her, men håper du finner ut av det og at samboeren din får orden på prioriteringene sine...

 

Ønsker deg alt godt!

[mulder]

Huff...

Aner ikke hva jeg hadde gjort. Men synes det er urettferdig at han overskriver alt ansvaret til deg. Man er tross alt to (til og med i fylla) når man lager et barn.

 

Jeg synes personlig det er litt barnslig når gutta sier "bare ta abort". Som om det var en flått du hadde på armen eller noe. Alenemamma er ikke et bra alternativ, men endog et alternativ.

 

Gå noen runder til med din veninne, og prøv å ta en prat med samboeren din. Uansett hva du velger så vil jeg ønske deg lykke til!!!

[Anonym bruker]

Takk for fine svar..

Godt å få få høre på hva andre sier..

 

Jeg får vel bare vente litt og se hva som skjer, men det er så vondt at det skal være sånn.

Er jo på en måte glad for dette selv, men samboeren min ødelegger liksom alt.

Ikke klarer jeg å slutte og røyke, ikke klarer jeg og spise slik jeg skal osv..

Eier ikke motivasjon til noe når han er sånn:(

 

H.i

[Erisa*]

Nei, jeg forstår at det ikke er lett å "gjøre de riktige tingene" når du har det slik... Du får ta tran og folat og kutte litt ned på røyken i første omgang, og heller ta den kampen det er å slutte å røyke når livet ikke går deg så veldig imot..

 

Å, jeg håper sånn at det løser seg for deg!

[Anonym bruker]

Takk, det håper jeg også.

Ja, jeg får bare gjøre det slik du sier, klarer ikke gjøre det bedre akkurat nå..

[Anonym bruker]

Ikke ta abort! Jeg er i nesten samme situasjon (ikke planlagt- og min samboer krevde abort) Jeg ba om han en GOD grunn- og det har han ikke! Men abort vil han ha- for vi har da vel nok unger som han sier (2 stk). Ikke enig! Vår situasjon- tillater et barn nr 3- og jeg er IMOT abort- og det vet han jo. Så tenk å be meg om noe slikt! Jeg hadde heller valgt ungen enn han- om jeg må velge. Men valget er mitt! Jeg kan ikke leve med å ha tatt bort ungen. NB! Det er ikke så værst å være alaenemor i norge. Har mange venner som er det. Økonomisk blir det faktisk ganske bra. Og for avlasning kan du sjekke http://www.amathea.no/index2.aspx?id=1205&mid=1147

Lykke til. Husk valget er ditt. Og den jenta du har fra før- hun vil elske deg for å gi henne en søster eller bror.

klem

[Anonym bruker]

Dette var ikke noe hyggelig å høre. Tenk deg godt om før du tar abort!!!

 

Jeg har også en på 5 fra før og er gravid med termin i midten av oktober ( som deg?). Her i huset har det vel ikke akkurat vært fryd og gammen siden testen viste positiv selvom vi var to om dette. Vi har vært igjennom mange runder og an har vært fornøyd med et barn - ikke jeg. Så ble vi enige om å prøve noen mnd og vips var jeg gravid... Nå blir dette brukt mot meg; at jeg har fått det som jeg vil osv. Og jeg blir så SINT. Jeg gråter og skriker og sover på sofaen... Dette er nok en mager trøst. Men poenget mitt er: du er ful av hormoner, han er sjokkskada - det kan jo ikke bli bra!!! Men etterhvert som nyheten har sunket inn, kan det jo hende at ting bedrer seg.

 

Dette er lyspunkter:

 

Datteren din får søsken

Du er kanskje hjemme i permisjon når hun begynner på skolen

Dette har du ønsket deg

Stor mage og babyklær

 

og sikkert ganske mange fler..

 

Lykke til!

[emlyn]

Kjære anonym

dette hørtes veldig vondt ut. Så trist at du må gå igjennom noe slikt når du allerede er full av følelser og hormoner.

Jeg vet ikke hva som skal til for å få samboeren din til å tenke seg om. Det virker på meg som om han ikke har tenkt i det hele tatt, at han bare skyter vilt fra hofta uten å gå inn i seg selv og spørre hvorfor han reagerer sånn? Hvorfor er han så redd for et nytt barn?

Kanskje du kan ringe til en familieterapeut og spørre om råd.

 

En annen ting, et argument mener jeg (og dette er ikke "kritikk" mot dere som har valgt eller bare kan få ett barn): For datteren deres vil det være helt fantastisk å få et søsken. Ikke bare nå "for å ha noen å leke med", men også videre i livet. Husk at dere ikke skal leve evig som foreldrene hennes. Hvem vet hva som kan skje? Et søsken er utrolig verdifullt å ha når man blir voksen. Det er rett og slett en ekstra trygghet for henne.

 

Jeg mener samboeren din virker fryktelig tankeløs og egoistisk. Han vil ikke ha barn, så du skal ta abort? For en idiot. Det vitner om at han nok ikke er helt "med" i virkeligheten. Vil han virkelig at det er verdt at _du_ skal ha det vondt slik at _han_ skal slippe å ta et oppgjør med følelsene sine? Veldig ulogisk.

 

Ønsker deg all mulig lykke til, og skulle ønske jeg kunne komme med noen helt konkrete råd av typen "her er en pille du kan gi ham slik at han endrer mening!". Men sånn er det jo ikke, dessverre. Men altså - snakk med noen profesjonelle, mener jeg. Det kan virke som en høy terskel, men det er ikke nødvendigvis det.

 

LYKKE TIL.

[Anonym bruker]

Beklager at jeg sier dette men: Hva i h...... er dette for en kjæreste egentlig???? Hvorf er du sammen med han?

Jeg hadde aldri aldri vært sammen en som jeg har barn med, bor sammen med og som svikter meg totalt når jeg blir gravid.

 

Hvis du vil ha min mening, og hvis ting virkelig er sånn du sier de er, så hadde jeg nok gått fra denne typen. Beklager. Dette må du finne ut av selv, men sjøl mener jeg at du fortjener bedre enn det.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Kansje jeg skrev til "hardt" til deg nå, beklager. Jeg er hormonell selv, g vet at gravide trenger den kjæreligheten og støtten de kan få, og det får ikke du. Og da får jeg vont i meg, når jeg tenker på hva du går gjennom.

 

Lykke til du uansett. Det går bra uansett hva du bestemmer deg for.

[Celene -2.09.07~*HØYGRAVID*~]

Jeg har ingen gode forutsetninger for å mene noe om din sitvasjon. Men kanskje du kan sette deg ned og skrive en for og imot liste.

 

En liste for og imot å bli i forholdet

 

En liste for og imor å ta abort men forsette forholdet med han du faktisk elsker/har elsket/ kan elske igjen...

 

Jeg tror vel at dersom han virkelig elsker deg og verdsatt livet deres sammen før barn ble et tema.. vil han nok finne tilbake til deg og barnet. Men ikke alle menn er rasjonelle og klare for det ansvaret.

 

Lykke til

 

[Simselimsen]

Hei!

Jeg har ingen forutsettninger for og gi deg råd siden jeg aldrig har vært i denne situasjonen selv. Jeg synes du skal tenke deg VELDIG godt om før du tar abort. Mange sier at det er tungt og ta abort selv når de selv mener at de ikke er istand til og ta seg av barnet, men tenk hvor fælt det er når dette faktisk er et barn du ønsker deg. Du sier også at du vil at barnet ditt skal ha søsken, tenk hvor fælt det kansje blir da du får det neste barnet og må tenke på det barnet du tok bort og som du ville hadd om du ikke hadde tatt det bort:(

 

Jeg synes samboeren din høres veldig egoistisk ut. Og at han i det hele tatt kan mene at dette er DIN feil! Om han virkelig elsker deg med alt i verden så vil jeg tro at han ikke ønsker at du skal ta bort bebien hannes mot din egen vilje. Og kansje det ender opp med at du hater ham for det....

 

Kansje du bare må finne ut hva som er viktigst for deg. Uansett så ønsker jeg deg lykke til og håper du tar den avgjørelsen som er best for deg selv!

 

Stoooooooooooooor klemm

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar alle sammen, jeg setter stor pris på det..

Dere skriver akkurat det jeg selv sitter og tenker på, men er godt og høre det fra andre..

 

Vet ikke riktig hva mer jeg skal skrive. Er ikke stort som har forandret seg siden i går..

Så får bare se hva som skjer tror jeg..

 

Men igjen, tusen takk..