Typen på fest, jeg er alene hjemme...

[-Mariposa-]

Jeg var en tur innom festen jeg og (det er rett borti høgget her), men det var så mye folk og så mye mennesker at jeg ble litt klaustrofobisk og gikk hjem. var ute i går så er nok litt fyllesjuk i dag ja:)

Da jeg gikk spurte jeg sambo om når han kom hjem og så sier han "før 6 en gang". Og så ble jeg sånn småsur og syntes det var for lenge og så blir han sint og sier han trenger albuerom og at han vil ut med gutta osv. Jeg skjønner ham jo godt, vi trenger ikke sitte oppå hverandre. Jeg bare synes 6 om morran er veldig lenge til.

I oktober så skjedde det en "episode" som gjør at jeg har litt problemer med å stole på ham. Det går framover og jeg er vel ikke redd for at han skal gjøre noe kjipt, men det sitter inni meg for det. Han skjønner det, men er vel litt lei av at jeg tar det opp hver gang han skal ut *sukk*

jeg skulle ønske jeg bare kunne smile og være glad og si "ha det gøy på byen" og så gå hjem og legge meg og sove. Men jeg får 100% sikkert ikke sove før han kommer hjem og det veit han jo.

Så nå sitter jeg her og bimmer og surfer og prøver veldig hardt å legge de vonde følelsene bort og IKKE være sint når han kommer hjem om mange timer.

 

Noen andre som er våkne?

[Gjest]

Hei!

 

Jeg er også våken... skal ikke legge meg på en riktig god stund.. sitter og bimmer jeg også. Ikke lenge siden jeg lagde meg lørdagsmiddag heller. I tillegg har jeg rettet prøvene i en klasse (de hadde prøve i går). En klasse gjenstår; det får jeg ta i morgen, ka ikke være helt lost heller hehe...

 

Sambo er på byen, vel.. han skulle egentlig ut med gutta for å ha det hygg: spise på peppes, vorse først etc. Vi sov ganske lenge i ettermiddag, så det ble litt i seneste laget synes han å gå ut. Jeg måtte dermed løpe til butikken for å rekke den, og han møtte meg. Han bestemte seg for å kjøre i kveld i stedet. jeg ble litt irritert, for han hadde jo gledet seg til å drikke litt... Vel... han kommer nok ikke hjem på en stund enda, og ender nok med å kjøre alle sine kamerater hjem fra byen.

 

Kjedelig at dere hadde en episode som gjør at du ikke er helt trygg på han. Kanskje han burde roe deg ned og si at han ikke har tenkt til å gjøre noe dumt, kanskje sende deg et par sms i løpet av kvelden, spørre om ikke du vil møte ham på vei hjem fra byen eller noe? Kanskje gå ut sammen? Dere bor begge i sentrum, eller?

 

Synes før seks er altfor sent! Sambo kom hjem halv fem en gang, det synes jeg var meget sent! Passelig tidspunkt må vel være senest å gå fra byen klokken 3 når alt stenger!

 

Stor klem fra meg til deg!

[AwholeNewWorld]

Jeg er her enda jeg og :=) Gjør som dere, bimmer litt!

 

Jeg syns og 6 var sent! Sist gang mannen min var ute, kom han ikke hjem før rundt 8 tiden på morgen, jeg fant han sovende på sofa`n. Da var han full, gitt! Han hadde ihvertfall vett til å ikke komme i sengen :=)

 

Hvordan går det ellers da, jenter?

[-Mariposa-]

Han ringte akkurat. Hadde drukket mye vin og whiskey. Det er jo bra han sosialiserer seg da. Vi flytta hit for 1,5 år sida og jeg som går på skole har mye lettere enn ham som jobber å få seg venner. Noe med studiemiljøet vs jobbmiljøet tror jeg.

Uansett så hørtes han heldigvis ikke så veldig full ut. Han hadde ikke bestemt seg om han skulle gå ut eller ikke, men kommer hjem før 4 sa han nå

Og så var han blitt bedt på whiskey og pokerkveld med noen gutter. Det høres jo i alle fall veldig guttete ut, heh.

 

ellers går det i alle fall ikke framover med noen planer. babyer prater jeg ikke om for da blir han helt rar. Tok bryllupstemaet i fylla i går *huff* Ser ikke lyst ut på den kanten heller nei...

 

*sukk*

[AwholeNewWorld]

Hehe, godt han kommer før 6 da :=)

 

Har dere bryllupsplaner? Så morro! Bryllup er morro :=)

 

Jeg ligger hjemme og er drit forkjølet, jeg. Bare klaging, så jeg er glad at mannen min ikke er hjemme. Han er i utlandet med jobben. Vi skal prate litt mer om barn i morgen, vi. Så da er det bare å krysse fingrene for at det går rett vei. Vi er vel mer eller mindre enige nå, men frykten for å miste igjen gjør oss redde.

 

For å si det sånn, etter vi mistet, så sa mannen min at han ikke ville prøve på laaaaaaang tid, men nå allerede etter 6 uker, så er han villig. Så det kan skje at guttene bruker litt mindre tid enn vi tror :=)

 

 

[-Mariposa-]

Bryllupsplaner? haha:) Nei, langt derifra. Jeg føler meg så utrolig klar for å bli en familie, han og jeg (og etter hver en liten en), men han er så langt fra klar at jeg ikke klarer å se noe lys i tunnellen. Men jeg prøver å være forståelsesfull og la ham gjøre sine egne ting og kanskje han en dag kommer hjem og er klar. Men jeg må innrømme at jeg får litt vondt inni meg når folk snakker om barn og bryllup. Jeg får en følelse av at det aldri kommer til å skje... Men jeg får vel bare tro at han kommer til å bruke kortere tid enn han selv tror.

[AwholeNewWorld]

Hehe, jeg trodde kanskje dere hadde planer jeg :=)

 

Guttene våre er litt anerledes enn oss på sånne ting gitt. Som barn, bryllup. På den andre siden, hva skulle vi gjort uten de?

 

Har dere snakket om barn / bryllup lenge da?

 

 

[-Mariposa-]

Vi har snakket litt løst om det, men hver gang jeg føler jeg kommer noe sted så benekter han at det var det han mente og så er vi tilbake der vi starta. Vi mener vel egentlig begge at vi det er fint å være gift før man får barn, men ikke nødvendigvis. Da vi snakket om dette for kanskje et år siden fikk jeg inntrykk av at han ville gifte seg eller i alle fall forlove seg innen noen år. Men nå bare backer han helt unna og sier "ja da, en dag". Jeg spør "hvor lenge da? 5 år? 10 år?" men han vil ikke svare og bare er unnvikende.

Han virker ofte veldig usikker på forholdet og da blir jeg også usikker. Og når jeg er usikker så blir jeg kranglete og da blir han bare mer usikker. Så det er en dårlig sirkel. Jeg får litt noia innimellom for jeg føler at vi står på stedet hvil og ikke kommer noen vei med noen ting.

 

*argh*

[AwholeNewWorld]

Det er ikk bra om du blir usikker på forholdet deres. Er det ting han sier som får deg til å tenke sånn? Vet han at du tenker sånn når han sier de tingene?

 

Jeg hadde nemlig en lignende case med min mann, hvor jeg fortalte han at når han svarte sånn, så ble jeg litt usikker på forholdet vårt. Ikke mye, men litt usikker. Nok usikker til at det plaget meg ihvertfall. Etter jeg tok det opp med han, så har det ikke vært noe problem.

Mitt råd til deg, er bare å fortelle samboeren din hvordan du føler det. Det er ikke noe god følelse å gå rundt å være usikker på forholdet sitt.

 

Har dere vært sammen lenge da?

 

Trøsteklem til deg :=)

[-Mariposa-]

Det er HAN som sier han er usikker. at vi ikke kjenner hverandre godt nok og sånne ting. Vi har hatt en del episoder på begge kanter der vi begge går rundt er sinte eller usikre på hverandre uten å fortelle det før begeret renner over. Vi har prata mye om det og jeg føler vi har kommet mye nærmere hverandre det siste halve året. Vi har vært sammen i 2,5 år. Han veit at jeg blir usikker når han sier han er så usikker. Jeg vil jo bare at vi skal være sammen, men jeg trenger et "tegn" fra ham på at jeg er med i framtiden hans. Men han liker ikke å planlegge, han lever i nuet. Så når jeg spør hva han ser om 5 år så ser han bare sånne ting som jobb, hus, penger osv. Jeg tror ikke han tillater seg selv å være "voksen" nok til å tenke på ekteskap og barn. Han er jo "bare" 24...

[AwholeNewWorld]

Hm... Vet ikke helt hva jeg skal si.

Mannen min var litt på samme måte som din. Han likte ikke å planlegge, mens jeg er helt motsatt, planlegger alt mulig. Han slet og med å se for seg lengre en et par år fremover. Nå er det endret. For vår del så tror jeg han endret tankegang veldig mye da vi var gravide. For da MÅTTE han bare begynne å planlegge, om du forstår.

 

Jeg forstår godt at du leter etter "tegn" fra han, det gjør vi alle sammen. Enten vi gjør det bevist eller ubevist. Vi vil jo alle være helt, helt sikre på at vi har funnet Drømmemannen. Ikke sant?

 

Er dere flinke til å snakke sammen generelt? Sånn at det ikke er mange andre ting som topper seg på toppen av dette? Nei, det er virkelig ikke lett.

 

Vi jenter og gutter takler ting veldig forskjellig når det gjelder sånne ting. Merkelig det. Men sånn er nå verden!